«Fritidskortet» er en stor investering i bedre oppvekstsvilkår. Barn og unge skal bruke fritiden sin på det se synes er gøy. Sara på åtte år skal føle at hun eier sin egen fritid og kan bruke tiden etter skolen på den aktiviteten hun vil. Det kan være kor, håndball, korps, teater eller miljøaktivisme. Sara velger.
At barn og unge har muligheten til å delta på den aktiviteten de selv ønsker, når de selv ønsker og så ofte de ønsker, vil bidra til en god oppvekst for flere barn. Det vil gi positive ringvirkninger for resten av livet. Det er en viktig investering for samfunnet. Derfor vil regjeringen innføre et fritidskort til alle barn og unge mellom 6 og 18 år.
Hvorfor kan ikke alle som vil delta i dag? Høye kostnader er en viktig grunn. Ikke alle familier har penger til å sende barna på en fritidsaktivitet. Hvis den årlige kostnaden for en fritidsaktivitet er på halvparten av en månedslønn, er det mange barn og unge som ikke får mulighet til å være med. For å få med flest mulig barn i idretten og i andre fritidsaktiviteter må vi gi et breddetilbud som er tilpasset ulike interesser, vi må holde kostnadene nede og vi må anerkjenne alle de som gjør en fantastisk frivillig innsats i en travel hverdag. Det er et viktig steg. For å motvirke utenforskap og senke terskelen for deltakelse må vi samarbeide. På flere områder, med ulike virkemidler og løsninger. Fritidserklæringen er en viktig driver i dette arbeidet. Kommuner, frivilligheten og staten har gått sammen om en felles innsats for at alle barn skal få mulighet til å delta jevnlig i én organisert fritidsaktivitet.
Idretten følger opp ved å tilby en stor mengde ulike aktiviteter og ved å legge til rette for bred deltakelse. Men, vi må bli enda bedre. Når medlemskontingenten er i ferd med å bli for høy eller foreldre presser på for at sjuåringene skal ha betalte trenere, da må lokallaget tørre å si stopp. Det har de full støtte fra både regjering og idrettsbevegelsen til å gjøre. For vårt mål er idrett for alle, og kostnader skal ikke stå i veien for dette. Regjeringen vil bidra ytterligere.
Mange kommuner og organisasjoner har gode erfaringer med innføring av fritidskort i en eller annen form. På Island har fritidskortet vært en stor investering i bedre oppvekstsvilkår for barn og unge. Vi trenger ordninger som sikrer barns mulighet til å delta i fritidsaktivitet, og erkjenner at vi i dag ikke har slike ordninger på plass. Innføringen av et fritidskort har som mål å sikre at alle barn kan delta.
Vi vet ikke i dag eksakt hvordan fritidskortet vil se ut, men målet er at alle barn og unge mellom 6 og 18 år skal kunne bruke det når de finner sin aktivitet. Vi må samarbeide med kommunene om å finne løsninger som sikrer at de med størst behov vil benytte seg av fritidskortet. Vi må også sikre at ordningen med fritidskortet ikke blir en hvilepute for klubber og organisasjoner med en ekskluderende og dyr profil. Tvert imot. Idretten er en av de fremste leverandørene av fritidstilbud i Norge og har i flere år tatt ekstra grep for å senke terskelen for deltakelse. Oslo idrettskrets er ett eksempel, de belønner klubber som senker kostnader og prioriterer målgrupper innenfor sin krets. De har initiert en større satsing for at alle barn skal kunne delta i idrett, uavhengig av økonomi. Dette har vi tro på og Fritidskortet må gå hånd i hånd med en slik innsats.
I dag blir barn utestengt fra fritidsaktivitet fordi kostnaden er for høy. Dette vil vi ha en slutt på. Vi lover å ikke gi oss før vi har nådd målet om at alle barn skal få mulighet til å delta i fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi.
Kronikken stod på trykk i Dagbladet 27. februar 2019.