Idrettsstyret har satt arbeidet for en styrket kjønnsbalanse høyt på dagsorden og vi ønsker fortgang i arbeidet, sier kronikkforfatterne Berit Kjøll og Elisabeth Faret. Foto: Eirik Førde
Idrettsstyret har satt arbeidet for en styrket kjønnsbalanse høyt på dagsorden og vi ønsker fortgang i arbeidet, sier kronikkforfatterne Berit Kjøll og Elisabeth Faret. Foto: Eirik Førde

Det gjøres mye godt arbeid for å styrke kjønnsbalansen i norsk idrett

Proffbokser Cecilie Brækhus hevder NIF og norsk idrett «ikke gjør noe» for å styrke kjønnsbalansen i norsk idrett. Påstanden er kunnskapsløs.

Arbeidet for økt kjønnsbalanse i norsk idrett har vært pågående i flere år, men vi erkjenner at utviklingen har gått for sakte. Derfor har idrettsstyret adressert denne utfordringen, satt den høyt på dagsorden og vi ønsker fortgang i arbeidet.

Tiltak for økt kjønnsbalanse må bero på fakta

I en stadig mer tabloid mediehverdag er det likevel merkverdig hvordan kontroversielle og klikkvennlige påstander ukritisk blir publisert og kommentert, uten at det stilles noen som helst krav til faktagrunnlaget. Et grelt eksempel er uttalelsene fra Cecilia Brækhus når hun nylig hevdet i Dagsnytt 18 at NIF og «gutteklubben» der, «ikke gjør noe».

Norges idrettsforbund er veldig glade for å kunne samarbeide med verdiprosjektet «like muligheter» og mange andre aktører, både kommersielle og ideelle som kan forsterke det arbeidet vi allerede gjør for å sikre en bedre kjønnsbalanse i idretten. Med et felles fokus fra flere aktører er vi trygge på at dette arbeidet vil gi konkrete resultater.

Vi ønsker likevel kunnskapsbasert fakta på bordet slik at vi kan iverksette målrettede tiltak i dette viktige arbeidet. Derfor støtter vi blant annet forskning på kulturen i ledelsen av idretten relatert til kjønn og makt, et doktorgradsprosjekt ved Norges Idrettshøgskole som ferdigstilles til neste år. Den vil gi oss verdifull innsikt i det videre arbeidet.

Flere stimuleringstiltak i gang

Det jobbes systematisk med stimuleringstiltak for kvinner i til sammen 30 ulike prosjekter i særforbund og idrettskretser.

En ressursgruppe bestående av både mannlige og kvinnelige ledere fra næringsliv, særforbund og idrettskretser har kommet med forslag til konkrete tiltak som det nå arbeides med. Blant annet skal hvert organisasjonsledd sette seg klare mål og delmål om kjønnsbalanse og kvinnelige ledere som de løpende vil bli målt på. De skal ha fokus på rekrutteringsstrategi og de skal videreføre programmer og møteplasser som har kjønnsbalanse på dagsorden.

Alle de 55 særforbundene i Norges idrettsforbund har ansvar for å utvikle aktiviteter med like rammebetingelser for alle. Det er derfor gledelig å se at stadig flere særforbund er oppmerksomme på denne ubalansen, setter i verk tiltak og oppnår gode resultater.

Valgkomiteene har en jobb å gjøre

Samtidig vil vi påminne om at våre fremste tillitsvalgte følger demokratiske valgprosesser og spilleregler. Her er det helt andre virkemidler som må tas i bruk for å få flere kvinnelige ledere blant våre tillitsvalgte enn ved rekruttering av administrative ledere. Her må vi tydeliggjøre valgkomiteenes ansvar for å tenke helhetlig og mangfold når de setter sammen et styre.

Brækhus sitt fokus på «Gutteklubben» i NIF består faktisk av ca 37 000 frivillige årsverk, både menn og kvinner, som bruker enormt med tid på å legge til rette for idrettsglede for alle. Vi beklager sterkt at deres arbeid ikke blir mer verdsatt.

Positiv til incentivordninger

Flere har påpekt et behov for å knytte incentivordninger til oppnådde mål for økt kjønnsbalanse i norsk idrett. Dette er vi positive til og slike tiltak vil utredes i det videre arbeidet, og i tett dialog med myndighetene som setter sine mål for de statlige tilskuddene.

Målet om å styrke kjønnsbalansen i norsk idrett er et langsiktig og kontinuerlig arbeid hvor vi ønsker mange aktører velkommen til å bidra. Samtidig er det veldig viktig at vi ikke glemmer alle de kvinner og menn som i dag legger ned en enorm innsats for hele norsk idrett.