Arrangører var Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
Bakgrunnen for debatten var en undersøkelse som viser at ett av ti barn utsettes for alvorlig fysisk vold i barndommen, og at én av fem opplever en form for seksuelt overgrep før fylte 18 år.
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner viser at offentlig ansatte ofte er usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder. Problemstillingen er like relevant for frivillige voksne som har ansvar for barn i idretten.
I panelet sammen med Berg deltok flere representanter fra ulike sektorer:
- Jorunn Grøndalen, fagrådgiver i Norsk sykepleierforbund
- Turid Buan Øfsti, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet
- Joakim Øren (Ap), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet
- Mari Trommald, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS
- Gry Stordahl, rådgiver i NKVTS og ordstyrer
- Cecilie Daae, direktør i NKVTS
- Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir
Treneren skal sikre at idretten er et trygt sted å høre til
Norsk idrett favner bredt, med omtrent ni av ti norske barn som deltar i idrett i løpet av oppveksten. Idretten er i stor grad basert på frivillighet, ofte med foreldre som trenere.
Julie Karima Berg, seniorrådgiver for etisk og trygg idrett i Norges idrettsforbund, pekte på flere viktige utfordringer under debatten.
– De frivillige gjør en fantastisk jobb og blir viktige tillitspersoner i barns liv. I en medvirkningsundersøkelse der over 200 ungdommer ble spurt om hva som gjør idretten til et trygt sted, var treneren ett av de mest fremtredende svarene, understreket Berg i debatten og la til:
– Frivillige har ofte ikke barnefaglig eller helsefaglig kompetanse og trenger derfor veiledning og støtte fra idrettskretsene og Norges idrettsforbund for å kunne vite hvorvidt man er omfattet av avvergelsesplikten. Tillitsforholdet til barn og ungdom kan gjøre det vanskelig for noen å melde videre, og det kan føre til at man lover taushet i situasjoner hvor man egentlig har avvergingsplikt.
Idrettslagene ønsker gjerne å være et fristed for barn. Ubevisst kan dette føre til at de frivillige kan vegre seg for å «blande seg inn», selv om det finnes mange gode eksempler på det motsatte.
Gjennom egne erfaringer viste Berg til at mange frivillige opplever det som lettere å kontakte politiet enn barnevernet, og frykt for ansvar og konsekvenser gjør at mange vegrer seg for å ta kontakt.
– Samarbeid med det offentlige systemet kan ofte være utfordrende, og deling av informasjon er ikke alltid juridisk mulig eller praktisk gjennomførbart. Derfor er det svært viktig at man etablerer gode rutiner og retningslinjer, og at vi jobber for at det i fremtiden kan bli enda bedre samspill og dialog med både skole, barnevern og helsetjenester for å ivareta barnets beste, understreket hun.
Seniorrådgiver Julie Karima Berg. Foto: NKVTS