Denne kronikken ble første gang publisert på TV2.no fredag 23. januar 2026.
Unge mennesker som skal inn i krevende roller, og som representerer noe av den viktigste beredskapen vi har, har ikke de fysiske forutsetningene som kreves for å utgjøre denne beredskapen.
Når Thomas A. Valnes, major og seksjonssjef for menneskelig yteevne i Hæren, i en kronikk i VG kaller utviklingen alarmerende, er det all grunn til å reagere.
Norge står overfor en tydelig og alvorlig utfordring.
Samtidig vet vi at denne utviklingen ikke kommer plutselig. Den er et resultat av mange år med for lite fysisk aktivitet, for svake forebyggende strukturer og for små investeringer i de arenaene der barn og unge faktisk beveger seg. Her står idretten sentralt.
Totalberedskap handler ikke bare om materiell, øvelser og tilfluktsrom. Den handler også om mennesker – og om hvilken fysisk og mental robusthet unge møter voksenlivet med. I en tid med økt geopolitisk uro, et aggressivt Russland som nærmeste nabo og et NATO preget av interne spenninger, har Norge ikke råd til å sende ungdom i fysisk forfall inn i verneplikten.
Idretten er en del av løsningen, men er i altfor liten grad en del av den målrettede satsingen.
Norsk idrett bidrar hver dag til bedre fysisk og psykisk helse for millioner av barn, ungdom og voksne. Gjennom trygge fellesskap, kompetente trenere og systematisk aktivitet bygger idretten styrke, mestring og sosiale bånd. Dette er forebygging i praksis.
Saken fortsetter under bildet.
Foto: Christian Parkstad
Men denne innsatsen blir ikke tilstrekkelig verdsatt – verken økonomisk eller strukturelt. Idretten leverer store samfunnsgevinster, men får i for liten grad rammer som gjør det mulig å møte dagens og morgendagens behov.
Vi kjenner samfunnsgevinsten av å investere i idrettsanlegg.
Det krever ikke store utredninger for å se at investeringer i idrettsanlegg er lønnsomt. Når barn og unge har tilgang til moderne og tilgjengelige arenaer for aktivitet, øker deltakelsen – og fysisk aktivitet i ung alder gir dokumentert effekt senere i livet.
Samtidig vet vi at mange kommuner ikke dekker det reelle anleggsbehovet, og at 2900 idrettslag over hele landet mangler kapasitet til å inkludere alle som ønsker å være med. En styrket satsing på anlegg er derfor ikke et luksusprosjekt, men en fornuftig og nøktern investering i folkehelse, inkludering og beredskap. En krone investert i idrettsanlegg gir tre kroner tilbake i samfunnsgevinst. Det viser en rapport fra Vista Analyse fra 2022.
Foto: Erik Ruud
Når regjeringen nå vil bygge flere tilfluktsrom som del av totalberedskapen, bør de samtidig stille et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan slike investeringer også styrke beredskapen i fredstid?
Moderne tilfluktsrom kan utformes slik at de fungerer som idrettsanlegg i hverdagen – og beskyttelse når samfunnet trenger det. Slik har de i flere tiår jobbet systematisk i Finland. Nå er det på høy tid å lære av dem.
Når Forsvaret slår alarm, må vi lytte.
Når Forsvaret nå varsler om at mange unge ikke oppfyller de grunnleggende fysiske kravene til førstegangstjeneste, viser det at utfordringen har blitt for stor til at vi kan overse den. Dette er ikke et problem Forsvaret kan løse alene. Det er et samfunnsansvar.
Helsedepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet må melde seg på i det forebyggende arbeidet med å sikre fysisk aktive, sterke og motstandsdyktige unge mennesker. Skole og utdanning må spille en vesentlig større rolle. Fysisk aktivitet må ikke være et tillegg – men en strategi.
Hvis vi som nasjon mener alvor med å styrke totalberedskapen, må idretten få rammevilkår som gjør oss i stand til å levere. Det krever kraftig økt finansiering, flere anlegg, et tydelig forebyggingsoppdrag og et tverrsektorielt samarbeid som ikke bare nevnes i festtaler, men faktisk gjennomføres.
Og her står idretten allerede klar – med strukturer, erfaring og engasjement til å bidra i stor skala.
For å snu den negative trenden må vi løfte i fellesskap. Idretten, skolen, kommunene – og Forsvaret – må stå på samme side.
Vi ønsker å bidra. Nå trengs vilje og prioritering.
Forebygging er ikke en utgift. Det er en investering i et sterkere, tryggere og mer bærekraftig Norge.