Idrettsglede: Fantastiske scener i målområdet da de norske alpinistene sikret Norge bronsemedalje i mixed-lagkonkurranse. Foto: NTB/Scanpix
Idrettsglede: Fantastiske scener i målområdet da de norske alpinistene sikret Norge bronsemedalje i mixed-lagkonkurranse. Foto: NTB/Scanpix

Hva er hemmeligheten bak Norges OL-suksess?

Når verden spør, prøver vi å gi noen svar.

Utenlandske medier har de siste ukene stilt samme spørsmål: Hvordan kan lille Norge, med 5,2 millioner innbyggere, toppe medaljestatistikken i et OL? Norge har fått stor internasjonal oppmerksomhet under årets olympiske leker. Vi har tatt en titt på hva toppidrettssjef Tore Øvrebø og et knippe utvalgte utøvere har svart verdenspressen.

Når lek og mestring skaper medaljer

Øvrebø bruker ikke lang tid på å trekke frem idrettsglede, når han skal få frem hva som er viktig i norsk idrett.

– Vi vil at barna skal holde på med idrett fordi de har lyst. De vil ha det gøy og utvikle seg som utøvere, men også som sosiale mennesker, sier Øvrebø når CNN spør.

Den norske idrettsmodellen legger til rette for at barn skal få en positiv opplevelse på trening, ha det sosialt, føle seg trygge og være en del av et etablert fellesskap. Noe Øvrebø poengterer overfor USA Today:

– Vi tror at den største motivasjonen for at barn holder på med idrett, er at de gjør det med venner og at de har det gøy mens de gjør det. Vi vil at de skal beholde den følelsen gjennom hele karrieren, sier han.

Det er langrennsløper og olympisk mester, Simen Hegstad Krüger, et eksempel på. Han forteller til Dagsavisen at han ikke brydde seg så mye om resultater som barn, men syntes det var viktigere å ha det gøy med venner. Konkurranselysten kom etter hvert.

Det er viktig å ha i bakhodet at ingen vet om en 8 – 10-åring kan ende opp med å bli veldig god. Fysisk og psykisk modenhet kan variere i barndommen, og gjør at noen blomstrer senere enn andre. 

– Han var liten av vekst og begynte sent å bli veldig god. Han var på ingen måte noe barnestjerne. Det tror jeg har vært en fordel, sa Krügers far til Aftenposten etter OL-gullet.

En unik idrettsmodell

Norge er (mest sannsynlig) det eneste landet som har samlet all idrett i én organisasjon. I Norges idrettsforbund finner man Norges Olympiske Komité, Norges Paralympiske Komité, Døveidretten, Special Olympics og Norges idrettsforbund med sine 18 idrettskretser og 54 særforbund – i én og samme organisasjon (NIF). Men det er ikke bare modellen som vekker oppsikt. Flere internasjonale medier fascineres av de norske barneidrettsbestemmelsene hvor det ikke skal arrangeres sluttspill eller finaler for barn under 13 år.

Som USA Today skriver: «Ironisk nok, for et land som vinner alt her (i OL i PyeongChang), mener Øvrebø at suksessen kan spores til at det ikke føres resultatlister for barn i Norge»

Hvem som vinner eller taper skal ikke være fokuset i barneidretten i Norge. Time Magazine er blant de som sammenligner Norge med kontrast til hvordan barn i USA rangeres i mange ulike arenaer fra ung alder. De har snakket med alpinist og dobbelt sølvvinner fra OL, Ragnhild Mowinckel, om det å vokse opp i norsk idrettskultur.

– Kulturen og miljøet vi vokser opp i er bra for oss, forsikrer Mowinckel amerikanerne om.

Vennskap og deling av kunnskap

Vi har latt oss imponere av lagmoralen til de norske utøverne i OL. Utøvere som deler av egen kunnskap og unner andre suksess. Samarbeid på tvers av idrettene for å lykkes – sammen.

Kjetil Jansrud har fortalt flere aviser om alpinlandslagets felles policy: «No jerks».

Lagkamerat Aksel Lund Svindal støtter dette. Et liv som toppidrettsutøver innebærer ofte mange reisedøgn og Svindal sier til The New York Times at livet på snøen er viktig for å trives i rollen. Gode lagkamerater og tacokvelder bidrar til nettopp dette:

«Det er nesten ingen ferdighet eller evne du kan ha som er så bra, at det tillater deg å ødelegge de sosiale kvalitetene i laget».

Samspillet legges merke til. Spesielt trekkes nærheten mellom de ulike idrettene og vennskapene mellom utøverne frem. Som USA Today skriver i sin artikkel:

«De norske utøverne er venner på ekte, ikke bare på TV-skjermen».

Dette bekrefter Mowinckel. I et intervju med tyske Frankfurt Allgemeine sier hun at snøen og skikulturen er fordeler ved å være vinteridrettsutøver i Norge. Men det hun mener er aller viktigst er lagånden: "Vi støtter hverandre."

Kanskje ikke best som liten, men olympisk mester likevel

Svaret på hvordan Norge lykkes så godt i vinteridrett er sammensatt av flere faktorer, men grunnverdiene om leksorientert barneidrett, kameratskap og delingskultur står sterkt.

Da gullvinneren, Krüger, kom hjem fra OL, møtte han flere unge klubbkamerater under klubbmesterskapet til hjemmeklubben Lyn. Han oppfordret barna til å drive med flere idretter og ha det gøy, skriver Dagsavisen. Akkurat slik norsk idrett ønsker at barn skal gjøre.

I Norge ønsker vi at barn skal drive med allsidig og variert trening. Derfor jobber norsk idrett for at barn skal kunne drive med ulike idretter og ikke bli ekskludert fra en gruppe eller et lag fordi de velger en annen idrett iblant. De som driver variert får et større repertoar i bevegelsene sine, og de har også flere valgmuligheter innen idretten.

Da holder de på lenger, og noen kan ende opp med å bli veldig gode. Ja faktisk, så god som en olympisk mester må være.