Idrettspresident Berit Kjøll, statsråd Kjell Ingolf Ropstad og daglig leder i Bærums Verk Idrettsforening, Magne Myrmo.  Foto: Finn Aagaard, NIF
Idrettspresident Berit Kjøll, statsråd Kjell Ingolf Ropstad og daglig leder i Bærums Verk Idrettsforening, Magne Myrmo. Foto: Finn Aagaard, NIF

Idrettspresidenten roser Bærum kommunes fritidsstipend

I Bærum kommunes budsjettarbeid for 2020, som blir vedtatt 13. desember, vil kommunen styrke satsingen på fritidsstipendet, en ubyråkratisk støtteordning, som skal bidra til at alle barn og unge skal få delta i idretten uavhengig av økonomi. Idrettspresident, Berit Kjøll, roser tiltaket.

Onsdag 26. november kom idrettspresident Berit Kjøll og barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad på besøk til Bærums Verk Idrettsforening hvor daglig leder Magne Myrmo orienterte om hvordan fritidsstipendet fungerer, og hvordan idrettslaget benytter seg av ordningen.

Ordningen har vært operativ siden 2018. Kommunen bevilger totalt 1,9 millioner til formålet i 2020, en økning på 600.000 kroner fra i år. Høyre, Venstre, FrP og Krf har flertall i kommunestyret, og det er disse partiene som har foreslått å styrke ordningen for 2020.

Stor etterspørsel etter fritidsstipend

- Vi ser at etterspørselen etter en slik ordning er stor i vår klubb, spesielt blant utøvere med minoritetsbakgrunn. I år har om lag 70 av våre utøvere i klubben mottatt slik støtte. Saksbehandlingen mot kommunen er smidig og rask og tilbakemeldingene fra både utøvere og foreldre har vært udelt positive. Vi er derfor glad for at ordningen nå styrkes til neste år, sa daglig leder i Bærum Verk IF, Magne Myrmo.

Ordfører i Bærum kommune, Lisbeth H Krog (H) var tydelig på at kommunens arbeid bidrar til barn og unge fra lavinntektsfamilier nå i større grad enn tidligere får muligheten til å delta i fritidsaktiviteter og idrett. Fritidstipendet fungerer derfor etter intensjonen, sa Krog.

Idrettspresidenten roste kommunens innsats mot utenforskap

Idrettspresident Berit Kjøll applauderte tiltaket og påpekte at både kommune, staten og idretten må jobbe sammen for å redusere barrierer og sørge for alle som ønsker, kan delta i idrett og annen fritidsaktivitet.

- Når idrettslag selv ikke klarer å dekke kostnadene, for de som ikke har råd til å være med, er det viktig at kommunen har ubyråkratiske ordninger der idrettslag kan samarbeide med kommunen om å dekke utgifter, og sørge for at barna kan delta i idretten. Fritidsstipendet er et glimrende eksempel på en slik ordning, understreket Idrettspresident, Berit Kjøll.

Ordfører Krog understreket at det kan være ekstra vanskelig å ikke kunne være med på fritidsaktiviteter, fordi det er for dyrt, i en kommune hvor svært mange har råd til å betale for barnas fritidsaktiviteter.

-For å unngå stigmatisering og utenforskap er denne ordningen viktig og har blitt en suksess hos oss, sa Krogh.

Samspill Bærum.jpg

Idrettspresident Berit Kjøll og Statsråd Ropstad sammen med ordfører Lisbeth H. Krog i Bærum kommune. Foto: Finn Aagaard, NIF

Ropstad-  Lommeboka skal ikke avgjøre hvem som kan delta!

Statsråd Kjell Inge Ropstad i Barne- og familiedepartementet understreket også betydningen av et godt samarbeid mellom idretten, kommunen og staten for å befeste idretten som en inkluderingsarena. 

- Arbeidet for å inkludere alle barn i idretten er svært viktig. Det skal ikke være slik at det er lommeboka som avgjør om barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter. Idretten har et stort ansvar for å holde kostnadene nede. Samtidig vil regjeringen bistå med ordninger som for eksempel fritidskortet til alle barn og unge i aldersgruppen 6-18 år. Ordningen skal motvirke økonomiske barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter, sier Ropstad og legger til;

- I tillegg er det avgjørende med lokale initiativ. Her går Bærum kommune foran med et godt eksempel gjennom fritidsstipendet, som gir flere barn og unge muligheten til å være med i en kommune som er mer mangfoldig enn mange tror.

Idrettspresidenten positiv til fritidskortet

- Vi ønsker fritidskortet velkommen, fordi det vil redusere økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Samtidig er det viktig at det etableres «pluss-ordninger» for de som ikke har råd, selv etter å ha mottatt en sum fra Fritidskortet. Fritidsstipendet» til Bærum kommune er et glimrende eksempel på en slik ordning, avsluttet Kjøll.