Styrk de riktige tilbudene – bygg idrettslagene.
Styrk de riktige tilbudene – bygg idrettslagene.

Økt innsats for å senke barrierer for deltakelse i idretten - Fritidskortet er ikke oppskriften

- Vi ser frem til en økt statlig satsing for å sikre at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi, men fritidskortet er ikke riktig oppskrift, sier styreleder i Oslo Idrettskrets Sveinung Oftedal.

- Enklere og bedre løsninger finnes allerede gjennom direkte støtte til idrettsråd og kommuner. Idrettsråd kan fordele midler til idrettslag som skaper billige tilbud, og kommunene må ha egne midler for å kunne betale for dem som ikke har råd uansett pris.

Styrk de riktige tilbudene – bygg idrettslagene.
Vi vil at idrettsorganisasjonen støttes for å lage gode tilbud til lavest mulig kostnad. Det er godt kjent at barnas deltagelse henger sammen med familienes økonomi. I områder av byen med stor andel av lavinntektsfamilier ser vi også at idrettslagene sliter med å opprettholde gode tilbud. Her må idrettslagene få hjelp med både organisering og aktivitetsutvikling. Støtte til å utdanne og engasjere ungdom som aktivitetsledere i idrettslagene er et eksempel på tiltak med mange gode effekter. En administrativ ressurs i en del idrettslag kan være nødvendig for å sørge for at mer av den frivillige innsatsen kan rettes inn mot aktivitet.

Nødvendig og riktig hjelp til de barna som trenger det mest må gis av idrettslag i samspill med lokale myndigheter. Staten bør øke sin støtte til idrettsråd som i samarbeid med sin kommune er ansvarlig for målrettet støtte til idrettslag som skaper mangfold i tilbudet til lavest mulig pris. Kommunene har kunnskap om barna og familiene, og må ha midler for å finansiere deltagelsen i idrettslag for de som ikke kan eller vil betale.

Fritidskortet er kostbart og administrativt krevende.
I dagens pilotordning for fritidskortet gis kr 2.000 per pers i alderen 6-18 år, per år. Det er anslått å koste staten minst 1,5 mrd. kr årlig. Oslo sin del vil være omkring 200 mill. kr. Til sammenligning er den samlede offentlige aktivitetsstøtten til idrettslagene i Oslo i dag på rundt 100 mill. kr. per år. Vi er selvsagt for at det brukes betydelig mer penger for å sikre at alle barn og unge kan delta i idretten, men pengene må brukes slik at de oppfyller formålet.

Det er flere årsaker til at fritidskortet ikke er veien å gå. Det er en administrativt svært krevende ordning - for kommunene, for frivilligheten og for brukerne. Det krever en egen IT-plattform som skal håndtere personvern og økonomi etter gjeldende lovverk og forskrifter, og det skal kommuniseres og forstås av de som vil trenge det aller mest.

Fritidskortet treffer ikke de som trenger det mest.
Fritidskortet vil ikke levere det som kreves av ressurser, kompetanse og samspill for å skape varig økt deltagelse fra utsatte grupper. Teknologiske og språkmessige barrierer vil hindre de familiene som trenger det mest å nyttiggjøre fritidskortet. Kravet til BankID er et eksempel på det. Samtidig oppleves ordningen som en ytterligere administrativ oppgave for idrettslag som har begrensede ressurser, og som bør bruke sin kraft til å bygge organisasjon og aktivitet.

Fritidskort vil gi finansieringsmulighet for frittstående private tilbydere av enkle og flyktige tilbud, i konkurranse med faste, varige aktiviteter basert på reell frivillighet, samfunnsansvar og tilhørighet. Slik kan fritidskortet bli en trussel mot idrettslagene og den frivillige organisasjonskulturens posisjon i samfunnet. Det er samtidig en risiko for at fritidskortet vil kunne skape mange b-pregede tilbud som på papiret kan gi inntrykk av økt deltagelse, mens gapet til den reelle deltagelse i organisert idrett heller blir større.

Styrken i frivillighetskulturen må dyrkes videre.
Oslo Idrettskrets ser frem til en økt statlig satsing på barn og unges fritidsaktiviteter. Vi deltar gjerne i en prosess for å lage en oppskrift som treffer bedre enn fritidskortet. Norge har et unikt utgangspunkt i frivillighetskulturen, og de etablerte strukturene bør styrkes ytterligere. Barna skal kunne være med uansett!


Hva er Fritidskortet?

  • Fritidskortet er som et personlig gavekort på 1000 kr (per halvår), som kun kan brukes på å betale medlemsavgift og kontingent for en eller flere faste og organiserte fritidsaktivitet. 
  • Fritidskortet skal være universelt og for alle barn i alderen 6 til fylte 18 år. Samtidig skal det arbeides særskilt for at utsatte grupper som i utgangspunktet har lav deltakelse, kan benytte kortet.
  • Midlene på fritidskortet vil være øremerket faste, organiserte fritidsaktiviteter og skal bidra til å dekke deltakeravgift til aktiviteter som gir mulighet for tilhørighet over tid. Aktivitetene kan foregå i regi av frivilligheten, kommersielle aktører eller kommunene selv. 
  • 24 kommuner deltar i forsøksordningen som etter planen fortsetter fram til sommeren 2022. I Oslo er Grorud bydel med i forsøksordningen.
  • Mer om fritidskortet her.