7.1 Barneidretten
Ved utgangen av 2021 var 473 186 barn mellom 6 og 12 år aktive medlemmer i norsk idrett. Dette er en nedgang på 3005 fra 2020. Antall aktive medlemskap falt med 0,63 prosent fra 2020 til 2021, mot 5,04 prosent fra 2019 til 2020. De siste 6 årene er nedgangen på godt over 20 000, og størst nedgang ser vi blant guttene. Jenteandelen i denne aldersgruppen var på 46,7 prosent i 2021, en økning på 0,6 prosentpoeng siden 2015. Det er viktig for norsk idrett å snu medlemsutviklingen etter pandemien og i årene fremover.
Noe av årsaken til nedgangen kan nok være at det er rekruttert inn få nye kull blant de aller yngste under pandemien, og at idrettslagene sliter med ettervirkninger etter to år med nedstengning i idretten. Dette gir sannsynlige negative utslag på aktivitetstallene. Norsk idrett jobber nå målrettet for å øke aktivitetstallene blant barn og unge. Samfunnsutviklingen, med krig i Ukraina og høye kostnader til mat og strøm, gjør situasjonen ekstra krevende.
Norges idrettsforbund sørger for at idrettskretser og særforbund opprettholder kvalitetskravene til god og trygg barneidrett. Det er viktig å følge opp «Bestemmelser om barneidrett» og «Idrettens barnerettigheter» kontinuerlig overfor idrettslagene, da det hele tiden kommer nye trenere, ledere og foreldre inn i idrettslagene. NIF opplever at det jobbes godt med barneidretten. Vi må likevel erkjenne at det trengs mer holdningsskapende arbeid i hele norsk idrett, slik at barn ikke blir overorganisert i én idrett, men får mulighet til allsidig lek og trening uten prestasjonspress. Tidlig spesialisering og økt fokus på prestasjon i for ung alder er en utfordring som det må jobbes aktivt med. Hele norsk idrett utfordres til å gi et tilbud, slik at alle som vil delta, får muligheten innenfor moderate økonomiske rammer. For dem som ikke har råd, må man søke å etablere lavterskelløsninger i det enkelte idrettslag i samarbeid med kommunen eller andre bidragsytere.
NIF har i 2022 revidert foreldreguiden i samarbeid med Olympiatoppen og noen særforbund.
Fagteam barneidrett, som består av én representant fra hver idrettskrets, jobbet godt også i 2022. Målet for teamet er bedre samhandling og utnyttelse av ressursene på tvers av kretser. Arbeidet i fagteamet har bidratt positivt, da kretsene har hyppig kontakt på tvers og tar ut synergier når det gjelder samhandling og utvikling.
NIF jobber kontinuerlig med å gjøre rollen som barneidrettsansvarlig kjent i alle idrettslag. Rollen er viktig for å gjøre «Idrettens barnerettigheter» og «Bestemmelser om barneidrett» kjent for foreldre, trenere og ledere i idrettslagene.
7.1.1 Allidrett for barn
Allidrett er et variert og allsidig aktivitetstilbud hvor barn og ungdom får prøve flere idretter og aktiviteter i ulike miljøer. Rundt 39 500 barn og 4100 ungdommer deltar på allidrett. Idrettslag kan ha allidrettsgrupper for både barn, ungdom og parautøvere. De kan søke NIF om oppstarts- eller utviklingsstøtte. NIF fordelte 541 000 kroner til 47 idrettslag i 2022.
7.1.2 Barneidrettstreneren
Fagteam barneidrett og seksjon trenerutvikling videreutviklet aktivitetslederkurset i 2021 til å hete «Barneidrettstreneren». Barneidrettstreneren står som et selvstendig trenerkurs for de yngste barna og inngår også som en del av Trenerløypa i norsk idrett. I 2022 ble det gjennomført 65 barneidrettstrenerkurs over hele landet med totalt over 1000 deltakere.
7.1.3 Økonomi som barriere for
idrettsdeltakelse
«Økonomi skal ikke være en barriere for barn og unges deltagelse i norsk idrett», vedtok idrettsstyret på møtet 14.–15. mars 2022. Vedtaket bekreftet nok en gang at tematikken står høyt på agendaen i norsk idrett.
Året og tematikken ble sterkt preget av både koronapandemi og kraftig prisvekst på flere varer og tjenester. Begge har påvirket idretten og barn og unges mulighet til å delta. Idrettsorganisasjonene i de største byene har lenge kjent på utfordringene, men flere organisasjonsledd enn før rapporterte om utfordringer knyttet til ubetalte medlemskontingenter og treningsavgifter. Tilbakemeldingene kom fra større deler av landet enn før.
Idretten jobbet i to retninger med å hindre at økonomi blir en barriere for idrettsdeltakelse:
1. Begrense kostnadsnivået for idrettsdeltakelse, slik at barne- og ungdomsidretten er generelt tilgjengelig.
NIF vurderte samtlige særforbund etter kriteriet «økonomi som barriere» som en del av rapporteringen og forvaltningen av spillemidler over post 3. I alt 29 særforbund scoret 2 poeng og full pott på kriteriet i 2022. Dette er en økning på 6 særforbund siden 2021. 21 særforbund scoret 1 poeng, og 5 særforbund scoret 0 poeng på kriteriet. NIF erfarte gjennom særforbundenes rapportering:
- Flere særforbund jobbet i 2022 svært godt med å hindre at økonomi blir en barriere for deltakelse. I enkelte særforbund var tematikken bakgrunn for samtlige vedtak og endringer i særforbundet.
- Særforbund og idrettslag hadde fokus på lokale og regionale aktiviteter og konkurranser for barn og ungdom med sikte på å redusere reise- og oppholdskostnadene.
- Barneidretten har lav inngangsbillett, mens ungdomsidretten krever mer, spesielt av de utøverne som ønsker å bli så gode som mulig.
- Økende mangel på ressurser og frivillige rundt aktiviteten utfordrer også totalkostnaden.
NIF benyttet funnene fra rapporten «Økonomi som barriere for idrettsdeltagelse» (Oslo Economics, 2020) og reviderte egenutviklet mal for kartlegging og diskusjon rundt kostnader i særforbund.
Fritidserklæringen har som mål å ivareta artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, som omhandler barns rett til å delta i fritidsaktiviteter, og sier at alle barn må ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre, uavhengig av blant annet familiens økonomiske situasjon.
2. Sikre egne ordninger for å dekke kostnader til idrettsdeltakelse for barn og unge i familier som ikke har råd.
Vi trenger egne ordninger som dekker deltakerkostnader for barn og unge i familier som ikke har råd, men slike ordninger er avhengige av et samarbeid mellom det offentlige, idretten og andre som organiserer fritidsaktivitet for barn og unge. NIFs samarbeid med det offentlige på dette området er sterkt knyttet til Fritidserklæringen.
Fritidserklæringen ble første gang signert i 2016 av regjeringen, KS, NIF og en rekke andre frivillige organisasjoner. En fornyet erklæring ble signert i august 2022. Fritidserklæringen har som mål å ivareta artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, som omhandler barns rett til å delta i fritidsaktiviteter, og sier at alle barn må ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre, uavhengig av blant annet familiens økonomiske situasjon.
NIF deltok aktivt i samarbeidsgruppen for Fritidserklæringen og hadde i 2022 et særlig fokus på arbeidet for å få på plass kommunale ordninger som kan dekke kostnader for enkeltbarn. I tillegg er det viktig at NAV i sin kontakt med familier som mottar sosialhjelp, skal bidra til at barn i disse familiene deltar i fritidsaktivitet. Man skal ha rutiner som sikrer at familiene får økonomisk støtte til deltakelse i fritidsaktivitet der dette er nødvendig.
Den offentlige støtteordningen «Tilskudd til inkludering av barn og unge» ble for tilskuddsåret 2022 utvidet med to aktivitetstyper som idretten har arbeidet for: aktivitetsguide og lokal fritidskasse. Det ble for 2022 bevilget tilskudd til lokal fritidskasse i 107 kommuner (inkludert bydeler i Oslo). Idrettspresidenten tok i møtet med barne- og familieminister Kjersti Toppe i desember opp hvordan man kunne bidra til at flere kommuner etablerte en lokal fritidskasse.
NIF var en av organisasjonene som grunnla samarbeidet «Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge» (NDFU) i 2013, og har siden vært medlem av styringsgruppen. NDFU formidler og utvikler verktøyet ALLEMED og drifter tiltak som nettsiden inkluderendefritid.no, som synliggjør kommuners oppfølging av Fritidserklæringen basert på indikatorer utviklet av NDFU i samarbeid med Fafo.
