I morgen skal jeg gå i paraden under homodagene i Oslo. Jeg skal gå sammen med Oslo idrettskrets og idrettslaget Raballder. For meg er det selvsagt at jeg skal det, men sånn har det ikke alltid vært i idretten. Det er viktig for meg å si at mine forhåpentligvis gode og positive holdninger til skeive forblir hemmelige for omverdenen, fram til jeg kan vise dem i praksis. Gjennom å gå i paraden i morgen, håper jeg det er et signal om gode holdninger. Gjennom mitt virke som idrettspresident håper jeg at mine holdninger ikke skal forbli hemmelige, men være åpne, kritikk- eller rosverdige og i alle fall offentlige.
Jeg er stolt over at idretten tar arbeidet mot homohets på største alvor
Jeg er stolt over at vi løfter dette arbeidet i de fora vi er tilstede – både nasjonalt og internasjonalt. Dersom man ikke tar det opp, dersom man ikke snakker om skeives deltakelse – eller manglende sådanne – i norsk idrett er man ikke nøytral, man sementerer en eksisterende situasjon. Det er ekstra viktig at vi tør snakke om det på alle nivåer innen idretten, uavhengig hvilken seksuell orientering den som tar opp temaet har, rett og slett fordi det bekjemper homohets og gjør det lettere å være åpen som skeiv. Spesielt viktig er det at trenere og ledere må bli klar over at alle negative uttalelser om skeive kan gjøre stor skade.
Jeg er ikke stolt over at vi kom så seint i gang, men jeg er stolt over det vi gjorde når vi først tok grep
Norsk idrett er et tverrsnitt av landets befolkning, og vi har ingen sikre tall på deltakelse i idrett. Fra Uni Helses undersøkelse fra 2103 om seksuell orientering og levekår vet vi at kun 8,3 % av homofile menn er medlemmer i et idrettslag, mot 24,8 % heterofile menn. For kvinner er tallene 13,7 % lesbiske og 17,4 % heterofile kvinner som medlemmer. Vi kan ikke gi oss før det er samme forholdsmessige antall aktive skeive personer i norsk idrett, som ikke-skeive. Et annet mål vil ikke være aktuelt.
Med idretten mot homohets
For noen år siden ga Norges idrettsforbund sammen med Blikk ut bladet «Med idretten mot homohets». Det ble distribuert til alle landets 12 000 idrettslag. I bladet presenterte vi de syv skeive bud som var laget i prosjektet «Med idretten mot homohets». De syv budene er like aktuelle i dag som de var da, og fortjener å bli gjentatt:
1. Ikke tro at alle er hetero
2. Hvis noen bruker ord som «homo», «soper» eller «lesbe»: Spør hva de mener med det!
3. Trenere! Si på første trening: «Her er alle velkommen, svart og hvit, homo og hetero»
4. Ikke vær redd for å snakke om homofili og homohets.
5. Diskuter diskriminering og inkludering på klubbmøter og trenersamlinger.
6. Homohets skal føre til reaksjoner fra trenere og ledere.
7. Idrettsglede krever at alle føler seg inkludert. Vær bevisst egne holdninger!
Velkommen i paraden i morgen!