I påsken deltar Birgit Skarstein på International Athlete Forum i Lausanne i Sveits hvor hun representerer både IPCs utøverkomité og den norske utøverkomiteen. Forumet tar opp en rekke viktige temaer som blant andre antidoping, mental helse, OL og kampfiksing. Totalt 350 deltakere fra 206 nasjoner deltar på forumet.
Viktig antidopingdebatt
Et av de viktigste temaene under forum er hva man skal gjøre med den dystre dopingstatistikken i internasjonal toppidrett.
- Antidoping er et hett tema her nede hvor vi har hatt mange interessante samtaler om hvordan vi skal klare å håndtere dette på riktig måte, sier Skarstein.
- Jeg stilte et spørsmål i plenum som mange nok opplevde som krast. Jeg sa at hvis man kryssjekker statistikken i WADAs testingrapporter så finner man flere hull som indikerer at «hvor du kommer fra er viktigere enn hvor god du er for hvor ofte du blir testet». Jeg opplevde dette som ukontroversielt, tallene er tydelige - men det har sikkert vært 40 personer som har kommet bort til meg og sagt at det var modig å stille så tydelig spørsmål om det. Det sier vel egentlig mer om debattklimaet, sier Skarstein, og utdyper:
- Det er ikke alle nasjoner som har velfungerende nasjonale antidopingorganisasjoner. I tillegg er det flere forbund som enten ikke prioriterer antidopingarbeid, eller ikke anser doping som et problem hos seg. Dette gjør at mange utøvere faller mellom to stoler når det kommer til testing, og ingen tar ansvar for å følge opp dem selv om de presterer helt på topp. Derfor mener jeg at man bør ha en uavhengig organisasjon som gjennomfører testing og kontroll. Men det forutsetter at alle blir med på det gjennom å delegere ansvar, samt at det prioriteres økonomisk. Det er mange nasjoner og forbund som ikke vil - og som mener at de har god kontroll, selv om tallene sier noe annet. WADA med sine testorgan har heller ikke god nok økonomi eller nok myndighet til å ta på seg dette ansvaret, sier Skarstein som oppsummerer slik:
- Det internasjonale antidopingarbeidet i dag er dessverre fragmentert. Spredt ansvar - og ulikt prioritert.
Mental helse viktigere enn noen gang
Mental helse var også et svært viktig tema under International Athlete Forum. Å bedre den mentale helsen til verdens toppidrettsutøvere er et av de viktigste satstingsområdene til IOCs utøverkomité i 2019.
- Man har oppdaget mye dårlig mental helse blant utøverne. Toppidrettslivet er for mange preget av press, mye stress og høy arbeidsmengde med stor eksponering - ikke minst på grunn av sosiale medier. Det er mange utøvere som opplever svært mye hets, og det rapporteres om mye depresjon og stresslidelser. Dessuten har dette temaet vært tabubelagt, forteller Skarstein.
- Ble dere enige om tiltak?
- Fagpersonell anbefaler at man har en plan for mental helse i alle landslag hvor blant annet trenerne får tett oppfølging av psykologer slik at de er bedre forberedt på de mentale utfordringene som utøverne deres står overfor. Trenerne er jo de som har nærmest kontakt med utøverne og som vil være de første som kan se faresignalene. Mye kan forebygges, for eksempel gjennom st mental helse er en del av helsescreening før olympiske og paralympiske uttak. Dette skjer allerede i Norge, så på dette området ligger vi i forkant av mange andre nasjoner, sier Skarstein.
OL også på agendaen
Under en plenumdiskusjon med IOC-president Thomas Bach kom det frem at IOC nå kommer til å gjøre ytterligere endringer for å tilpasse OL-konseptet slik at man får enda billigere og fleksible løsninger.
- Før ønsket IOC at vertsbyene skulle tilpasse seg OL - men nå er det mer OL som tilpasser seg vertsbyene. Det er for eksempel gjort veldig mange kompromisser til OL i Paris i 2024 som var utenkelig for noen år siden. Søknadene man ser nå er helt annerledes enn de vi så for 2022.
- Enklere, billigere, mer ukomplisert og i tråd med vertsbyenes egne ønsker, sett opp mot et byutviklingsperspektiv, er mer standarden nå, forteller Skarstein avslutningsvis.