Foto: Eirik Førde
Foto: Eirik Førde

Evaluering av tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag

Tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag er nå evaluert. Når vi målgruppene gjennom ordningen? Bidrar tilskuddet til høy aktivitet i målgruppene? Virker tilskuddet rekrutterende, og fører det til medlemsøkning i idrettslagene?

Disse og flere spørsmål er belyst i evalueringsrapporten som er utført av Ideas2evidence på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Inkludering i idrettslag er en ordning som gir idrettslag i utvalgte kommuner mulighet til å søke om støtte til lavterskel-idrettstiltak for å inkludere barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig minoritetsjenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

Evalueringen konkluderer med at:

  • midlene som tildeles gjennom ordningen finansierer ulike tiltak og aktiviteter som bidrar til inkludering av målgruppene i bred forstand.
  • midlene kun i varierende grad bidrar til å nå det som Kulturdepartementet og NIF anser som sentrale målsettinger med støtten: økt aktivitet og varig deltakelse i idrett for målgruppene, og at idrettslagenes inkluderingsarbeid videreutvikles.
  • i noen tilfeller fører støtten til at nye lavterskeltilbud etableres, og at nye målgrupper nås. I andre tilfeller er støtten én av flere inntektskilder for idrettslag som også før de fikk støtten hadde mange medlemmer fra målgruppa i sine ordinære idrettsaktiviteter, og der det var uklart om støtten hadde utløst noe mer enn det idrettslaget uansett ville ha gjort.
  • Inkludering i idrettslagbør videreføres og videreutvikles. En egen ordning for inkludering i idrett bidrar til økt bevissthet og reelle muligheter for idrettslag til å gjøre en ekstra innsats. Ordningens innretning med lokal forvaltning av midlene gir den tette oppfølgingen som det har vist seg er nødvendig, og denne modellen setter den lokale, frivillige idretten i førersetet.

For å øke ordningens måloppnåelse anbefales det blant annet:

  • å innføre kriterier for måloppnåelse og stimulere til et sterkere faglig fellesskap for å sikre en likere og mer målrettet forvaltningspraksis på tvers av kommuner.
  • å redusere rapporteringskravene og forbedre rapporteringsskjemaene.
  • å styrke spleiselaget om inkludering i idrettslag med de aktuelle kommunene.

NIFs forvaltningsrådgiver Line Hurrød synes at rapporten belyser en rekke viktige aspekter ved inkluderingsarbeidet som norsk idrett gjør.

– Rapporten får fram at idrettslag og idrettsråd i ordningen gjør et godt arbeid for å inkludere målgruppene i idretten. Vi har også mye å forbedre og lære. Vi må utveksle gode erfaringer med hverandre slik at flere kan løftes opp i sitt arbeid. Videre må vi bli enda bedre på å få ut informasjon til foreldre, samarbeide med skoler og kommuner og tilpasse idrettstilbudene våre. At det kommer fram idrettslag og idrettsråd også utenfor ordningen som jobber med inkludering, er gledelig. Det betyr at våre idrettslag lever opp til visjonen om idrettsglede for alle. Jeg vil også oppfordre landets kommuner til å støtte mer og samarbeide enda tettere med våre idrettsråd og idrettslag. Til slutt vil jeg takke alle idrettslag, idrettsråd og idrettskretser i ordningen som hver dag gjør en formidabel innsats for å gjøre norsk idrett mer mangfoldig, sier Hurrød.