Oppdraget
Midlene kommer som en ekstra tildeling fra Kulturdepartementet (KUD). Tildelingsbrevet fra KUD sier at midlene skal understøtte klubbenes arbeid med å inkludere barn og ungdom som faller utenfor på grunn av sosial ulikhet og sosioøkonomiske årsaker, og holde foreldrebetalingen og aktiviteter som er kostnadsdrivende nede.
I Oslo har det vært opp til Oslo Idrettskrets å velge metode og sette kriterier for fordeling, men kravet fra KUD er at fordelingsmodellen skal treffe områder der de sosio-økonomiske forskjellene er store, samt at midlene skal treffe geografiske områder med et visst omfang av lavinntektsfamilier
Slik fordeles midlene i Oslo
Intensjonene fra regjeringens side var tydelige i pressemelding fra KUD: «Pengane skal gå til dei områda og klubbane som har størst behov. Idrettsråda skal sørge for at pengane hamnar der dei trengs aller mest.»
Oslo kommune har svært gode befolkningsdata på bydelsnivå som gjør det mulig å møte KUDs krav og intensjoner. Kartet under viser hvor den største andelen familier i varig lavinntekt bor i Oslo, der gule delbydeler angir 6,5% og mørkeste røde hele 39,4%.
Vi har satt noen grenser for å kunne målrette støtten til de områder i byen der behovet er størst. Idrettslag som gis støtte må enten ha sitt vesentlige nedslagsfelt i bydeler med mer enn 15%, eller i delbydeler med mer enn 9,5%, andel barn i varig lavinntekt. Størrelsen på støtten er vektet ift %-andel barnefattigdom slik at f.eks grunnstøtten til idrettslag på Stovner er relativt mye høyere enn støtten til idrettslag på Sagene. Utvalgte nabolagsklubber i de mest ressurssvake bydelene får særskilte tilskudd for å understøtte utviklingsbehov vi er kjent med og samarbeider med idrettslagene om.
Støtte gis kun til idrettslag med eksisterende aktivitet av en viss størrelse for barn og unge, og som minimum skjer ukentlig. Før utbetaling av midlene finner sted krever vi at idrettslaget bekrefter at tildelte midler vil understøtte behov i idrettslaget, og vil bli benyttet i samsvar med formålet. For øvrig er dette frie driftsmidler som skal hjelpe idrettslagene til å gjøre den jobben vi forventer.
Vi mener dette fanger opp de deler av byen der fattigdomsutfordringene er størst for idrettslagenes drift og tilbudene til barn og unge. - Jeg tror vi har funnet en modell der alle idrettslag med en vesentlig andel fattige familier i sitt nabolag får støtte som delvis kompenserer for det, samtidig som vi gir kraft til nabolagsklubber i de mest ressurssvake bydeler til å videreføre den jobben vi ønsker, sier generalsekretær i idrettskretsen, Magne Brekke.
En løsning vi tror på
Disse 30 millionene er en god start for å styrke idrettens tilbud der deltagelsen i dag er truet, men vi trenger varige løsninger. Til tross for at KUD sier at støtten er en engangs hendelse vil vi argumentere hardt overfor både stat og kommune at vi trenger en slik målrettet støtteordning i tillegg til den grunnstøtten alle idrettslag får. I de deler av landet der manglende betalingsevne utfordrer idrettslagets virke er det stor risiko for at deltagelsen for barn og unge svikter fullstendig.
- Vi vil i løpet av det neste året erfare og vurdere om fordelingen treffer de målsettinger som er gitt, men mener vi har på plass en modell som kan skaleres og utvides, sier Magne Brekke. – Vi ønsker å utvide støtten til noen flere delbydeler, og øke støtten der behovet er aller størst. Skal vi ha håp om idrettslag over hele byen med gode og åpne tilbud for alle, uavhengig av foreldrenes inntekt, trengs 100 millioner kroner hvert eneste år. Det utfordrer vi kommunen og departementet til å innse, og finne løsninger for. Dette er en vesentlig billigere og mer målrettet løsning enn å innføre fritidskort, understreker Brekke.