Anleggsinvesteringer har falt med 40 prosent de siste årene
Anleggene, gode idrettsvenner er det bankende hjertet i idrettslagene og de er et bankende hjerte i alle lokalsamfunn. Idrettsanleggene er våre nye samfunnshus. Behovet for å styrke rammevilkårene for bygging av idrettsanlegg har vært et gjennomgående tema i alle våre innspill til beslutningstakere på alle nivåer de to siste årene.
De siste årene har vi dessverre sett en nedgang i investeringer i idrettsanlegg. Dette skyldes både en svakere kommuneøkonomi og en betydelig pris- og kostnadsvekst i samfunnet. Når tilskuddssatsene også har stått stille i samme periode, er det mange fylkeskommuner, kommuner og idrettslag som har vegret seg for å ta den økte investeringskostnaden. Sammenlignet med årene før pandemien har anleggsinvesteringene falt med 40 prosent, eller fire milliarder kroner. Dette er bekymringsfullt. I tillegg har vi en utfordring med det kommende gummigranulatforbudet, som vi må forsøke å finne en løsning på i årene som kommer.
Det anleggspolitiske utvalget gjorde, sammen med idrettsstyret og administrasjonen, et betydelig stykke arbeid for å samle så godt som alle særforbundene og idrettskretsene bak ett felles innspill til regjeringens handlingsplan i fjor høst.
Regjeringen har lyttet til idretten
Det er svært gledelig at regjeringen nå har lyttet til idretten og øker tildelingen av spillemidler til idrettsanlegg med over 300 millioner kroner, og samtidig signaliserer en mulig økning av tilskuddssatsene til sentrale anleggstyper. Dette er i tråd med våre felles innspill. Tildelingen til idrettsanlegg i 2025 øker med hele 16,6 prosent fra i fjor og vil i år utgjøre nesten 2,2 milliarder kroner.
Men mer må gjøres. Staten må stimulere til økt anleggsbygging, blant annet ved å styrke kommuneøkonomien med klare forventninger om bygging av nye idrettsanlegg. Og idretten må få de samme gunstige lånevilkårene ved anleggsbygging som kommunene – for å nevne noe. Og det siste dere, er noe vi ønsker å få idrettstingets tilslutning til i et forslag til resolusjon som legges frem for dere denne helgen.
Spillmodellen sikrer forutsigbare rammevilkår for idretten
Den viktigste jobben vi som idrettsledere har er å sørge for gode rammevilkår for norsk idrett.
Det, gode idrettsvenner, krever særlig to ting av oss:
- At vi jobber langsiktig og er tålmodige, og
- At vi jobber sammen i samme strategiske retning for de vi er til for
Sammen får vi resultater.
9. mai i år kom hovedfordelingen. 4,25 milliarder går til idrettsformål. Over halvparten av dette, nesten 2,2 milliarder, går til idrettsanlegg. 930 millioner går til idrettsorganisasjonen i 2025. Det er 60 millioner kroner mer enn året før. En tilsvarende økning fikk vi også i fjor. Dette kommer som et resultat av et målrettet arbeid for å påvirke nettopp hovedfordelingen. Det har blant annet resultert i at vi nå får kompensert for pris- og lønnsvekst, samt rom for å styrke prioriterte satsingsområder.
Spillemidlene er derfor en bærebjelke i finansieringen av norsk idrett. Denne finansieringsmodellen er unik. I Danmark og Sverige er det innført lisensordninger for utenlandske spillselskaper. Vår spillmodell leverer langt bedre resultater for idretten, med en høy grad av forutsigbarhet.
Å stå opp for dagens spillmodell er å stå opp for de med spillproblemer, og å stå opp for en fortsatt solid og forutsigbar finansiering av norsk idrett.
Jeg vil takke alle som bidro til å løfte frem fakta i debatten om den norske pengespillmodellen.
Fortsatt en vei å gå for like muligheter
Norsk idretts parastrategi, som ble vedtatt i 2021, har som ambisjon at idretten skal tilby like muligheter for alle, og at alle skal oppleve respekt, kompetanse, inkludering og likeverd. Det er veldig gledelig å registrere at stadig flere idrettslag tilbyr idrettsaktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser.
TV-serien «Team Pølsa» viste hva idrett og fysisk aktivitet betyr for denne gruppen. Den viste også hvilke ressursbehov som må innfris for å nå målet om like muligheter for alle.
Derfor kjemper vi for bedre rammebetingelser på dette området. Det handler blant annet om tilgang på tegnspråktolker, det handler om rettighetsfesting av ulike ledsagerordninger, og det handler ikke minst om kampen for å rettighetsfeste aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.
Dette, gode idrettsvenner, handler om mangfold, det handler om like muligheter og det handler ikke minst om verdighet.
Nå er vi verdens beste toppidrettsnasjon
Akkurat nå, ifølge publikasjonen Greatest Sporting Nation, er vi verdens beste toppidrettsnasjon.
Dette er resultater norsk idrett oppnår i fellesskap. Vi oppnår dette fordi vi har en unik toppidrettskultur, hvor det å dele raust med hverandre er naturlig. Vi oppnår dette fordi vi hegner om landslagene som den viktigste utviklingsarenaen. Og vi oppnår dette fordi vi har utøvere og trenere som er villige til å gjøre den enorme jobben som skal til – hver dag – hele året – for å lykkes. Og for å lykkes i toppen, må vi også lykkes i bredden. Dette er det viktigste fundamentet i den norske idrettsmodellen.
Samtidig må vi spørre oss; har vi alt det som skal til for å bevare og videreutvikle posisjonen som en av verdens beste toppidrettsnasjoner?
Utøvernes rammebetingelser må styrkes
Nå blir bildet mer sammensatt. Hundrevis av utøverne våre som bidrar til at Norge befinner seg på toppen av internasjonale kåringer, lever under EUs fattigdomsgrense. Dette er ofte utøvere som presterer i verdenseliten i idretter med en lavere kommersiell interesse. For disse utøverne er de økonomiske rammebetingelsene svært krevende, og for enkelte karrieretruende.
Myndighetene må nå anerkjenne toppidrettsutøverne og gi dem en stipendordning over statsbudsjettet slik man har i kultursektoren.
Jeg har snakket om idrettsanleggene som det bankende hjertet i idrettslagene. Det bankende hjertet i norsk toppidrett er toppidrettssenteret på Sognsvann. Senteret har hatt en uvurderlig betydning som møteplass og kompetansesenter for norsk toppidrett – helt siden 1988. Men nå er kapasiteten sprengt. Bygget er ikke tilpasset parautøverne. Bygget fyller ikke lenger de kravene som dagens – og morgendagens – toppidrett stiller.
Et nytt nasjonalt toppidrettssenter må på plass
Et nasjonalt toppidrettssenter er navet for det som skjer i de 7 regionale toppidrettssentrene. Samspillet og samarbeidet med Norges idrettshøgskole skal sammen med idrettens egne fagressurser gjøre senteret til Norges fremste møteplass for prestasjonskultur.
Byggesøknaden er godkjent. Men finansieringen gjenstår. Uten det – ingen fremdrift. Innen to år må spaden være i jorda. Derfor må vi få på plass finansiering over statsbudsjettet for 2026.
Og ja, dette vil kreve betydelige investeringer – både fra idretten og fra staten. Og vi må få med oss de private. Og vi må ha på plass en bærekraftig finansierings- og driftsmodell.
Fellesskapet i norsk toppidrett står på spill
Idrettstinget har tidligere vedtatt at et nytt nasjonalt toppidrettssenter skal realiseres. For hva er alternativet? Privatisering? Fragmentering? Hva med paraidretten? Hva med mangfoldet? Det som står som står på spill er fellesskapet i norsk toppidrett.
Prestasjonene vi opplevde i Paris var fantastiske. Resultatene i OL og Paralympics viser at toppidrettsmodellen vår fungerer og leverer. Det viser styrken i landslagsmodellen.
Men, som toppidrettssjefen sier, det å vinne i dag og tro at det er godt nok for i morgen - er å ta feil. Det gjelder også for oss som idrettsledere. Vi må jobbe for å sikre enda bedre økonomiske rammevilkår for utøverne, vi må sørge for å gi toppidretten et nytt veksthus på Sognsvann, og vi må sørge for at beslutningstakere skjønner at fortsatt suksess for Norge i internasjonal idrett krever investeringsvilje – ikke bare fra idretten selv.
Og dette gjelder for alle utøverne våre.
Imponerende bredde i norsk toppidrett
Norsk toppidrett er mer enn idrettene på det olympiske og paralympiske programmet. Marlene Farstad Grøttem og Kristin Vollstad fra Fighter Kickboxingklubb vant VM gull i Kickboxing høsten 2023. Kasper Fosser vant i fjor EM-gull i orientering med nesten fire minutters margin. Og av totalt 93 utdelte medaljer tok den norske troppen hele 46 av medaljene under årets VM i hundekjøring på Røros. Og mens vi sitter her på idrettstinget så kjemper flere norske utøvere om medaljer under benkpress-VM i Drammen. Og det er så mye, mye mer. Men dette, gode idrettsvenner, viser bredden og styrken i den norske toppidrettsmodellen.
Styrket idrettstilbud for utviklingshemmede
Det er mange bilder som dukker opp på netthinnen når jeg tenker på visjonen vår om «idrettsglede for alle». Noe av det første som dukker opp er inntrykkene fra Special Olympics World Summer Games i Berlin i 2023 og Special Olympics World Winter Games i Torino nå i vinter. Disse utøverne er kanskje våre fremste ambassadører for idrettsglede for alle.
Vel så viktig som disse internasjonale arrangementene, er det som nå er skapt her hjemme for denne utøvergruppen. De første Norgesleker gikk av stabelen på Lillehammer i fjor vinter med 175 utøvere fra seks ulike idretter, og den første sommerutgaven går av stabelen i Skien i 2026. På Lillehammer fikk vi for første gang gjennomført et lederutviklingskurs for utviklingshemmede.
Vi satte oss alle et mål på idrettstinget i 2021 om å utvikle idrettstilbudet til denne gruppen. Her er vi godt i gang.
Krafttaket for mangfold og inkludering i idretten
Norge er et mangfoldig samfunn, men er vi et inkluderende samfunn?
Høsten 2021 fikk NIF et ekstraordinært tilskudd fra Kulturdepartementet til et treårig krafttak for mangfold og inkludering i idretten.
Resultatet av dette arbeidet ser vi nå: nesten alle særforbundene har kartlagt sitt mangfoldsarbeid og utarbeidet konkrete handlingsplaner. Over 30 prosjekter har mottatt midler for å utarbeide beste praksis for sitt inkluderingsarbeid. Nå handler det om å ta dette offensivt ut i idrettshverdagen gjennom de verktøyene og den innsikten vi har.
Sammen skal vi skape en enklere idrettshverdag
Vi er til for idrettslagene våre. De må ha en så enkel administrativ hverdag som mulig. Et av de viktigste verktøyene vi har for å oppnå dette er våre felles digitale løsninger. Her vil jeg særlig peke på arbeidet for å gjøre den digitale medlemsreisen enklere for medlemmene våre. Den digitale politiattestløsningen er under stadig utvikling. Det er veldig hyggelig å kunne melde at NIF og Posten Bring AS er nominert til Digitaliseringsprisen 2025, for samarbeidet som ledet frem til en ny digital politiattestløsning. Tusen takk til alle dere som har bidratt her, og særlig til Innlandet idrettskrets som har vært en pådriver i denne saken!
Organisasjonsutvikling
På dette idrettstinget skal vi behandle flere av forslagene fra rapporten «God styring i idretten – verdibasert og målrettet». Rapporten er et resultat av en bestilling fra idrettstinget i 2023. Rapporten har vært gjenstand for diskusjon og høring i organisasjonen, og den har vært gjennom en omfattende behandling i idrettsstyret. Idrettsstyret fremmer nå flere lovendringsforslag på bakgrunn av anbefalingene – og på bakgrunn av de tilbakemeldingene vi har fått fra særforbundene og idrettskretsene.
Jeg vil takke Anne Farseth og hennes utvalg for arbeidet med utarbeidelsen av rapporten, og jeg vil takke alle dere som har bidratt med innspill og synspunkter underveis.
Finansiering av idrettsrådene
På idrettstinget i Bergen ble idrettsstyret bedt om å nedsette et utvalg for å vurdere alternative former for finansiering av idrettsrådene. Dette utvalget, ledet av min styrekollega Erik Unaas, la frem sin sluttrapport tidligere i vår. Utvalget la frem konkrete forslag, som idrettsstyret etter idrettstinget vil vedta den videre oppfølgingen av.
Rapporten fremviser tydelig rollen Idrettsrådene spiller som et fellesidrettslig talerør overfor alle landets kommuner.
Også her vil jeg takke utvalget for et godt arbeid med denne rapporten.
Søknader om opptak som særforbund
Så et tema som mange er opptatt av, nemlig e-sport. Tilbud om E-sport finnes i norsk idrett i dag, og det er gledelig å se at mange idrettslag nå gir et tilbud om denne aktiviteten i sine klubbhus.
NIF har mottatt en søknad fra Norges Esportforbund om opptak som særforbund. Det mener idrettsstyret av flere grunner er prematurt. Det handler blant annet om hvilke spill som tilbys, det handler om kommersielle aktørers rolle, og det handler om at organiseringen av digitale idrettsspill naturlig skal kunne ha tilhold i et eksisterende særforbund.
Vilkårene for opptak, som er vedtatt av idrettstinget, er ikke oppfylt i søknaden.
NIF har også mottatt en søknad om opptak fra Norsk Karateforbund. Idrettstinget i 2023 behandlet en tilsvarende søknad, som ble nedstemt med et stort flertall. Idrettsstyret kan ikke se vesentlig nye momenter i den siste søknaden som skulle tilsi et annet utfall nå. Derfor løftes heller ikke denne søknaden til behandling på idrettstinget.
Et krevende internasjonalt landskap
Gode idrettsvenner. Vi lever i en mer spent og utrygg verden enn det vi gjorde for kun noen få år siden. Det foregår fortsatt en krig i hjertet av Europa, og vi blir stadig påminnet om katastrofen som utspiller seg i de palestinske områdene. Vår solidaritet og vår omtanke går til alle sivile som rammes.
Norsk idretts standpunkt knyttet til russisk og belarusisk deltakelse i internasjonale idrettskonkurranser er uendret. Under OL og Paralympics i Paris, deltok en liten gruppe individuelle nøytrale utøvere fra disse landene. Det må vi sannsynligvis regne med i OL og Paralympics i Milano/Cortina til vinteren. Flere internasjonale særforbund åpner nå opp for individuell nøytral deltakelse.
Dette, gode idrettsvenner, er fortsatt en krevende sak for oss alle. NIF skal fortsatt, sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner, fremme våre synspunkter i den olympiske og paralympiske bevegelsen. Vi skal fortsette å ha dialog, vi skal fortsette å delta, og vi skal fortsette å si fra. Da er vi også helt på linje med norsk utenrikspolitikk.
Behov for bedre støtteordninger til internasjonale idrettsarrangementer
Internasjonal solidaritet handler også om vår rolle som vertskap for internasjonale mesterskap og arrangementer her hjemme. Norge er en høyt respektert arrangør.
Samtidig er det krevende å få på plass finansiering for internasjonale idrettsarrangementer i regi av norsk idrett. Dette gjelder særlig innen idretter med begrenset kommersiell og medial interesse. Derfor bør det finnes forutsigbare og robuste statlige og kommunale tilskuddsordninger for å få flere slike idrettsarrangementer til Norge. Og det bør også finnes ordninger som understøtter norsk deltakelse i internasjonale idrettsarrangementer i utlandet.
Derfor mener idrettsstyret at det over statsbudsjettet bør opprettes en forutsigbar søknadsbasert tilskuddsordning på 100 millioner i året for internasjonale idrettsarrangementer i Norge i regi av norsk idrett. Særlig innen idretter med begrensede kommersielle inntektsmuligheter. Dette håper vi også idrettstinget denne helgen vil gi sin tilslutning til.
Laget norsk idrett
Kjære tingdelegater. Det går godt for norsk idrett. Men vi lykkes kun når vi evner å stå sammen. Sammen om strategiske veivalg. Sammen om å styrke idrettslagene. Og sammen i vårt arbeid inn mot regjering, storting, fylkesting og kommunestyrer. Sammen er vi en kraft som tas på alvor. Det skal vi bevise i tiden frem mot årets stortingsvalg. Sammen skal vi sørge for at anlegg, økonomi som barriere og rammebetingelser for norsk idrett settes på dagsorden.
På vegne av idrettsstyret vil jeg igjen takke for tilliten dere har gitt oss. Jeg vil takke for jobben dere gjør hver eneste dag for å skape mer og bedre aktivitet i alle landets idrettslag.
Jeg vil også takke alle dere som jobber i NIF, i idrettskretser, særforbund, idrettsråd og idrettslag.
Kjære alle sammen – jeg er stolt av laget vårt!
Godt idrettsting!
Foto: Pernille Ingebrigtsen Dalheim / Norges idrettsforbund
