Stortingsvalget er over, det norske samfunnet er nylig gjenåpnet, og en ny regjering er nært forestående.
– Det aller viktigste for norsk idrett akkurat nå er at regjeringen og myndighetene anerkjenner at effektene av pandemien ikke er avklart, selv om Norge nå har gjenåpnet samfunnet. Norsk idrett frykter konsekvensene etter 18 måneder med restriksjoner for den organiserte idretten, spesielt knyttet til frafall for medlemmer og frivillige, sier idrettspresident Berit Kjøll og legger til:
– Idretten er en viktig møteplass i lokalsamfunnene og det trengs derfor et krafttak for å få den fysiske aktiviteten i gang igjen for hele samfunnet, sier Kjøll.
Norges idrettsforbund har oppsummert sine forventninger til den nye regjeringen i følgende ti hovedområder:
1. Full rettighetsfestet momskompensasjon.
Ved å innfri sine valgløfter, vedtar regjeringen full momskompensasjon for varer og tjenester, og for idrettslag som bygger egne anlegg i statsbudsjettet for 2022. For å gjøre hverdagene mer forutsigbare for idrettslagene, fattes det politiske vedtak om å gjøre momskompensasjonen rettighetsfestet.
2. Styrke anleggsfinansieringen ved å innhente etterslepet.
Anlegg er selve forutsetningen for idrett og fysisk aktivitet. Over tid har etterslepet i finansiering av idrettsanlegg økt, og er i dag på anslagsvis 4,5 milliarder kroner. Dette etterslepet må reduseres betraktelig fremover slik at flere anlegg kan realiseres, og for at idrettslag og kommuner skal slippe å stå for mellomfinansiering av anlegg i påvente av midler. Idrettsforbundet mener det er behov for at det avsettes i størrelsesorden 1 milliard kroner årlig til dette formålet i kommende stortingsperiode dersom hele etterslepet skal hentes inn.
3. Etablere forutsigbare ordninger som gjør at alle kan delta.
Regjeringen ser at idretten allerede inkluderer barn som ikke har råd til å være med i idretten. For å møte strukturelle barrierer for idrettsdeltakelse må det imidlertid etableres forutsigbare ordninger som uten stigma treffer og støtter målgruppen som opplever økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Norsk idrett har stilt seg bak pilotprosjektet med fritidskortordningen og ønsker en videre dialog rundt fritidserklæringen.
4. Anerkjennelse av idrettens rolle og betydning i samfunnet.
Idrett bør omtales i regjeringserklæringen som en anerkjennelse av idrettens betydning i samfunnet og hvor idrettens selvstendige rolle må understrekes og ivaretas. Gjennom en aktiv idrettspolitikk, forstår regjeringen dagens behov og de langsiktige utfordringene for idretten.
5. Forenkle frivillige organisasjoner rapportering til det offentlige.
Norges idrettsforbund ber regjeringen, som en del av en forenklingsreform for frivillig sektor, å sørge for at frivillige organisasjoners rapportering til det offentlige kan bli vesentlig enklere og mer ubyråkratisk.
6. Toppidrettens rammevilkår styrkes.
Toppidrett er et nasjonalt anliggende og idretten forventer at regjeringen styrker stipendordningen for toppidrettsutøvere, og økonomisk støtte til realiseringen av et nytt toppidrettssenter, samt gjøre det enklere å kombinere toppidrett og utdanning.
7. Anerkjennelse av idrettens betydning som mangfolds- og inkluderingsarena.
Regjeringen anerkjenner, gjennom politiske prioriteringer, idrettens betydning som mangfolds- og inkluderingsarena, og som sterk bidragsyter i å skape gode oppvekstsvilkår og gode lokalsamfunn.
8. Dagens pengespillmodell opprettholdes.
Regjeringen hegner om den norske pengespillmodellen og anerkjenner at dagens modell styrker forutsetningene for et forebyggende arbeid mot spillavhengighet.
9. Ny idrettsmelding legges frem i 2022.
NIF ber om at regjeringen gjenopptar arbeidet med en ny stortingsmelding om idrett, med mål om fremleggelse i løpet av 2022. NIF vil gjerne bidra i arbeidet. Idrettsmeldingen er viktig for å sikre en helhetlig og langsiktig idrettspolitikk.
10. Kompensasjonsordningene videreføres i 2022 ved behov.
Dagens tilskuddsordninger for frivillighet og idrett som følge av covid-19 forlenges så lenge det er behov for det.