Tore Øvrebø snakket til Ledersamlingen på Gardermoen fredag 15. oktober. Foto: Geir Owe Fredheim
Tore Øvrebø snakket til Ledersamlingen på Gardermoen fredag 15. oktober. Foto: Geir Owe Fredheim

Hvordan skal vi bli verdens beste idrettsorganisasjon?

Norges idrettsforbund har satt seg et hårete mål om å bli «verdens beste idrettsorganisasjon». Inspirasjonen til å lykkes i dette arbeidet skal blant annet hentes fra norsk toppidrett – som langt på vei har funnet nøkkelen til suksess for sin egen del.

Under ledersamlingen på Gardermoen snakket toppidrettssjef Tore Øvrebø om hvordan norsk idrett på organisasjonsnivå kan lære av toppidretten for selv å bli best i klassen. Deling på tvers, stadig utvikling og evne til å prioritere er suksessfaktorer han trekker frem.

- Det er betydelig vanskeligere å måle det å skulle bli «verdens beste idrettsorganisasjon» enn å måle antall medaljer i EM, VM og OL og Paralympics. Men jeg opplever denne målsettingen mer som en slags driver, eller inspirasjon til å ønske noe, enn at det er så lett å si at man har kommet i mål eller ei, sier Tore Øvrebø.

Han mener det er på sin plass at idrettsorganisasjonen ønsker å bli bedre, ikke minst for å legge bedre til rette for alle medlemmene i norsk idrett – enten det er for at medlemmene skal oppleve idrettsglede eller lykkes med toppidrettssatsingen.

- Jeg synes de som begynner med idrett fortjener en veldig god organisasjon. Vi må sørge for å være på tå hev og organisere oss på aller beste måte, etter aller beste evne. Det er en etisk forpliktelse som hviler på oss alle.

Det motsatte – nemlig dårlig organisering – vil slå uheldig ut. 

- Det er utøvere og treningsmiljøer som leverer topp innsats hver eneste dag. De jobber virkelig hardt for å bli gode. Men så hender det at de organisasjonsleddene de er avhengig av er dårligere organisert enn kvaliteten på treningen. Da blir sluttsummen dårligere enn det treningsinnsatsen skulle tilsi, og det kan vi ikke være bekjent av, sier Øvrebø, som spesielt trekker frem Skytterforbundet som eksempel på særforbund som har gått fra ok organisering til meget god organisering.

- Skytterforbundet har gjennomgått endringer organisatorisk, som også har vært smertefulle. Men som resultat av disse endringene fikk Skytterforbundet mange topp åtte-plasseringer og hele tre fjerdeplasser i OL i Tokyo. Det er et løft som savner sidestykke i norsk idrett, sier Øvrebø.

Utvikling – hver dag
Øvrebø tror også «Olympiatoppens utviklingsmodell», som ble etablert for over 30 år siden og selvsagt modernisert siden da, fortsatt er aktuell og overførbar til resten av organisasjonen den dag i dag.

- Utvikling av prestasjonskultur er det eneste varige konkurransefortrinnet som finnes i idrett, kultur og næringsliv. Det å være i stadig utvikling er viktig. Det å vinne i dag og tro at det er godt nok for i morgen er å ta feil, sier Øvrebø og fortsetter:

- Det er rett og slett en krevende visjon å lede og trene best i verden. Men vi har klart det glimtvis. Vi har også i ulike øyeblikk klart å holde på dette nivået over tid. Du må faktisk lede og trene best i verden i din idrett dersom du skal vinne gull i OL eller i Paralympics, og det er nesten her lista må ligge dersom du skal ha troverdighet.

Deling på tvers
Deling på tvers er en annen suksessfaktor han trekker frem.

- Læring og deling på tvers er gullet vårt – i hvert fall i toppidretten. Nå har Olympiatoppen holdt på i over 30 år, og grunnideen om at man må møtes, lære av hverandre og utfordre hverandre er vår store styrke. Vi har virkemidlene og vi har forståelsen som kan hjelpe oss i å bli utrolig gode i idretter hvor konkurransepresset fra resten av verden er på det aller høyeste nivået.

- Jeg mener det bare er å suge tak i andre idretter som har vært gjennom positive eller utfordrende ting og hente ut den kunnskapen og kompetansen som ligger i det kollektivet vi faktisk utgjør. Det finnes ikke et tak på hvor mye læring det kan være, mener Øvrebø.

Toppidrettssjefen mener også Norge som nasjon har en enorm fordel.

- Ikke minst har vi en befolkning som gjør det mulig for at vi skal lykkes. 93 prosent av alle barn og unge har vært innom idretten. Tenk dere at vi har en talentpool som består av nesten hele befolkningen.

Han peker på at norsk idrett er mangfoldig organisert – akkurat slik toppidretten også er.

- Det finnes ikke én landslagsmodell. De kommer i mange former og det er nettopp det som er en av styrkene til den norske toppidretten – at vi klarer å forholde oss til mange måter å organisere den på. Det som er det viktigste kriteriet for oss er at det er en samforståelse mellom Olympiatoppen og særforbundene når vi skal løfte de aller beste utøverne.

Evne til å prioritere
Toppidrettssjefen løfter også frem viktigheten av at fokuset må ligge på norsk idretts medlemmer.

- Vi må aldri glemme at vi er en medlemsorganisasjon. Det er medlemmene vi jobber for og skal gjøre livet enklere for og gladere for. Idrettsglede for alle er den store visjonen som vi alle deler. Alle som har lyst til å bli en del av norsk idrett blir automatisk en del av denne visjonen, mener han.

Like viktig er at idrettsorganisasjonen må bli flinkere til å prioritere.

- Det er mye vi kan drive på med, og det er mange måter vi kan anvende ressursene på. Jeg mener at vi som medlemsorganisasjon må bli enda tydeligere på hva vi skal være for medlemmene våre, også får vi heller prioritere etter at vi har blitt enige om det, sier Øvrebø som avsluttet sitt innlegg med en reell utfordring til alle i norsk idrett.

- Jeg opplever at vi i perioder blir fryktelig lett utfordret fra utsiden – til tross for at vi er en medlemsorganisasjon, noe som fører til at vi bli utydelige i prioriteringene våre. Det vi må spørre oss om er hvilke knagger skal norsk idrett drives etter slik at det er lett å forstå både hvem vi er og hva vi vil?