Toppidrett

9.1 Olympiatoppens arbeid

Olympiatoppen er norsk idretts felles toppidrettsorgan og har et overordnet ansvar for resultatutviklingen i norsk toppidrett. Særforbundene har resultatansvaret for sin egen idrett. Olympiatoppens oppdrag er å bidra til å øke vinnersjansene for norske toppidrettsutøvere gjennom å kvalitetssikre, utfordre og støtte særforbundenes toppidrettsarbeid. Olympiatoppens ansvar gjelder likeverdig for både funksjonsfriske og paralympiske utøvere.

Tildelingen over post 4 utgjør 71 prosent av Olympiatoppens budsjett for 2022 og er dermed helt avgjørende for at Olympiatoppen skal kunne fylle sin misjon i norsk toppidrett. Ved inngangen til 2022 hadde Olympiatoppen, i tillegg til tildeling over post 4, betydelige tilskudd gjennom prosjektfinansiering via stiftelser og noen markedsinntekter.

Olympiatoppen har definert fire strategiske satsingsområder:

1. Styrke særforbundenes toppidrettsarbeid
2. Styrke Olympiatoppen som møteplass og kompetansesenter for toppidretten
3. Optimalisere forberedelser til og gjennomføring av olympiske leker og paralympiske leker og øvrige fleridrettsmesterskap for både senior og ungdom
4. Styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett

Olympiatoppen har formalisert samarbeidsavtale med oppunder 30 idretter/grener. Sentralt i dette samarbeidet står utviklingen av landslagsmodellen og norsk toppidrettskultur. Særforbundenes samarbeid med og støtte fra Olympiatoppen er basert på internasjonale mesterskapsresultater, idrettenes utbredelse og forbundenes evne og vilje til å skape god prestasjonskultur over tid. Prosjektstøtte til landslag og optimaliseringsmidler til særforbund utgjorde i 2022 totalt 46,3 millioner kroner fordelt på 29 særforbund/grener. Andelen prosjekt- og landslagsstøtte fra Stiftelsen VI utgjorde 3,94 millioner kroner. Landslagene følges opp av Olympiatoppens coacher, fagansatte og helseavdelingen. Olympiatoppens kjernevirksomhet er å styrke daglig treningskvalitet, utvikle relasjoner i prestasjonsteamene og å forberede og gjennomføre konkurranser. Olympiatoppens arbeid med idrettene er organisert gjennom tverrfaglige team med fagressurser fra Olympiatoppens ulike fagområder. Olympiatoppens sentrale fagavdeling, som støtter landslagene i deres daglige trening og samlinger, består av cirka 27,5 årsverk.

Stipender fra Olympiatoppen blir utdelt i tråd med definerte kriterier som likestiller menn og kvinner, funksjonsfriske og parautøvere. Det er i 2022 utbetalt totalt 24,2 millioner kroner til utøverstipender, fordelt med 12,6 millioner kroner til sommeridretter og 11,5 millioner kroner til vinteridretter. Av dette kommer 5,6 millioner kroner i parastipend fra Stiftelsen VI. Parastipendet kommer på toppen av Olympiatoppen-stipendet. Tabellen nedenfor viser størrelse på individuelle utøverstipender:

I 2022 er følgende antall stipender delt ut:

• 49 A-stipender (33 vinter og 16 sommer)
• 109 B-stipender (60 vinter og 49 sommer)
• 52 U-stipender (25 vinter og 27 sommer)
• 10 lag-stipender (5 vinter og 5 sommer)

Stipendene gjennom Olympiatoppen har stått stille i mer enn ti år, og svært mange utøvere lever under fattigdomsgrensen. Olympiatoppens vurdering er at alle stipendene må opp på samme nivå som parautøverne har hatt gjennom sitt ekstra stipend fra Stiftelsen VI. Det må jobbes for å sikre tilstrekkelig økonomi til utøverstipend på dette nivået. Så lenge stipendene er finansiert over post 4, kreves et betydelig løft for å kunne styrke stipendsatsene i tråd med økning i levekostnader, inflasjon og utøvernes behov.

Toppidrettssatsingen for utøvere med nedsatt funksjonsevne er fullt integrert i Olympiatoppens arbeid og i landslagsarbeidet til flere av særforbundene. Olympiatoppen følger også opp «utviklingsidretter» gjennom et eget prosjekt med samlinger og deling/utvikling av kompetanse. I 2022 inkluderte dette fem idretter/grener som per i dag ikke har landslag på medaljenivå, men der forbund, trenere og utøvere viser ambisjoner og prestasjonspotensial frem mot OL og Paralympics i Paris.

9.2 Resultater norsk toppidrett

De oppnådde resultatene i 2022 må kunne karakteriseres som svært gode, og målene må kunne sies å være nådd.

I norsk idretts strategiske styringsdokument «Idretten vil!» er følgende mål definert for norsk toppidrett:

1. Idretten vil ha utøvere og lag i den absolutte verdensklasse – de beste skal bli bedre.
2. Idretten vil ha flere utøvere og lag i verdenstoppen – de beste skal bli flere.
3. Idretten vil hjelpe unge utøvere i overgangen til toppidrett på seniornivå – vi skal utvikle morgendagens toppidrettsutøvere.

Målområde 1: De beste skal bli bedre
Norsk idrett vil ha utøvere og lag i den absolutte verdensklasse. Hovedmålene for 2022 var rettet mot de olympiske og paralympiske lekene i Beijing. I OL var målet 32 medaljer, og vi tok 37. Målene ble delvis nådd i Paralympics, der Norge tok 7 medaljer, mens målet var 8. Norge var beste nasjon i OL 2022, som vi også var det i 2018, mens vi ble 8. beste nasjon i Paralympics.

Under OL i Beijing deltok Norge med 83 utøvere, 30 kvinner og 53 menn. Under Paralympics i Beijing deltok Norge med 13 utøvere og én ledsager, 5 kvinner og 9 menn. Av totalt 37 medaljer i OL var fordelingen 9 medaljer til kvinner og 25 medaljer til menn, og 3 medaljer i mixed stafett, mens fordelingen i Paralympics var 5 medaljer til menn, 1 medalje kvinner og 1 medalje i mixed stafett. Dette bekrefter behovet for å jobbe langsiktig med utvikling av kvinnelige toppidrettsutøvere sammen med landslagene.

Kostnadene forbundet med den norske troppens deltakelse i OL var 15,3 millioner kroner og 2,5 millioner kroner for Paralympics.

Når vi ser på Norges samlede prestasjoner i internasjonale mesterskap (OL, Paralympics, VM og EM) i 2022, bekrefter dette at Norge er en av verdens beste toppidrettsnasjoner.

Hvis vi trekker ut sum medaljer og plasseringer i paralympiske idretter (Paralympics, VM og EM) har Norge tatt 23 medaljer, 10 plasseringer blant de 4–6 beste og 27 plasseringer blant de 7–12 beste.

Norge plasserer seg også som beste nasjon i forhold til folketall (Per Capita Cup) og på 11. plass uansett nasjon (Global Cup) på den internasjonalt anerkjente rankingsiden til Greatest Sporting Nation. Norge samlet poeng i 17 idretter i 2022, derav 9 vinteridretter og 8 sommeridretter. Norge samler fortsatt flest poeng i de tradisjonelle vinteridrettene.

Medaljeutviklingen i OL, Paralympics, VM og EM i perioden 2020–2022 viser at vi tok totalt 110 medaljer i 2022 mot 95 i 2021. Det er vanskelig å sammenligne direkte fra et år til et annet, men tallene slår fast at Norge forsyner seg godt av internasjonale mesterskapsmedaljer. De lavere tallene for 2020 (29 medaljer) skyldes betydelige avlysninger av mesterskap på grunn av pandemien.

Målområde 2: De beste skal bli flere
Det er viktig for Norge å sikre bredde og mangfold i norsk toppidrett. Norsk idrett har derfor som mål å ha flere utøvere og lag i verdenstoppen. Med flere menes både bredden innenfor den enkelte idrett og et større mangfold av idretter. Skal vi til enhver tid opprettholde det høyeste nivået og kjempe om medaljer, må vi sikre god ettervekst. Dette måles i form av plasseringer blant de 4–12 beste i internasjonale mesterskap.

Som vi ser av tabellen ovenfor, hadde Norge et betydelig antall plasseringer i 4–6 og 7–12 i OL, Paralympics, VM og EM. I 2022 hadde vi totalt 189 plasseringer i 4–12, mens vi i 2021 hadde 198 plasseringer. De lavere tallene i 2020 er en konsekvens av at koronapandemien medførte innstillinger av mesterskap.

Norsk idrett har utarbeidet en ny helhetlig parastrategi, «Én idrett – like muligheter», som et felles løft for norsk paraidrett i topp og bredde. Olympiatoppen jobber med implementering av strategien i et langsiktig arbeid sammen med idrettene. Målet er at dette skal løfte frem bredere deltakelse i toppen og flere medaljekandidater/medaljer.

Målområde 3: Utvikling av morgendagens toppidrettsutøvere
For at Norge skal opprettholde sin posisjon som toppidrettsnasjon, må det kontinuerlig jobbes med høyeste kvalitet og kompetanse for å utvikle morgendagens toppidrettsutøvere. Dette arbeidet foregår i nært samspill med idrettene, gjennom Olympiatoppens sju regionale avdelinger og i samspill med et nettverk av offentlige og private toppidrettsgymnas.

Olympiatoppen drev i 2022 sju langsiktige talentutviklingsprosjekter i samarbeid med prioriterte særforbund. Prosjektfinansiering (fra Sparebankstiftelsen DNB) og Olympiatoppens sentrale midler utgjorde 2,7 millioner kroner. I tillegg kommer alle de ressurser særidrettene selv investerer i prosjektene. En viktig del av prosjektenes oppdrag, i tillegg til prestasjonsutvikling, er å utvikle stabile strategier og strukturer for langsiktig talentutviklingsarbeid i særforbundene.

Olympiatoppens sju regionale avdelinger har et tydelig oppdrag om å bidra til utvikling av morgendagens toppidrettsutøvere gjennom regionale og lokale miljøer og trenere. Olympiatoppen bidro i 2022 med totalt cirka 14,3 millioner kroner som basisfinansiering til de regionale avdelingene, mens en betydelig del av finansieringen kommer gjennom regionale driftstilskudd fra fylkeskommuner, kommuner og andre lokale/regionale interessenter. Idrettskretsene er en svært viktig samarbeidsaktør for Olympiatoppens regionale avdelinger. Videre investerer noen fylkeskommuner store beløp i toppidrett i videregående skole.

Olympiatoppen er opptatt av helhetlig utvikling av mennesket og jobber systematisk med å tilrettelegge for å kombinere toppidrettskarriere med studier og arbeids-/traineeordninger. Norge har en skolemodell som er unik i internasjonal målestokk med private og offentlige toppidrettsgymnas som tilrettelegger for både topp og bredde, og som gir unge idrettstalenter gode forutsetninger for å gjennomføre videregående skole med studiekompetanse. Olympiatoppens rolle er å kvalitetssikre det sportslige tilbudet for de private videregående skolene på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og å kvalitetssikre de offentlige toppidrettsgymnasene på oppdrag fra skoleeier/fylkeskommune.

Olympiatoppen har i 2022 rekvalifisert seks private videregåendetilbud på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og Olympiatoppen regionalt har foretatt kvalitetssikring av toppidrett i offentlige videregående skoler på vegne av fylkeskommuner/skoleeiere.

Olympiatoppen har etablert samarbeid om tilrettelegging av høyere studier med 18 universitet/høyskoler for studenter med toppidrettsstatus. Dette sikrer at flere toppidrettsutøvere tar høyere utdanning kombinert med sin toppidrettskarriere.

9.3 Øvrige strategiske fokusområder

Da svært mange idretter har få eller ingen markedsinntekter, samtidig som mange utøvere lever under fattigdomsgrensen, har Olympiatoppen definert som et strategisk satsingsområde å styrke rammebetingelsene til norsk toppidrett. Etableringen av Summit 2024 tester ut et nytt markeds- og utviklingskonsept som bygger på prinsippet om dugnad, og som har som ambisjon å tilføre toppidrettsarbeidet betydelige friske ressurser. Prosjektet retter seg i første omgang inn mot Paris 2024 og er et samarbeid mellom Olympiatoppen, ti sommeridrettsforbund, én ekstern samarbeidspartner og de partnerbedrifter og leverandører vi klarer å få tilknyttet prosjektet. De ti særidrettene er valgt ut med utgangspunkt i at de har sterk toppidrettskultur og høye medaljeambisjoner, samtidig som de har svært små eller ingen markedsinntekter. Budskap/narrativ for prosjektet er jakten på marginene – for å være best forberedt til å konkurrere om medaljer i OL og Paralympics i Paris 2024.

For å kunne være verdensledende på kunnskap driver vi målrettet forsknings- og utviklingsarbeid der Olympiatoppen bidrar med cirka 6 millioner kroner fra eget budsjett. Sammen med akademia, særidrettene og andre samarbeidspartnere ble det i 2022 gjennomført toppidrettsforskning til en betydelig større verdi enn Olympiatoppens bidrag. Olympiatoppen er sammen med idrettene ansvarlig for brukerrettet formidling av ny kunnskap til idrettene, og slik bygges varig kompetanse for videreutvikling av trening og prestasjon.

Olympiatoppen driver målrettet topptrenerutvikling gjennom topptrenerprogram med 60 studiepoeng (Olympiatoppen og NTNU) og elitecoachprogram med 60 studiepoeng (Olympiatoppen og Universitetet i Sørøst-Norge), og vi kjører et nasjonalt/regionalt program i form av Trenerløftet med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, der vi har 75 deltakende trenere på tvers av idretter og 37 veiledere som har gjennomgått veilederopplæring. Treneren er den viktigste enkeltpersonen for utvikling av toppidrettsutøvere, og satsing på trenerutvikling og trenerkompetanse prioriteres derfor høyt.

Olympiatoppen gjennomfører i nært samarbeid med Forsvarets høgskole og Forsvarets veterantjeneste programmet «Neste steg», som skal lette overgangen til sivilt yrke etter endt karriere som toppidrettsutøver og spesialsoldat.

Olympiatoppen startet i 2022 opp mangfoldsprosjektet «Sammen om like muligheter», der målsettingen er å identifisere, ta vare på og utvikle større mangfold av underrepresenterte grupper blant trenere og sportslige nøkkelpersoner i norsk toppidrett. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Talent Norge og har støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Sentralt i prosjektet står prosjektstøtte til særforbund for å sikre mangfold blant trenere (6 stk. i 2022), teambasert deltakelse i Olympiatoppens elitecoach-program og følgeforskning i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.

9.3.1 Nytt nasjonalt toppidrettssenter

Arbeidet med å realisere nytt nasjonalt toppidrettssenter på Sognsvann er en svært høyt prioritert oppgave for NIF, Olympiatoppen og norsk toppidrett. Etter utarbeidelse av mulighetsstudie og skisseprosjekt bidro Kulturdepartementet med 18 millioner kroner til å ferdigstille anbudsgrunnlag for iverksetting av bygging. Ambisjonen var å få prosjektet inn på statsbudsjettet for 2023. Prosjektet har imidlertid møtt motstand i behandlingen i plan- og bygningsetaten i Oslo, slik at prosjektet nå jobber med å finne løsninger for å realisere byggingen av nytt nasjonalt toppidrettssenter, blant annet gjennom dispensasjoner. Prosjektets styringsgruppe står ansvarlig for de videre prosessene med å sikre godkjenning og utvikling av anbudsgrunnlag for iverksettelse.

9.3.2 «OLT Videre» – utviklingsprosjekt Olympiatoppen mot 2028

Olympiatoppen gjennomførte og startet implementering av et utviklingsprosjekt for Olympiatoppen i 2022 frem mot 2028. Bakgrunnen for prosjektet er evalueringsrapporten «Utvikling i utfordrende samhandling. En evaluering av Olympiatoppen 2021». Rapporten tok for seg Olympiatoppens samhandling med særidrettene og konkluderte med at det er mye som fungerer veldig bra i Olympiatoppen, men at et toppidrettsorgan alltid skal søke å være i kontinuerlig utvikling. Rapporten pekte på ti forbedringsområder.

Suverene Jesper Saltvik Pedersen i Beijing. Foto: NTB

«OLT Videre» ble organisert som et prosjekt med følgende formål, effektmål og leveranser:

Formål: ​            
Sikre at Norge fortsatt skal være en av verdens beste toppidrettsnasjoner gjennom å videreutvikle Olympiatoppen som toppidrettsorgan i norsk toppidrett​.

Effektmål:

1. Styrke samhandlingen med særidrettene gjennom Olympiatoppens kjerneprosesser og utviklingsmodell for norsk toppidrett​
2. Styrke intern samhandling og ressursutnyttelse i Olympiatoppen​
3. Styrke Olympiatoppen som tverrfaglig og tverridrettslig møteplass​
4. Sikre tydeligere prioriteringer og ressursstyring – med kjerneprosessen i fokus​
5. Skape en mer effektiv og fleksibel organisasjon som styrer mer ressurser mot aktivitet

Leveranser:

1. Toppidrettsstrategi for Olympiatoppen 2022–2028​
2. Samarbeidsmodell med idrettene​
3. Olympiatoppens organisering og arbeidsform​

Prosjektet leverte sine anbefalinger til grunnlag for ny strategi, organisering av Olympiatoppen og samarbeidsmodell med idrettene i mai/juni 2022. I august startet arbeidet med omorganisering, rekruttering til nye lederstillinger og ferdigstilling av Olympiatoppens strategiplan 2028, inklusive samarbeidsmodell med idrettene.