I følge ‘Vær varsom-plakaten’ skal avisen sørge for at overskriftene ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Her gir overskriften «NIF-kassa tømt – tyr til millionkreditt» et etterlatt inntrykk om at økonomien er ute av kontroll. I tillegg påstås det i teksten at «tallene …. tegner et litt annet bilde av den økonomiske situasjonen enn hva ledelsen har kommunisert tidligere.» Det er ikke riktig. Verken organisasjonen eller omverdenen er feilinformert. NIF har i de siste ti årene hvert år, bortsett fra i 2014, satt av 1 million kroner til fri egenkapital. Organisasjonen kjenner til, og nyter selv godt av konsernkontoordningen.
VGs påstand er feil.
VGs utfordring er at avisen ikke skiller mellom utviklingen i NIFs frie egenkapital og de balansepostene som er knyttet til investeringer som skal avskrives over flere år. Kortsiktig å bruke av konsernkontoordningen er god likviditetsstyring i en organisasjon med svingende pengestrømmer. For øvrig står det heller ikke 330 millioner kroner på konsernkontoen per 31. desember 2016 slik avisen skriver, men 307 millioner. Avisen har heller ikke fått med seg motposten på nøyaktig samme beløp på passiva-siden.
NIF får spillemidler for å understøtte aktivitet og godt organisasjonsarbeid. NIF skal ikke samle en stor egenkapital eller utbetale utbytte. Mest mulig av både spillemidler og sponsormidler går til å skape aktivitet. Organisasjonen skal bare ha nok egenkapital til å være en ansvarlig arbeidsgiver og håndtere oppståtte utfordringer eller endringer i rammebetingelsene.
For at særforbund, idrettskretser og klubbene skal ha gode rammevilkår og forutsigbare driftskostnader tar NIF felleskostnader på vegne av alle.
Norsk idrett eier store verdier i form av lokalene på Ullevaal stadion, på Olympiatoppen og på Bardufosstun. Disse eiendommene er belånt med 11,5 millioner kroner, det er et svært lite lån sammenlignet med verdien av eiendommene og evnen til å betjene det.
Norsk idrett finansieres av overskuddet fra Norsk Tipping. Dette beløpet, som i år er ca. 660 millioner kroner, utbetales i månedsskiftet januar/februar hvert år. Disse pengene fordeles til særforbund, idrettskretser og NIF sentralt. I et konsern oppstår ofte overskuddslikviditet innen enkelte av selskapene. Samtidig kan andre ha underskudd på likvide midler. Ved å samle pengene i en konsernkonto, oppnås rentegevinster. NIF er administrator, og særforbundene, idrettskretser og NIF selv er deltagerne. Formålet med konsernkontoen er gode rentebetingelser for deltakerne, samt muligheter for kortsiktige lån. Akkurat det er det NIF har gjort nå, og som andre av deltakerne tidligere har gjort.
NIF bruker ikke særforbundenes eller idrettskretsenes midler, men låner fra idrettens konsernkontoordning og betaler finansieringskostnadene i den korte perioden man har likviditetsbehov på like vilkår som alle andre deltakere. Pengene som lånes kunne vært lånt i en bank, men lånes i stedet fra konsernkontoen i de månedene det er nødvendig.
Det er bedre for alle.
Se NIFs debattinnlegg i VG: NIFs økonomi er under kontroll
IT-investeringene
Idrettsstyret og særforbundene har vedtatt å utvikle felles IT-løsninger på vegne av alle organisasjonsledd.
For å skape et godt verktøy til administrasjon av håndballkamper, hockeykamper, bandykamper og bedriftsidrettens 50 ulike aktiviteter har NIF bistått disse i å få utviklet en arrangementsløsning, eid av særforbundene. Dette kostet 50 millioner kroner. Verktøyet er eid og skal betales av de særforbundene som benytter løsningen. Løsningen er i sin helhet finansiert av NIF og tilbakebetales over 10 år – så lenge denne løsningen skal leve – fra brukerne.
NIF skal sørge for gode rammevilkår for idrettslagene. KlubbAdmin er et gratis system som kan brukes av alle idrettslag, slik at de kan oppfylle sine medlemsforpliktelser når det gjelder rapportering og medlemsregister.
På vegne av fellesskapet, og etter spesifikasjon av vårt felles IT-utvalg, er det investert 20 millioner kroner i "Idrettskontor", et verktøy for effektiv administrasjon av idrettskretsene, særforbundene og NIF. Det at NIF gjør investeringen og fordeler denne jevnt over systemets levetid, gjør at medlemsorganisasjonene opplever faste og forutsigbare driftskostnader i hele perioden.