Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Sunn idrett: Barn og unge sliter med spiseforstyrrelser under koronapandemien

vibecke2.jpg
Vibecke Sørensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Under koronapandemien har antall henvendelser til den anonyme chattetjenesten til Sunn idrett økt med 67 prosent. Isolasjon og ensomhet gjør at ungdom som allerede sliter, nå har det verre. Dessverre ber myndighetene idretten selv fikse problemet – med interne midler som knapt finnes etter snart ett år med pandemi.

 

Sunn idrett avdekker det samme som hjelpetjenestene: Barn og unge sliter tungt under koronapandemien. For Sunn idrett sin del ser man en drastisk økning i antall barn og unge som tar kontakt med bekymringer rundt mat, kropp, trening og utfordringer med spiseforstyrrelser.

Og Sunn idrett er ikke alene om å oppleve dette. Også Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og andre hjelpetelefoner opplever en økning i antall henvendelser knyttet til spiseforstyrrelser under koronapandemien.

Fiks det selv
I dag ber myndighetene idretten om å bruke interne midler til å fikse problemet med spiseforstyrrelser. Men i Norges idrettsforbund er det kun to personer som jobber med å spre kunnskap om idrettsernæring og fremme sunne idrettsmiljøer med gode holdninger og verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon – samt forebygge spiseforstyrrelser. Forventer myndighetene at disse to menneskene skal ta hånd om problemet alene? Et problem som primært ikke er et idrettsproblem, men et samfunnsproblem?

Idretten er en viktig arena for å nå ut til en stor del av ungdommen og deres foreldre, trenere og støttespillere. Siden 2020 har Sunn idrett vært et satsningsområde i Idrettsforbundet for å gjøre nettopp dette. Men alle barn og unge som har eller står i fare for å få spiseforstyrrelser, utgjør et stadig større samfunnsproblem – et samfunnsproblem som er mye større enn at det kan løses med våre begrensede midler alene.

Krever ytterligere økonomiske ressurser
Derfor blir det for enkelt å peke på at idrettsorganisasjonen står fritt til å prioritere egne penger over spillemidlene. Dersom myndighetene mener at arbeidet med psykiske lidelser som konsekvens av koronapandemien er viktig, og dersom arbeidet mot spiseforstyrrelser er viktig, må det gjenspeiles i ytterligere økonomiske ressurser.

For manglende ressurser til dette viktige arbeidet rammer de mest sårbare – det rammer ungdommen vår.  

Sunn idrett sitter på kompetanse, kommunikasjonskanaler og ikke minst viljen til samarbeid, som kan henvise de som tar kontakt over til riktig oppfølging og behandling. Men med dagens ressurser har Sunn idrett hverken kapasitet til å ta hånd om alle henvendelsene som kommer inn, eller å gjøre tilbudet synlig og tilgjengelig for alle som trenger det.

Det er synd, for Sunn idrett kan gjøre mer. Sunn idrett kan bli bedre, sterkere og flinkere til å nå ut til ungdom, foreldre og trenere. De kan fremme sunne idrettsmiljøer og hjelpe de som trenger det. Vi vil svært gjerne prioritere dette viktige arbeidet sammen med myndighetene, og da med nye øremerkede midler.

Kronikken er publisert i Dagbladet.