Logoen til Norges idrettsforbund

Statsbudsjettet 2022: Full dekning av momskompensasjon for første gang i historien?

Statsbudsjettet for 2022 er i hovedtrekk positiv lesing for norsk idrett. Regjeringen bevilger 1,75 milliarder kroner til kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms. Selv om dette er en nedgang fra i fjor, vil beløpet trolig gi idretten og frivilligheten full momskompensasjon fordi pandemien dessverre har resultert i redusert aktivitet.

Regjeringen styrker også tiltak mot utenforskap og har trappet opp tilskuddet til fritidskortordningen. I tillegg bevilger regjeringen ekstra midler over statsbudsjettet for å styrke arbeidet med mangfolds- og inkluderingstiltak i norsk idrett og øvrig frivillighet.

1,75 milliarder til kompensasjonsordning for vare- og tjenestemoms
For 2022 bevilges en total ramme på 1,75 milliarder kroner til kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms, en nedgang på 50 millioner kroner fra fjor. Regjeringen foreslår også å bevilge 299 millioner kroner i merverdiavgiftskompensasjon for idrettslag som bygger egne idrettsanlegg. Dette er tilsvarende beløp som i 2021. De siste årene har idrettslagene som bygger idrettsanlegg, fått full kompensasjon i revidert budsjett.

 – Vi noterer oss tallene og antar at foreslått bevilgning til kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms og bygging av idrettsanlegg gir full momskompensasjon. Samtidig er det verdt å merke seg at et lavere tilskudd til kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms viser at aktivitetsnivået generelt i norsk idrett og frivilligheten for øvrig har gått ned inneværende år. Dette er bekymringsfullt og skyldes naturligvis i all hovedsak koronapandemien, sier idrettspresident Berit Kjøll.

– Norsk idrett har hatt rettighetsfestet full momskompensasjon som en av sine viktigste fanesaker. Tilskuddet til kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms og til bygging av idrettsanlegg ser ut til å gi 100 prosent dekning og er derfor et viktig steg i riktig retning på veien mot full rettighetsfestet momskompensasjon – og som vi forventer at den nye regjeringen vil innfri, og som det allerede er gitt tydelige signaler om, fortsetter Kjøll.

Økonomi som barriere
Regjeringens viktigste satsing for å få alle barn med i organiserte fritidsaktiviteter er fritidskortet. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 405 millioner kroner til et fritidskort for barn fra 6 til fylte 18 år, en økning fra 180 millioner i 2021.

– Vi ser fortsatt en tydelig opptrappingsplan fra regjeringen til denne ordningen, som skal bidra til å redusere økonomiske barrierer for deltakelse i idrett og øvrig frivillighet for barn og unge. Det er vi glade for. Dersom ny regjering ikke ønsker å opprettholde ordningen, er det avgjørende at midlene går til tilsvarende formål, sier Kjøll.

50 millioner kroner til mangfolds- og inkluderingstiltak
Regjeringen bevilger 26 millioner kroner til mangfolds- og inkluderingstiltak innen idrett og fysisk aktivitet. I tillegg bevilges 24 millioner kroner over spillemidlene til samme formål.

– Det er svært positivt at regjeringen bevilger friske midler over statsbudsjettet for å styrke den søknadsbaserte ordningen til mangfolds- og inkluderingsarbeidet i norsk idrett, som også er gjengitt i den allerede fremlagte idrettsstrategien. Dette er et svært viktig satsingsområde for oss, ikke minst sett i lys av langtidskonsekvensene av pandemien. Regjeringen viser gjennom dette tilskuddet at de tar utfordringen på alvor, sier Kjøll.

Mindre penger til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år med funksjonsnedsettelser
Posten til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år har fått en bevilgning på 55,1 millioner kroner. Dette er en betydelig nedgang på 34,2 prosent fra i fjor (83,7 millioner).  

– Dette er skuffende lesning. Dersom man ønsker å styrke mangfolds- og inkluderingsarbeidet i norsk idrett, er dette en ordning som må styrkes – ikke svekkes. Normalt brukes også midlene opp lenge før kalenderåret er omme. I tillegg legges det opp til økt egenandel i årets budsjett. Mennesker med funksjonsnedsettelser må gis de samme forutsetninger for å kunne være fysisk aktive som resten av befolkningen. Tilskuddet for 2022 er dessverre derfor altfor lavt til å dekke det faktiske behovet. Dette er ikke godt nok, sier idrettspresidenten.

20 millioner til Frivillighetens år
Regjeringen bevilger 8 millioner kroner over statsbudsjettet til feiring av frivillighetsåret 2022. I tillegg er det lagt opp til en tildeling på 12 millioner kroner fra spillemiddeloverskuddet til Norsk Tipping AS til formålet.

– Det norske samfunnet er bygd opp rundt frivillighet. Bare i norsk idrett legges det ned om lag 34 000 årsverk i frivillig arbeid i et normalår. Det betydelige frafallet av frivillige under koronapandemien representerer derfor en betydelig samfunnsutfordring. Derfor er det positivt at det settes av midler slik at Frivillighetens år kan være med på å bidra til å få de frivillige tilbake, både til idretten og andre frivillige sektorer, sier Kjøll.

Tilskudd til idrettsarrangement
Regjeringen fortsetter å gi tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge og bevilger 30,5 millioner kroner til formålet. Beløpet inkluderer blant annet 2,5 millioner kroner i tilskudd til World Cup Triathlon i Bergen i 2022.

– Vi er godt fornøyde med at regjeringen ser verdien av internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Dette er viktig for å opprettholde arrangementskompetansen i idretten. Tilskuddet til World Cup Triathlon i Bergen er i så måte ekstra kjærkomment, avslutter Berit Kjøll.