Norges idrettsforbund har gjennomført en landsomfattende kartlegging av de samlende konsekvensene av koronasituasjonen for norsk idrett. Den indikerer at idretten foreløpig har tapt 1,5 milliarder kroner. En konsekvens av krisen er at fire av ti idrettslag vurderer en varig reduksjon av aktivitetstilbudet. Innsikten er brukt som grunnlag for NIFs innspill til treffsikre støttetiltak i revidert nasjonalbudsjett.
Tallenes tale er klar fra en landsomfattende kartlegging av idrettens økonomiske tap i forbindelse med koronakrisen for månedene februar-juni 2020.
Basert på innrapporterte tall fra ca 1/3 av alle landets idrettslag, er det så langt estimert et totalt estimert nettotap på 972 millioner kroner. Antall idrettslag som har registrert sine kostnader innehar 57 prosent av den totale medlemsmassen i idrettens medlemssystem. Nesten 40 prosent av idrettslagene, oppgir at en varig reduksjon av aktivitetstilbudet er aktuelt for å komme gjennom krisen og 23 prosent har oppgitt at ytterligere permitteringer er et aktuelt tiltak. Tapene er i hovedsak knyttet til arrangementer, bortfall av andre inntekter og til drift av egne anlegg.
- En stor andel av norske idrettslag drives utelukkende på frivillig basis, og undersøkelsen viser den prekære likviditetssituasjonen mange idrettslag er i. Norges idrettsforbund har brukt denne innsikten for å gi myndighetene innspill til treffsikre tiltakspakker i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er behov for at tiltakene både er tuftet på norsk idretts inntektsmodell og at de når raskt ut til alle idrettslagene som nå opplever alvorlige likviditetsutfordringer, uttaler idrettspresident Berit Kjøll.
- Jeg opplever at kulturminister Abid Raja har lyttet til våre innspill. Arrangementsordningen vil ifølge statsråden utvides både i tid, økonomiske ramme og innretning for å kompensere for tapte arrangementsinntekter og endringene ser ut til å ha tilbakevirkende kraft. Det er positivt. I morgen får vi se de konkrete endringene og helheten i ordningen, og eventuelle andre støttetiltak vi har spilt inn til revidert nasjonalbudsjett. Det ser vi frem til, sier Kjøll.
53 av totalt 55 særforbund har rapportert inn et samlet estimert tap på ca. 107 millioner kroner for månedene februar til juni. Tapte inntekter i forbindelse med arrangementer, og reduserte sponsorinntekter er noen av faktorene som påvirker særforbundenes økonomiske situasjon. Så langt har om lag 30 prosent av særforbundene valgt å gå til permitteringer. Andelen er høyest i de største særforbundene. Totalt er nesten halvparten av alle ansatte i særforbundene permittert.
Selskap hvor idretten har et eierskap eller en interesse, er utelatt fra NIFs oversikt. Mange av disse selskapene har også lidd store tap. Tallgrunnlaget for innrapporterte tap fra idrettsråd, idrettskretser og særkretser er for snevert til å gi et treffsikkert tapsestimat for disse organisasjonsleddene i norsk idrett.
- Vi har ikke presise tapstall fra selskap der idretten har interesser eller eierskap og vi har få registreringer fra andre organisasjonsledd. I tillegg vet vi at mange idrettslag sliter med innbetalinger av treningsavgifter som følge av nedstengningen av norsk idrett. Vårt totale tapsestimat på 1,5 milliarder for norsk idrett er derfor nøkternt og det beste estimatet vi kan gi på nåværende tidspunkt, sier Kjøll.
NIF har på bakgrunn av kartleggingen av de samlende økonomiske konsekvensene spilt inn følgende fire behov knyttet til revidert nasjonalbudsjett og som er relatert til koronasituasjonen: