Spillemidlene skal sikre kraften i organisasjonsarbeidet og gjøre det enklere for idrettslagene å være idrettslag, slik at de kan bruke mest mulig tid på idrett og skape et godt aktivitetstilbud til flest mulig.
Samtidig har NIF, i tråd med Kulturdepartementets føringer i tildelingsbrevet for 2017 foretatt organisatoriske og administrative innsparinger, rasjonalisert driften og prioritert kjernevirksomheten. Da er det nyttig å registrere at sentralleddene i norsk idrett, samlet sett, har redusert de administrative kostnadenes andel av den samlede omsetningen fra 15,6 % til 12,8 % i perioden fra 2011 og fram til 2016.
– Vi har gjennomført en omfattende involveringsprosess med hele organisasjonen. Derfor søker vi spesielt om mer penger til særforbundene og til toppidrettssatsningen gjennom Olympiatoppen. De øremerkede tilskuddene til barn, ungdom og bredde øker også, forteller idrettspresident Tom Tvedt.
– Vi synes prosessen med spillemidlersøknaden har vært god. Vi har kommet med innspill som vi opplever har blitt tatt godt imot. Nå ser vi frem til den prosessen kulturdepartementet kommer til å ha og vi stiller oss til disposisjon i den videre dialogen, sier Marit Wiig, leder av Særforbundenes fellesorganisasjon.
– Vi hadde alle styrelederne i kretsene samlet i helgen og vi står bak spillemiddelsøknaden. Aktiviteten er større enn noen gang og nøkkeltallene viser at vi har god utvikling på prioriterte områder. Dette er hva organisasjonen mener vi trenger for å fortsette denne utviklingen. Prosessen har vært god i organisasjonen, sier Nordis Vik Olausson, leder av Akershus idrettskrets og representant i arbeidsutvalget for kretsene
NIF søker om spillemidler for 2018, slik:017
|
Poster: |
Søknad 2018 |
Tildelt 2017 |
Søknad 2017 |
|
Post 1: Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt |
137 500 |
130 000 |
147 000 |
|
Post 2: Grunnstøtte særforbundene |
261 000 |
248 000 |
248 000 |
|
Post 3: Barn, ungdom og bredde |
169 900 |
161 000 |
158 000 |
|
Post 4 Toppidrett |
170 000 |
145 000 |
145 000 |
|
Summert |
738 400 |
684 000 |
698 000 |
Tilskuddet på post 1 skal finansiere svært ulike innsatsområder. For det første dekker denne posten arbeidsoppgaver som ledelse, rådgiving og drift av NIF sentralt, herunder formelle nasjonale og internasjonale forpliktelser på vegne av en samlet organisasjon (A).
For det andre skal posten dekke idrettskretsenes arbeid som fellesorgan for idretten regionalt (B).
Innenfor post 1 kostnadsføres også fellestjenester som norsk idrett er blitt enige om å etablere for å støtte til hele organisasjonen (C). Grunnfinansieringen av fellestjenester er avgjørende for å oppnå stordriftsfordeler og bidra til god og koordinert ressursutnyttelse.
Dette er avgjørende for å holde nede de samlede kostnadene på forbunds-, krets- og klubbnivå.
Til slutt dekker denne posten breddeidrettens motstykke til Olympiatoppen, nemlig Breddeidrettsavdelingene (D). De forvalter store pengestrømmer og er idrettens nasjonale fagrådgivere innenfor idrettstilbud for barn, ungdom, bredde, utviklingshemmede, funksjonshemmede, samt lederutvikling, trenerutvikling, klubbutvikling og internasjonalt utviklingssamarbeid.
– Vi vil også fortsatt jobbe med innsparinger og rasjonaliseringer i sentralorganisasjonen, selv om vi trenger mer tid for å kunne høste gevinstene av det moderniseringsarbeidet som er igangsatt. Ved ytterligere nedjustering vil idrettsstyrets ansvar for lovpålagte oppgaverog arbeidet i NIF sentralt, i idrettskretsene og med klubbutvikling, med fellestjenester, IT og digitaliseringsarbeidet bli rammet. Samtidig vil det også gå utover breddeidrett, paraidrett og utviklingsarbeid fra sentralt hold, sier idrettspresident Tom Tvedt.
|
Post 1: |
Søknad 2018 |
Tildelt 2017 |
Søknad 2017 |
|
A: NIF sentralt |
25 050 |
25 400 |
32 200 |
|
B: Idrettskretsene |
45 000 |
43 000 |
45 000 |
|
C: Fellestjenester (IT og Idrettens hus) |
40 050 |
33 800 |
42 000 |
|
D: Breddeidrettsavdelingen |
27 400 |
27 800 |
27 800 |
|
Summert post 1: |
137 500 |
130 000 |
147 000 |
Norsk idrett går så det gviner. Samtidig med søknaden om spillemidler oversender NIF nøkkeltallene for 2016. De tallene inspirerer, motiverer og forplikter hele norsk idrett. Norsk idrett leverer mer aktivitet i alle aldersgrupper, flere jenter og kvinner er aktive – også i styre og stell.
For nøkkeltallene viser:
- Flere idrettslag og medlemskap.
- Større aktivitet og nye idretter som vokser inn i den organiserte idretten.
- En ung kvinnebølge har inntatt styrerommene.
- I 2016 nådde medlemsmassen en kvinneandel på 41 % for første gang.
- Det er de yngre kvinnene som øker mest.
- Antall kvinnelige medlemmer mellom 13-19 år har økt med 5,5 % den siste seksårsperioden, mens antall unge voksne kvinner mellom 20-25 år har økt med 13,9 % i samme periode.
- I seksårsperioden fra 2010 har aktivitetstallene steget med 5,1 %, hvor kvinnene øker mest med 8,2%.
- Den organiserte idretten fortsetter å øke blant barn mellom 6-12 år.
- Norske barn og unge oppgir i 2017 at 93 % har deltatt i organisert idrett i løpet av oppveksten. Til sammenlikning var antallet 85 % i 2010.