Innhold i dette kapittelet

10.1 NIFs rolle

NIFs rolle som paraplyorganisasjon og paralympisk komité legger premissene for arbeidet på området paraidrett med de fire målgruppene bevegelseshemmede, utviklingshemmede, hørselshemmede og synshemmede. Idrettsstyret anser det som viktig at NIF legger til rette for fellesidrettslige og kompetanserelaterte tiltak som kan synliggjøre aktivitetene, sikre finansieringen og øke kompetansen. Hele norsk idrett skal kunne tilrettelegge for et mangfoldig og inkluderende aktivitets- og konkurransetilbud for paraidrettsutøvere. Det er særforbundene som har ansvar for idrettsaktiviteten, mens NIF og idrettskretsene skal bidra med synliggjøring, rådgivning og koordinering. 

10.2 Rekrutteringstiltak

Rekrutteringen til idrettslagene foregår primært ved å styrke idrettslagenes kompetanse og motivasjon for å legge til rette for paraidrett. Det er særforbundene som er ansvarlige for utvikling av idrettsaktiviteten i idrettslagene. I idrettskretsene er det rådgivere innen paraidrett som bidrar i rekrutteringsarbeidet sammen med særforbund og særkretser. Arbeidsgiveransvaret for rådgivere i paraidrett ligger hos idrettskretsene, mens fagansvaret ligger hos NIF. I 2022 hadde NIF, i samarbeid med idrettskretsene, felles mål og møteplasser for å få større likhet i arbeidet med paraidretten i idrettskretsene. 

I tillegg til den generelle aktiviteten i idrettslagene ble det gjennomført mange rekrutterings- og synliggjøringstiltak lokalt i 2022. Særforbund gjennomførte 30 kurs om paraidrett for trenere og ledere innenfor ulike idretter. Kurset «Tilrettelegging paraidrett» ble gjennomført 23 ganger av kurslærere i idrettskretsen. I tillegg gjennomførte idrettskretsene 10 webinarer og 37 temakvelder om temaer knyttet til paraidrettsfeltet. Trenerutdanningen i de fleste særforbundene omfatter også e-læringen om paraidrett.

Idrettsregistreringen viser at det ved utgangen av 2021 var 10 039 parautøvere registrert som medlemmer i norsk idrett, noe som er en nedgang fra året før. I 2022 rapporterer 50 særforbund at de har et reelt aktivitetstilbud til parautøvere. Mange har også integrert konkurranseaktivitet som egne klasser eller annen tilrettelegging i samme konkurranse som funksjonsfriske. 

10.3 Parastrategi for norsk idrett

I januar 2022 ble «Én idrett – like muligheter. Parastrategi for norsk idrett 2022–2027» vedtatt av idrettsstyret og senere lansert under VM i snøsport for parautøvere på Lillehammer 2022. Målet med parastrategien er at norsk idrett skal stå samlet om ambisjonen «én idrett – like muligheter – uansett».

Det er sju prioriterte strategiske målområder i parastrategien: 1) breddeidrett, 2) toppidrett, 3) kompetanse, 4) kommunikasjon, 5) anlegg, 6) aktivitetshjelpemidler, tegnspråktolk og ledsagerordninger og 7) partnerskap og samarbeidsaktører. I løpet av året ble det jobbet systematisk med å motivere særforbundene til å implementere og tilrettelegge for paraidrett. Det ble gjennomført ni temadager, workshoper og temamøter for særforbund med de strategiske målområdene som tema. Paraidrettsstrategien var tema på to samlinger med rådgivere i paraidrett i idrettskretsene, og likedan på ni møteplasser for ledere (administrativt ansatte og politisk valgte) i norsk idrett. Dette førte til at paraidretten har fått mye oppmerksomhet gjennom hele året. Mange særforbund jobbet også godt med utvikling av paraidretten. På mange av møteplassene ble det produsert korte filmer som bidro til å synliggjøre og sette fokus på målgruppene i paraidretten. Det ble også gjennomført møter med eksterne samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner hvor felles utfordringer har blitt diskutert.

Hele norsk idrett skal kunne tilrettelegge for et mangfoldig og inkluderende aktivitets- og konkurransetilbud for paraidrettsutøvere.

10.4 Idrett for mennesker med utviklingshemning og Special Olympics

I 2022 er det 36 særforbund som oppgir at de har et aktivitetstilbud til utviklingshemmede. NIF anslår at cirka 6000 utviklingshemmede deltar i norsk idrett gjennom tilrettelagte aktiviteter, trening, samlinger, konkurranser og turneringer. Det er en felles forståelse innenfor den norske idrettsmodellen at idrettstilbudet til målgruppen først og fremst er breddeidrett, og at aktiviteten skal foregå i idrettslagene.

NIF har siden mars 2015 vært akkreditert som Special Olympics Norge. Special Olympics er en stor internasjonal organisasjon som blant annet har som mål å skape breddeidrettsaktivitet for mennesker med utviklingshemning. Utvalg for idrett for utviklingshemmede ble oppnevnt av idrettsstyret i januar 2015. Akkrediteringen gir NIF anledning til å delta i de store internasjonale breddeidrettsarrangementene Special Olympics Winter/Summer Games. 

Mye av den ordinære treningen og konkurranseaktiviteten som måtte opphøre under korona, startet opp igjen i løpet av høsten 2022. Idretten opplevde likevel en mangel på frivillige som kunne ta ansvar for transport og ledsage utøvere.

NIF har i samarbeid med ni særforbund gjort forberedelser til Special Olympics World Summer Games, som skal foregå i Berlin 17.–25. juni 2023.

Som en del av oppfølgingen av en sak fra ekstraordinært idrettsting i 2021, har planleggingen av Special Olympics Norgesleker 2024 startet. Dette er et nytt nasjonalt idrettsarrangement der utviklingshemmede utøvere fra vinter- og sommeridretter skal konkurrere og oppleve sosialt fellesskap. Prosjektet er en viktig del av implementeringen av parastrategien «Én idrett – like muligheter. Parastrategi for norsk idrett 2022–2027» og arbeidet med å utvikle aktivitets- og konkurransetilbudet for utviklingshemmede.

10.5 Døveidretten

Målet er at idrettsutøvere med hørselshemning skal inkluderes i klubb- og særforbundsaktivitet. Samtidig er det viktig å ivareta og utvikle døveidrettslagene i Norge. For å styrke rekrutteringen og bidra til at særforbundene har mest mulig kompetanse på dette feltet, har idrettsstyret opprettet et utvalg som skal se på særskilte utfordringer, være norsk idretts bindeledd mot de internasjonale døveidrettsorganisasjonene samt bidra til at Norge sender kvalitetsmessig gode tropper til Deaflympics annethvert år. NIFs administrasjon har sekretærfunksjon for utvalget.

Målet med parastrategien er at norsk idrett skal stå samlet om ambisjonen «én idrett – like muligheter – uansett».

Deaflympics 2022 ble gjennomført i Caxais do Sul i Brasil 1.–15. mai 2022. Norges stilte med en tropp på totalt sytten personer. Sju utøvere representerte de fem idrettene bordtennis, friidrett, karate, golf og orientering. Beste prestasjon var Andrea Hjellegjerde som fikk en fjerdeplass i golf. Ali Reza Houshyar tapte kampen om bronsemedaljen i karate i klassen inntil 67 kg og ble nummer fem. Tobias Allers-Hansen kom til finalen på 800 meter.

Foto: Erik Ruud / NIF