Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Momskompensasjon – skuffende for idretten

beritKjoll612.jpg
Idrettspresident Berit Kjøll er ikke fornøyd med statsbudsjettet. Foto: Geir Owe Fredheim

Statsbudsjettet for 2020 er i hovedtrekk skuffende lesing for norsk idrett. Forventningene om en vesentlig økning i kompensasjonen for merverdiavgift innfris ikke.

 

– Selv om norsk idrett på nasjonalt hold stort sett finansieres over spillemidlene, er kompensasjonen for våre kostnader til merverdiavgift en viktig støtteordning, sier idrettspresident Berit Kjøll.  – Når da regjeringen i statsbudsjettet kun avsetter det vi er nødt til å kalle en beskjeden økning i kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms, og opprettholder usikkerheten når det gjelder kompensasjonen for bygging av idrettsanlegg, må vi tillate oss å si at det er skuffende.

Differansen mellom beløpet det søkes om for hele frivilligheten og bevilgningen for 2018 var 485 millioner kroner.  I 2019 forventer Norges idrettsforbund at søknadssummen har passert 2 milliarder kroner. Regjeringen anslår rammen for 2020 til å være 1,7 milliarder kroner, noe som gjør at gapet mellom tildeling og søknadssum fortsetter å øke.

– Dette mener idretten og frivilligheten er en urettmessig skattlegging av frivillig innsats, fortsetter idrettspresidenten og legger til:  

– Regjeringens egen opptrappingsplan sier at ordningen skal være på 1,8 milliarder kroner i 2021, i tråd med Granavolden-erklæringen.  Allerede i 2018 var søknadssummen større enn dette beløpet. Da sier det seg selv at regjeringens forslag ikke vil være tilstrekkelig.

Regjeringen foreslår å bevilge 194,5 millioner kroner i merverdiavgiftskompensasjon for idrettslag som bygger egne idrettsanlegg. De to siste årene har både søknadssum og bevilgning vært på henholdsvis 304 millioner kroner (2018) og 271 millioner kroner (2019). Utfra utviklingen i antall spillemiddelsøknader fra idrettslagene er det liten grunn til å tro at søknadssummen vil bli vesentlig redusert i år.

 

– Denne summen er trolig altfor liten. En så lav bevilgning vil gi økte utgifter for idrettslagene som bygger egne anlegg, alternativt medfører forslaget usikkerhet fram til en ev. endring i revidert budsjett. Det stimulerer ikke til anleggsbygging hos idrettslagene, som enten må la være å bygge eller føre merkostnadene over på økte treningsavgifter og kontingenter for barn og ungdom, fremholder idrettspresidenten.

 

Økonomi som barriere

Regjeringens viktigste satsing for å få alle barn med i organiserte fritidsaktiviteter er Fritidskortet. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 60 millioner kroner til fortsatt forsøk med fritidskortordning for barn fra 6 til fylte 18 år.

– Dette synes vi er bra, sier idrettspresident Berit Kjøll. – En ordning med såpass store økonomiske og mulige organisatoriske konsekvenser for frivillige organisasjoner, trenger en solid faktabase før den iverksettes som en generell ordning.  Norges idrettsforbund støtter intensjonen og innholdet i et fritidskort dersom ordningen sikrer at den når alle dem den er rettet mot.  Derfor er vi positive til at forsøksordningene utvides og forlenges.

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Posten til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år prisjusteres – kun – til 52 millioner kroner (fra 50,5 millioner i 2019). Pengene i 2019 ble brukt opp i mai.

– Formålet med ordningen er å gi mennesker med funksjonsnedsettelser samme forutsetninger for å kunne være fysisk aktive som resten av befolkningen.  Det skulle også bare mangle, tilskuddet for 2020 vil ikke engang være nok til å dekke etterslepet etter søknadene for 2019.  Det er for dårlig, sier idrettspresidenten.

Tilskudd til idrettsarrangement

Regjeringen fortsetter å gi tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Det foreslås å videreføre 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway som et næringspolitisk tiltak, og 10 millioner kroner til andre internasjonale sykkelritt i Norge som idrettsarrangement og 1 million kroner til Raw Air for kvinner. Videre foreslås det 15 millioner kroner til X Games.

– Vi er godt fornøyde med at regjeringen ser verdien av internasjonale idrettsarrangementer i Norge, også støtten til Arctic Race. Eksponeringen av Norge, lokal næringsvirksomhet, store arrangementer som også norske toppidrettsutøvere kan strebe etter – alt dette er godt for norsk idrett samlet sett, sier Berit Kjøll og fortsetter;  

– Men hvorfor gis det store tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge, som for eksempel X Games, mens det for den organiserte idretten kun er enkelte sykkelarrangement og skihopping for kvinner som gis støtte over statsbudsjettet?

– Dessuten ønsker vi gjerne å invitere til en diskusjon om hva som er organisert og egenorganisert idrett. Norges idrettsforbunds mål er å få flere med – lenger. Det gjelder organiserte, egenorganiserte og inaktive. Det er ikke riktig at all aktivitet som skjer i regi av andre enn Norges idrettsforbund, er egenorganisert. Vår visjon er idrettsglede for alle, også for de egenorganiserte, avslutter idrettspresidenten.