Idrettsstyremedlem Marco Elsafadi (til venstre), idrettspresident Berit Kjøll, leder i Vestland idrettskrets Nils R. Sandal og idrettsstyremedlem Sara Stokken Rott på besøk i Åsane Arena. Foto: Janne Landås
Idrettsstyremedlem Marco Elsafadi (til venstre), idrettspresident Berit Kjøll, leder i Vestland idrettskrets Nils R. Sandal og idrettsstyremedlem Sara Stokken Rott på besøk i Åsane Arena. Foto: Janne Landås

Åsane Arena – et praktanlegg for idrett og fellesskap

Når Åsane Arena snart står helt ferdig, er det idrettsarealer på over 32 000 kvadratmeter med seks idrettshaller og et fotballstadion. På vanlige dager vil 2000 mennesker være innom anlegget, som også vil bli brukt av omtrent 30 idrettslag fra nærmiljøet. I sannhet et idrettsanlegg for alle!

Hele Åsane Arena koster 700 millioner kroner, som Trond Mohn, Norges største private bidragsyter til utvikling av idrettsanlegg og idrett, har betalt. Han får refundert moms og spillemidler for henholdsvis 140 og 107 millioner. 

Kommunen bidrar med «alt utenom» idrettsflatene: rekkefølgekrav, parkering, gangveier, lys, vann/kloakk, sjuerbane i fotball, sandvolleyballbaner osv. Det har kostet kommunen 140 millioner kroner, det samme som momskompensasjonen. 

– Her fikk vi i praksis bevist hva et anlegg kan være for et lokalsamfunn, sier en imponert idrettspresident.

– Rundt et fellesareal og en kafeteria som er åpen alle ukens dager, har anlegget allerede vist seg å være mye mer enn et sted å trene. Under koronapandemien har idrettslagene som bruker anlegget, samarbeidet om kohortstørrelser og smittevern, barn og ungdom har fått prøve seg på tvers av idretter, og de som har tilhold i bygget på både dag- og kveldstid, har fått felles treffpunkter og møteplasser de ikke hadde tidligere, forklarer Kjøll.

Delegasjonen fra Norges idrettsforbund og Vestland idrettskrets fikk se Norges største turnhall og Norges største klatrehall over to etasjer. Begge stedene krydde det av aktivitet, og selv om turningen fortsatt sliter med ettervirkningene av å ha måttet stenge ned, hadde klatreklubben og håndballgruppa i Åsane opplevd både stor tilstrømming og økte aktivitetstall etter gjenåpningen nå.  Alle brukerne av hallen som vi møtte, så fram til at de kunne komme tilbake til idretten igjen slik de arbeidet tidligere.

Med et anlegg som Åsane Arena, der Tertnes håndball og Åsane fotball forberedte seg til nasjonalt toppnivå samtidig som det myldret av håndballspillere, klatrere og turnere, og mosjonister i alle aldre, var det enklere å se optimismen for fremtiden, enn pessimismen over konsekvensene av korona – heldigvis.

– Jeg ble enormt imponert og inspirert. Troen på at finansiering og bygging av anlegg er vår aller viktigste oppgave å få til, ble styrket. Vi skal fortsette enda bedre og hardere å trykke på politikere på alle nivå. En investering i idrettsanlegg, og med det i idretten, må være av de beste investeringer et samfunn kan gjøre. Det skal vi aldri slutte å kommunisere, sier Kjøll.

Artikkelen fortsetter under bildet. bergen 3.jpg

På lag med idretten
Tirsdag møtte idrettspresidenten Bergen kommune.

– Det var et usedvanlig positivt og givende møte. Kommunen er en foregangskommune på mange områder i samarbeidet mellom idretten og kommunale myndigheter, og vi møtte forståelse for både utfordringer og ønsker Norges idrettsforbund fremførte på vegne av hele idretten, sier idrettspresidenten.

Vestland idrettskrets med leder Nils R. Sandal og organisasjonssjef Knut Songve hadde lagt opp til et godt program – og til noe som ble et svært givende møte for idrettspresidenten og idrettsstyremedlemmene Marco Elsafadi og Sara Stokken Rott. De fikk møte ledelsen i kommunen med byrådsleder Roger Valhammer, byråd for idrett Endre M. Tvinnereim og kommunaldirektør Trine Samuelsberg.

I Bergen kommune råder gratisprinsippet for bruk av kommunale anlegg, det er en svært aktiv politikk for bygging av idrettsanlegg, og også for anlegg til fysak, eller egenorganisert aktivitet. I tillegg er kommunen både en god medspiller og en konstruktiv utfordrer for idretten i Bergen. De utfordrer idretten når det gjelder mangfold, integrering og tiltak mot seksuell trakassering og overgrep, men stiller også krav til idrettslag som skal få støtte, at de følger Idrettsforbundets barneidrettsrettigheter og bestemmelser om barneidrett. Byrådslederen var også svært tydelig på at støtte til toppidrett og til utvikling av toppidrett i Bergen var et prioritert område.

– Jeg opplevde at kommunen var helt på lag med idretten i det vi brakte til torgs. I tillegg til kommunens temaer til diskusjon, løftet vi opp både anleggsetterslepet, økonomi som barriere for idrettsdeltakelse, momskompensasjonsordningene og kanskje først og fremst gjenåpningen av idretten etter korona. Vi diskuterte også hvordan idretten både lokalt, regionalt og nasjonalt, enda bedre kunne samarbeide med Bergen kommune og kanskje andre aktører, om fellesprosjekter til gjensidig nytte, avslutter Kjøll.

bergen 2.jpgBerit Kjøll snakker med klatrere i Åsane Arena. Foto: Janne Landås