Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Grasrota er best på kvinnelige ledere i norsk idrett

BeritKJOLL_kvinnedag612_liten.jpg
Idrettspresident Berit Kjøll under Idrettens kvinnedag. Foto: Sofie Torlei Olsen

Idrettslagene har flest kvinnelige ledere med en andel på 27,8 prosent. Tilsvarende andel for særforbund er 23 prosent og idrettskretsene med 18 prosent. Det kommer frem i idrettens eget kjønnsbarometer som ble presentert under Idrettens kvinnedag. 

 

- Norsk idrett jobber som aldri før med å kunne mer, vite bedre og få til en bedre kjønnsbalanse i vår organisasjon. Det som er et faktum er at vi har en kvinnerepresentasjon i styrer som nesten speiler medlemsmassen, ca 40 prosent kvinner, mens vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder toppledere, sier idrettspresident Berit Kjøll.  

Kjøll er tydelig på hva som skal til for å få til kvinneløftet i norsk idrett; tydelige signaler og klar marsjordre. 

-Som for alt annet blir det bedre om flere trekker i samme retning. Ledelsen i Norges idrettsforbund, ledelsen i særforbund og idrettskretser må gi tydelige signaler som fører til økt kvinneandel.  Idrettslagene er på rett vei – og de skal roses og løftes fram, sier Kjøll før hun kommer med en oppfordring til lederne i idretts-Norge;  

- vi som er i lederposisjoner må motivere, inspirere og snakke positivt om det å faktisk være en leder.  

 
Norges idrettsforbund med flere tiltak for å øke kvinneandelen  

Mentorprogram for kvinner, sentrale nettverksmøter, forskning, presentasjon av idrettens kjønnsbarometer og krav til kjønnsbalanse blant alle styremedlemmer i alle organisasjonsledd er noen av tiltakene som trekkes frem. I tillegg har NIF aktivt fremmet krav om kjønnsbalanse i de internasjonale medlemstilknytningene NIF tilhører. Samlet sett har Idrettsforbundet troen på at tiltakene bidrar til økt kvinneandel.  

- Idretts-Norge har satt i gang flere tiltak for å bedre kjønnsbalansen. Særforbund og idrettskretser jobber nå aktivt på dette området, og har det i sine planverk. Det er et langsiktig og kontinuerlig arbeid som må gjøres for å nå målet om en bedre kjønnsbalanse, sier Karen Kvalevåg, generalsekretær i Norges idrettsforbund.  

I fjor lyste Norges idrettsforbund ut prosjektmidler som skulle understøtte og stimulere særforbund og idrettskretser til å jobbe med kjønnsbalansen i sine organisasjonsledd. Da kom det inn 13 søknader. I år er det 16 søkere med en samlet søknadssum på 1,2 millioner kroner. Det viser at interessen i organisasjonen er økende.  

Funn fra kjønnsbarometeret:

Særforbund
Blant de 55 særforbundene er det 82 mannlige generalsekretærer eller presidenter og 26 kvinnelige generalsekretærer eller presidenter. Dette utgjør en prosentandel på 24% kvinner og 76% menn, og er samme prosentandel som i 2018. På nestledernivå har 33 særforbund en eller flere kvinner.  Friidrettsforbundet og Klatreforbundet er to forbund som viser spesielt positiv økning. Friidrett har gått fra 276 kvinnelige ledere i 2016 til 366 i 2019. Klatreforbundet har gått fra 46 kvinnelige ledere til 65 i samme periode.  

Idrettskrets
I de 11 idrettskretsene, er det fire kvinnelige og 18 mannlige toppledere. Det utgjør en prosentandel på 18% kvinner og 82% menn. Samtlige av idrettskretsene har mannlig styreleder og kvinnelig nestleder. Andelen kvinnelige ledere i idrettskretsene kan ikke umiddelbart sammenliknes med tidligere år på grunn av sammenslåing av idrettskretsene som ble avsluttet i 2019. Antall idrettskretser i 2020 er derfor vesentlig færre (11) enn tidligere år (17-19).   

Idrettslag
Kvinneandelen i medlemsmassen har holdt seg stabil i siste periode. Samlet sett er det en svak økning fra 2016 til 2018 i andelen kvinnelige ledere på idrettslagsnivå. Fra 25% i 2016 til 27,8 prosent i 2019.