Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kronikk: - Den olympiske bevegelsen bygger ned murer!

bredesen612.jpg
Foto: IOC

Kommentator i Aftenposten, Andreas Slettholm, argumenterer for å avvikle vinter-OL og erstatte lekene med et transatlantisk initiativ hvor klassiske vinteridrettsnasjoner som Norge, Sverige, Canada, Sveits og Østerrike påtar seg vertskapsrollen og hvor alle øvrige idrettsnasjoner i verden inviteres til å delta. Forslaget fremstår som et lite solidarisk prosjekt.

 

Kronikken ble publisert i Aftenposten.no torsdag 14. februar 2019

Som idrettsleder er jeg opptatt av stor takhøyde for meningsbrytning om utfordringer som den olympiske bevegelse i dag står overfor. Som nasjonal olympisk komité er det viktig å bidra i den reformprosessen som både IOC og den olympiske bevegelsen nå gjennomgår. Vi må utnytte vår posisjon som verdens beste vinteridrettsnasjon, og fremme de verdiene som den norske idrettsbevegelsen er tuftet på. Dette handler om kontinuerlig påvirkningsarbeid på alle internasjonale arenaer hvor norske idrettsledere er representert.

Deltakelse – ikke boikott
Internasjonalt ønsker vi som idrettsledere å fremme deltakelse fremfor boikott. Vi tror på dialog og ønsker å påvirke gjennom åpenhet fremfor isolasjon.
Slettholms tanker om å begrave vinter-OL som idé, og erstatte den med et idrettselitistisk og transatlantisk initiativ som skal gå på rotasjon mellom de mest vellykkede og ressurssterke vinteridrettsnasjonene i verden, fremstår som lite gjennomtenkt. Han argumenterer også for at alle inntektene fra arrangementet skal føres tilbake til vertsnasjonene. Med andre ord: Mer penger og flere ressurser til dem som allerede har mye fra før, og ingenting til fordeling som kommer øvrige idrettsnasjoner til gode, nasjoner som kanskje ikke er like godt stilt som oss.

10 milliarder tilbake til idretten
90 prosent av de totale inntektene fra olympiske fordeles i dag tilbake til idretten. 10 prosent av inntektene dekker operasjonelle og administrative kostnader for å drifte den olympiske bevegelsen. Inntektene kommer hovedsakelig fra salg av tv-rettigheter og sponsorater. Inntektsfordelingen til idretten utgjør om lag 10,6 milliarder hvert år. Pengene fordeles til organisasjonskomiteene for vertskapsbyene til OL, utøvere som skal forberede seg til et OL, nasjonale olympiske komiteer, Internasjonale Paralympiske Komité (IPC), internasjonale særforbund og andre organisasjoner, som eksempelvis WADA.

Olympisk reformarbeid – Agenda 2020
Vi lever i en tid hvor vår del av verden utfordres av krefter som vil bygge fysiske murer mellom land, som vil ha mindre frihandel, som vil ha mindre dialog og som ønsker å ta mindre hensyn til klima og miljø. De olympiske og paralympiske bevegelser bygger ned murer, de skaper dialog mellom folk og de ønsker å gå i front hva gjelder bærekraft, klima og miljø – og kan således være en motvekt mot disse strømningene.
I en tid med økende digital kommunikasjon, vil det fortsatt være behov for fysiske arenaer hvor unge mennesker kan møtes og skape dialog – på tvers av kulturer og landegrenser. Dette er på mange måter den olympiske og paralympiske grunnidé – en idé som kanskje er mer relevant enn noen gang tidligere.

Den olympiske bevegelse er midt inne i en reformprosess. Norge vil fortsatt være en sentral bidragsyter i dette arbeidet gjennom deltakelse og dialog i aktuelle fora. Vi ønsker en styrking av prinsipper og strukturer for godt styresett, åpenhet, styrket utøverrepresentasjon og en bærekraftig innretning på fremtidige arrangementer. «Olympic Agenda 2020» dannet grunnlaget for utviklingen av IOCs bærekraftstrategi. Den ligger som rammeverk rundt fremtidige OL-søknader og harmonerer med FNs utviklingsmål. Nøkternhet og gjenbruk av eksisterende anlegg skal være et styrende tildelingskriterium. Søknadene fra Stockholm/Åre og Milano/Cortina for vinter-OL 2026 illustrerer i dette i praksis hvor det i all hovedsak vil være gjenbruk av eksisterende anlegg. De samme vilkårene for gjenbruk ser vi for sommer-OL i Paris (2024) og Los Angeles (2028). Reformene er både fornuftige- og gledelige.

Arven fra Lillehammer-OL
Når vi til helgen skal feire 25 års jubileet for OL på Lillehammer skal vi både mimre over tidenes flotteste OL, fantastiske norske idrettspresentasjoner og anerkjenne den betydning mesterskapet har hatt for norsk toppidrett de siste tiårene. Samtidig vil nok ikke et kompakt OL hvor nærmest alle anlegg blir bygget fra bunnen av, være fremtidens måte å gjøre det på. Samtidig hadde også Lillehammer-OL sitt bærekraftsmål – også når det gjelder gjenbruk. Anleggene benyttes i dag flittig, både av barn, ungdom- og toppidrettsutøvere.
I stedet for å legge OL-ideen død, slik Aftenpostens kommentator argumenterer for, la oss heller jobbe sammen for at fremtidens OL blir bærekraftige, i en tidsriktig kontekst hvor flere vil arrangere og alle vil delta. Det fortjener verdens idrettsutøvere, og det fortjener internasjonal idrett.