De er bekymret for økte spillproblemer dersom utenlandske spillselskap får innpass i Norge og ber regjeringen si nei til en lisensordning.
– Over 100.000 nordmenn har et problematisk forhold til spill. Spillavhengighet rammer ikke bare spilleren selv, men også familie, venner, kolleger og arbeidsgivere. For frivillige organisasjoner som mottar spillemidler, er det avgjørende at inntektene er etisk forsvarlige og ikke bidrar til økte spillproblemer, sier generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund.
De 16 sentrale organisasjoner innen kultur, idrett og annen frivillighet, har tilsammen flere millioner medlemmer over hele landet. Organisasjonene ønsker å gi kulturpolitikerne, med kulturminister Thorhild Widvey (H) i spissen, klar beskjed om at de ønsker en videreføring av dagens spill-regelverk.
– Vi ønsker en ansvarlig pengespillpolitikk som begrenser omfanget av problemer, og mener at én aktør under statlig kontroll er den beste måten å sikre dette på. Vi ber derfor om at en lisensmodell ikke innføres i Norge, sier styreleder Stian Seland i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, en paraplyorganisasjon med 99 medlemsorganisasjoner.
Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors, leder en av organisasjonene som jobber direkte med mennesker som er rammet av pengespillproblemer. Han mener det er viktig at de etiske sidene av pengespilltilbudet i Norge vektlegges sterkere, og er kritisk til praksisen til de utenlandske spillselskapene. Disse driver aggressiv markedsføring av spill, også mot spillere som strever med avhengighet.
– I Blå Kors møter vi daglig spillavhengige, og ser hvor dype tragedier spilling kan føre til. Forskning viser at det er de som allerede sliter med avhengighet, som lettest lar seg påvirke av reklame og lokkemidler. I denne saken må vi sette hensynet til de som har et problem først. Derfor bør vi beholde enerettsmodellen, sier Elverum.
OPPROP – oversendt kulturministeren og Stortingets familie- og kulturkomité:
En ansvarlig spillpolitikk
"En ansvarlig spillpolitikk som bidrar til å begrense faren for spillproblemer må være målet for norsk spillpolitikk. Over 100 000 nordmenn har et problematisk forhold til spill. Dette rammer ikke bare spilleren selv, men også familie, venner og arbeidsgivere.
For organisasjoner som mottar spillemidler er det helt avgjørende at inntektene er etisk forsvarlige og ikke bidrar til spilleproblemer. Regjeringen utreder nå en lisensmodell for å vurdere om utenlandske spillselskap skal få innpass på det norske markedet.
Vi støtter en videreføring av enerettsmodellen som den beste løsningen for å begrense omfanget av spillproblemer, og ber derfor om at en lisensmodell ikke innføres i Norge.»
Organisasjonene som underskriver:
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Blå Kors
Frelsesarmeens rusomsorg
Kreftforeningen
LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Musikernes fellesorganisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Blindeforbund
Norges idrettsforbund
Norges Musikkorps Forbund
Norsk folkehjelp
Norsk musikkråd
Norsk teaterråd
Redd Barna
Redningsselskapet
Røde Kors'
Fakta om spillavhengighet
• En person har spilleproblemer når han ikke lenger har kontroll over spillingen sin, og spillingen dominerer livet i forhold til tanker, følelser og atferd. Til tross for de negative konsekvensene, har en person som er spilleavhengig store problemer med å slutte å spille.
• Tall fra Universitetet i Bergen (2014) viser at det i dag er om lag 22.000 mennesker med pengespillproblemer i Norge. Rundt 100.000 har en risikabel spilleadferd og et problematisk forhold til spillingen. (Kilde: Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan)