Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Nøkkelen til inkludering i idretten går via foreldrene

Britt og Hakima_612.jpg
Britt Leandersen fra Tromsø idrettsråd og Hakima Mabrour, trebarnsmor og aktivitetsguide har klart å nå ut til foreldre med innvandrerbakgrunn via prosjektet aktivitetsguide. Foto: Sofie Torlei Olsen

-Barne- og ungdomsidretten i Norge er klubbstyrt og i stor grad drevet av foresatte. Da er det viktig å nå ut til innvandrermødrene som har en viktig rolle i familien. Det sier Britt Leandersen, inkluderingsansvarlig i Tromsø idrettsråd.

 

-De som ikke har erfaring med norsk idrett, melder heller ikke barna inn. Gjennom tiltaket aktivitetsguide hjelper folk med innvandrerbakgrunn foreldre med samme bakgrunn til å forstå norsk idrett, og få barna deres inkludert i idretten, sier Marit Aure, professor i sosiologi ved UiT.

Marit Aure_612.jpg

Marit Aure, professor i sosiologi ved UiT forklarte noen av de kulturelle barrierene personer med innvandrerbakgrunn står overfor i norsk idrett. Foto: Sofie Torlei Olsen 

Rapporten Ung i Oslo 2018 viser at den største barrieren for minoritetsjenters deltakelse er at de ikke kommer inn i idretten som barn. Gjennom et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Tromsø, startet Tromsø Idrettsråd og Tromsø Kommune opp prosjektet aktivitetsguide. 

Aktivitetsguidene oversetter og forklarer norsk idrett

Aktivitetsguidene som selv er innvandrere, oversetter, innehar en viktig kulturkunnskap, og kobler familier, barn og idretten.

-Ting vi tar for gitt i norsk idrett kan være en barriere for deltakelse for personer med innvandrerbakgrunn. Hvorfor må man bidra til dugnad i verdens rikeste land? Hvorfor må vi på trening når det er dårlig vær? Er det trygt å overlate barna til voksne? Hva er en fotballmamma? Dette er noen av spørsmålene aktivitetsguidene må svare på, sier Marit Aure.

Aktivitetsguidene bidrar til å forklare «kodene» i norsk idrett og fungerer som et menneskelig aktivitetskort og veiviser.

En av de som ikke skjønte noe av hvordan norsk idrett fungerte da hun ankom Norge som flyktning i 1997, var Hakima Mabrour. Hun var alenemor til tre gutter, og skulle selv ønske at det fantes en aktivitetsguide da hun kom til Norge. (Saken fortsetter under bildet). 


Hakima_612.jpgHakima Mabrour forteller om sitt første møte med nordmenn, og hvordan hun ønsket å bidra inn i idretten. Foto: Sofie Torlei Olsen 

-Det var vanskelig å møte norske folk. Nordmenn er utrolig hyggelige, men vi som innvandrere er redde. Jeg så at flere andre mødre hadde samme utfordringer som meg, og jeg ønsket å bidra. Tilbakemeldingene er at folk blir veldig glade, og de setter pris på jobben vi gjør. Vi blir gode forbilder for barna, og det gir meg som person ekte idrettsglede, sier Mabrour.

Samarbeid er avgjørende for å lykkes med inkluderingen

-Vår oppgave i idretten er å ivareta alle. Da må vi jobbe litt annerledes enn vi vanligvis gjør. For vår del var aktivitetsguide leddet som manglet i inkluderingskjeden til Tromsø Idrettsråd, sier Leandersen.

Hun er likevel klar på at hver kommune og lokalsamfunn er ulike, og da handler det om å se mulighetene i egen kommune;

-Hvem man samarbeider med må ikke bli en barriere for å sette fokus på inkludering. Dette kan være kommunen, eller andre frivillige organisasjoner. Hovedmålet er at broen bygges, og blir tatt i bruk.

Les også: Ønsker å gi klubbene kompetanse om inkludering.