Kronikk av idrettspresident Zaineb Al-Samarai og daglig leder i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset, publisert i Dagsavisen 11.11.2025
Uten å motta én krone i statlig støtte, gjennomførte Tistedalen turn- og idrettsforening nylig flere viktige energitiltak for sitt flerbruksanlegg. Selv om tiltakene bidrar til lavere og mer forutsigbare driftskostnader, er investeringskostnadene så store at de nå sitter igjen med et lån på 11 millioner kroner.
Det er svært mye penger for et lite idrettslag.
Problemet er ikke at det ikke finnes støtteordninger for idretten. For det gjør det. Men støtteordningene hos det statlige Enova er ikke tilpasset virkeligheten idrettslagene står i.
Idrettslag er ofte drevet av frivillige ildsjeler, som drifter idrettsanleggene i fritiden. Dersom flere idrettslag som eier egne idrettsanlegg skal ta grep om energiforbruket, sikre forutsigbar drift og tilby ønsket aktivitet for barn og unge, trengs det bedre tilpassede støtteordninger.
Idrettsanlegg regnes som «næringsbygg» når de skal motta støtte fra Enova, og må derfor søke støtte på samme vilkår som kommersielle aktører i næringslivet. Selv om de fleste idrettslag drives på dugnad, må de altså konkurrere med næringslivet om støtte til energiforbedringer. Da er det høye krav til kostnadseffektivitet.
I tillegg oppfattes søknadsprosessen som svært omfattende, mens utfallet er høyst usikkert. Det sier seg selv at dette er vanskelig for idrettslag å få til.
Idretten har en enorm mulighet til å mobilisere folk til klimahandling. Med nesten to millioner medlemskap, 9.000 idrettslag og om lag 100.000 nordmenn som gir av sin fritid hver eneste dag som trener, vaktmester, kasserer eller i andre frivillige roller, står idretten i en særstilling. Gjennom smarte energitiltak i idrettsanlegg kan vi styrke kompetansen på klimaløsninger i hele bevegelsen, og vise at alle kan bidra.
Det er nemlig all grunn til å tro at potensialet for energisparing i idrettsanlegg er stort. De fleste anleggene er gamle og har gjennomført lite rehabilitering.
Hafslund Rådgivning kartlegger nå, i samarbeid med ZERO og Idrettsforbundet, energiforbruk og potensial for energisparing i idrettsanlegg. Foreløpige estimater viser at det totale energiforbruket i idretten ligger på hele 4 TWh. Det er mer enn strømforbruket i hele Bergen kommune og over dobbelt så mye som alle datasentre i Norge til sammen.
Til sammenligning er regjeringens mål for strømsparing 10 TWh innen 2030. Hele samfunnet må bidra for å få fart på det grønne skiftet.
Energitiltak i idrettsanlegg er ikke bare viktig for Norges strømsparingsmål og energisystem, men for idrettens økonomi. Energikostnader utgjør en stor del av driftskostnadene for anleggseiere. Under perioder med høye strømpriser har vi flere ganger sett at aktivitetstilbud har blitt redusert eller stengt helt ned.
Lavere energiforbruk vil gi idretten lavere driftskostnader og mer forutsigbarhet. Det er viktig for å sikre at flere barn og unge kan drive med idrett i lang tid fremover.
Mye kan gjøres med en egen støtteordning hos Enova, direkte rettet mot idretten. Den bør være rettighetsbasert, forutsigbar og ligne mer på støtteordningene som finnes for husholdninger. Frivillige idrettslag er ikke en kommersiell virksomhet, og bør heller ikke behandles som det.
I en tid der strøm er en knapp ressurs som må utnyttes best mulig, bør vi også legge til rette for at idretten kan redusere energiforbruket.
Idretten kan, og ønsker, å bidra. Men kostnaden kan ikke idretten ta alene. La dette være et frieri hvor idretten kan bli del av løsningen for klimakutt og et smartere energisystem i Norge.