Fra venstre: Vibecke Sørensen, 1. visepresident i Norges idrettsforbund , Katja Smith Ødegaard, rådgiver i Sunn idrett, og Kristin Lundanes Jonvik, rådgiver i Sunn idrett. Foto: Norges idrettsforbund
Fra venstre: Vibecke Sørensen, 1. visepresident i Norges idrettsforbund , Katja Smith Ødegaard, rådgiver i Sunn idrett, og Kristin Lundanes Jonvik, rådgiver i Sunn idrett. Foto: Norges idrettsforbund

Spiseforstyrrelser: Idretten kan være en del av løsningen!

Gjennom idretten kan spiseforstyrrelser fanges opp og forebygges, og vi vet at våre tiltak fungerer.

Kjære idrettsforeldre, trenere og støtteapparat

Spiseforstyrrelser er et problem i idretten, og vi er glade for at debatten omkring dette nå er kommet. Spiseforstyrrelser er alvorlig – både for den som rammes og ikke minst for familie og andre rundt. Det ropes på åpenhet, samtidig som mange opplever at det er vanskelig å snakke om mat, kropp, helse og prestasjon på en god måte.

Den siste tiden har Norges idrettsforbund fått kritikk for manglende effektmålinger av våre tiltak. Sunn idrett, som ble en del av Norges idrettsforbund 1.1.2020, jobber med forskningsbaserte forebyggende tiltak for hele idretten, og måler både rekkevidde og hvor godt vi når ut med tiltakene. Dette inkluderer blant annet tilbakemelding fra trenere, foreldre og utøvere på våre formidlingstiltak og prosessevaluering av våre verktøy som benyttes i opplæringsøyemed.

Sunn idretts forebyggende tiltak fungerer
Millioner brukt til forskning knyttet til effektfulle forebyggende tiltak er derfor ikke bortkastet, slik førsteamanuensis Marianne Martinsen ved Høgskolen i Innlandet har hevdet i et VG-intervju 29. oktober – snarere tvert imot. Samtidig er det viktig å understreke at programmer av typen som Martinsen viser til både er ressurskrevende og først og fremst egnet for små grupper, og ikke for hele barne- og ungdomsidretten som er Sunn idretts primære nedslagsfelt.

Sunn idretts forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser har siden etableringen i 2008 gjort en forskjell for enkeltmennesker. Gjennom våre kurs, seminarer, arrangementer og øvrige informasjonstiltak vet vi at Sunn idrett har bidratt til økt kunnskap hos trenere som gjør at de ser utøveren som sliter og samtidig gir dem trygghet til å ta den vanskelige samtalen som de har tenkt på lenge. Vi vet også at vi har bidratt til å sette søkelys på matglede og tålmodighet både hos utøvere selv, men ikke minst hos voksne støttespillere rundt unge utøverne. Dette er noe av det viktigste Sunn idrett bidrar med. Vi jobber for at kunnskap når ut til trygge voksne som er tett på utøverne, og det er viktig at kunnskapen brukes for å følge opp utøvere som har utfordringer knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon. Sunn idrett gjør denne viktige jobben i samarbeid med særforbund og gjennom et stort nettverk av fagpersoner.

I 2019 nådde Sunn idrett fysisk ut til 20 000 ungdommer, deres foreldre og trenere gjennom egne arrangementer. Vi når i tillegg et stort antall mennesker gjennom digitale kanaler. 8. november arrangerer vi foreldrewebinar med over 3000 påmeldte. Vi når ut!

Ungdom utsettes for massivt kroppspress
At det er forskjeller mellom breddeidrett og toppidrett er åpenbart. Toppidrett handler om optimalisering av prestasjonsvariabler, og vektregulering er en del av flere idretters natur hos voksne utøvere. Breddeidrett skal være mestring, glede og samhold. Mens eliteutøvere ofte har et stort støtteapparat rundt seg har ungdomsutøvere et mindre profesjonelt apparat og mindre oppfølging. Uavhengig av prestasjonsnivå og tilrettelegging er det viktig at du som voksen vet at helse alltid skal gå foran prestasjon.

Ungdom utsettes for et massivt informasjonspress rundt mat, kropp og vekt fra flere hold. Derfor er det viktig at voksne har tilstrekkelig kunnskap om ernæring, helse og trening til at man kan støtte, veilede og utfordre denne informasjonen.

Må forstå kroppens utvikling i ungdomsårene
Ungdom er i en sårbar fase både fysisk og mentalt. Kroppen skal utvikle seg og vokse. Ungdom kan oppleve at de ikke presterer på samme nivå som de gjorde tidligere. Her er det viktig at både unge utøvere, foreldre og trenere har kunnskap om kroppens utvikling for å kunne støtte og veilede gjennom denne utviklingsfasen. Vi anerkjenner den pedagogiske utfordringen det er å formidle til unge jenter og gutter at de må være tålmodige med kropp og trening. Det er lett å skjønne at ungdom er utålmodige, men de voksne må være motvekten. Ungdom sammenligner seg med andre og er sårbare for kommentarer. Vi anbefaler at voksne dreier fokuset bort både fra positive og negative kommentarer om kroppen.

Ungdom trenger både foreldre og trenere som setter gode rammer, som ser utøverne for den personen de er, og som kan støtte ungdom i en sårbar fase der idretten og ambisjonene ofte blir altoppslukende. Vi trenger også flere voksne som vet hvilke tegn man kan se etter og som kan ta den vanskelige samtalen eller søker hjelp hos dem som er tryggere på å håndtere en bekymring.

Vi vet at vi fyller et behov, men ønsker også å gjøre mer – mer relevant og kvalitetssikret informasjon, mer formidling av kunnskap, mer rådgivning om hvordan man snakker med en utøver man er bekymret for, mer kommunikasjon i ungdommens kanaler. Derfor søker vi stadig bedre og flere måter å nå ut til mange. Gjennom idrett, skoler og familien kan og vil vi nå enda flere.

Spiseforstyrrelser er et problem i idretten, men er også et problem som er større enn idretten. Vi prioriterer ressurser og midler til vårt arbeid, men med økte ressurser og tettere samarbeid med helsemyndighetene kunne vi gjort en enda bedre jobb. Gjennom idretten kan spiseforstyrrelser også fanges opp og forebygges, og vi vet at våre tiltak fungerer.

Kronikken ble publisert i VG 4. november.