Idrettspresidenten understreket at koronapandemien har utgjort en trussel mot hele reisverket i idrettsorganisasjonen og den norske idrettsmodellen.
Hvordan står vår organisasjon seg i en slik ekstraordinær situasjon? spurte hun.
– Den dagen norsk idrett ble stengt ned, ble det helt svart. Det gikk en iskald og ilende følelse nedover ryggen min. 12. mars var definitivt en dramatisk dag for idretten og for hele det norske samfunnet, sa Kjøll.
Se hele foredraget her (artikkelen fortsetter under videoen):
Styrket samhold
Kjøll opplever at idretten allerede nå har kommet styrket ut av krisen, først og fremst fordi idretten har vært samlet, proaktiv og tatt et tydelig samfunnsansvar i den nasjonale dugnaden for å redusere smitterisiko i det norske samfunnet.
Fokus på smittevern har preget idretten fra første dag gjennom utarbeidelse av smittevernprotoller, koronavettregler i alle særforbund, koronavettkurs og annet holdningsskapende arbeid.
– Alle ble satt i samme båt. Når hele idrettsbevegelsen står overfor de samme utfordringene, styrkes samholdet i organisasjonen. Hyppig og god informasjonsutveksling på tvers av alle organisasjonsledd har vært en viktig suksessfaktor og medført at idretten har staket ut en felles og godt forankret kurs for hvordan man skal håndtere denne ekstraordinære situasjonen, understreket idrettspresidenten.
Strategiske veivalg
Idretten har gjennom hele perioden jobbet langs to hovedakser: En gradvis og kontrollert gjenåpning av idretten med fokus på smittevern og etterlevelse av smittevernregler, og politisk påvirkning for å sikre tilstrekkelige rammebetingelser slik at idretten samlet sett kan stå best mulig rustet etter pandemien.
Kjøll understreket at idretten har vært helt avhengig av en god og tett relasjon med myndighetene. Hun omtalte samarbeidet med Kulturdepartementet i den krevende koronaperioden som godt og solid – hvor myndighetene har vært frempå i skoa, forstått idrettens utfordringer og forsøkt å fremme konstruktive løsninger sammen med idretten underveis.
Optimistisk til fremtiden
Kjøll ga også avslutningsvis noen fremtidsperspektiver som ga rom for optimisme, omstillingsevne og et nytt mulighetsrom for idretten når pandemien er et tilbakelagt stadium.
– Strategi og kursen for norsk idrett ble lagt på idrettstinget 2019 og gjengitt i strategidokumentene Idretten vil! og Idretten skal!. Samtidig må vi evne å justere kursen når store, gjennomgripende kriser og hendelser oppstår, som ved denne pandemien. Og det mener jeg norsk idrett allerede har gjort, sa Kjøll og fortsatte:
– Digitaliseringen blomstrer for fullt i hele idrettsorganisasjonen med nye digitale arbeidsformer. Vi har også lært oss nye måter å møtes og samles på. Samtidig er det viktig å understreke at den fysiske idretten skal fortsette også etter pandemien. Den fine idrettsbevegelsen skal derfor fortsatt være intakt i årene fremover også, avsluttet hun.