ANLEGG

Denne artikkelen er et kort sammendrag av deler av organisasjonskurset Anlegg generelt. De fleste idrettskretsene har veiledere som kan holde kurset for interesserte klubber. Kurset tar fire timer og omhandler følgende hovedtemaer:

1. Overordnet anleggsplanlegging
2. Idrettslaget som anleggsbygger
3. Drift av anlegg
4. Kommunen som planmyndighet
5. Spillemidler og mva kompensasjon

Kurset tar utgangspunkt i en prosjektgjennomføringsmodell utviklet av Senter for Idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved Universitet i Trondheim. Modellen deler et prosjekt inn i fire hovedfaser som igjen er delt opp i totalt ni underfaser.

De fire hovedfasene er:

• Idefase
• Prosjektering
• Utførelse
• Drift

I denne artikkelen vil vi først og fremst ha fokus på idefasen og si litt om hvilke lover og regler en må forholde seg til.

Les mer om anleggsplanlegging

Vedlagt følger vedtatt anleggsstrategi for perioden 2019-2023. Dette er en av fire strategiplaner for norsk idrett i den neste fireårsperioden. De tre øvrige er livslang idrett, bedre idrettslag og bedre toppidrett. 

Idretten skal- Flere og bedre anlegg (pdf)

Last ned anleggsrapporten for 2019

Last ned anleggsrapporten for 2018

Last ned anleggsrapporten for 2017

Last ned anleggsrapporten for 2016 

Last ned anleggsrapporten for 2015 

Anleggsrapporten for 2014

Rapport Anlegg og spillemidler 2013

Rapport Anlegg og spillemidler 2012

Rapport Anlegg og spillemidler 2011

Hovedfunn 2019

• Det har vært en stor vekst i søknadssum og investeringer de siste årene. Søknader i 2019 viser at det er planlagt nye anleggsinvesteringer i størrelsesorden 10,8 milliarder kroner siden 2018.
  
  
• Idrettshaller, fotballanlegg og svømmeanlegg utgjør til sammen mer enn to tredjedeler av det totale søknadsbeløpet. Det er totalt 22 anleggskategorier i søknadsbunken.
  
  
• De fleste typer anlegg godkjennes for tilskudd på mellom en fjerdedel og en tredjedel av investeringskostnadene. Generelt oppnår mindre kostnadskrevende anlegg å få et større tilskudd relativt til kostnadene, enn store og kostnadskrevende anlegg.
  
  
• Det såkalte etterslepet økte med 825 millioner kroner fra 2018. Som følge av dette er også ventetiden økt i gjennomsnitt på landsbasis med 0,5 år fra 2018.
  
  
• Det gis mest i tilskudd til anlegg som i hovedsak brukes av den organiserte idretten. Det er samtidig fortsatt vekst i tildelingene til anlegg som i hovedsak brukes til egenorganisert aktivitet. Fra 2016 til 2019 har samlet tilskudd til anlegg for egenorganisert aktivitet økt med 47 %. Tilskuddet til idrettsanlegg har økt med 20 % i samme periode.
  
  
• Siden 2014 har det offentliges investeringer i anlegg økt vesentlig, og søknader i 2019 viser det høyeste samlede offentlige investeringsbeløpet i perioden. Idrettslagene og andre søkere (friluftslivsorganisasjoner og andre utenfor NIF) står også bak store investeringer i anlegg. Idrettslag bygger generelt flere antall anlegg, men det offentlige står bak de dyreste anleggene.

Finn anlegg i norgeskart

www.godeidrettsanlegg.no (GIA) er en nettløsning etablert i samarbeid mellom Kulturdepartementet (KUD), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), som også drifter GIA.

Nettløsningen inneholder informasjon om ulike typer idrettsanlegg, planløsninger, materialvalg, eksempler på planløsning og fremgangsmåte for utvikling av nye og gamle.
GIA skal være et oppslagsverk hvor du kan finne all relevant informasjon du trenger for planlegging, prosjektering, bygging og drift av gode idrettsanlegg.

Utviklingen av GIA vil fortsette. Bidra med din erfaring, kompetanse og kunnskap!

Norges idrettsforbund har ambisjoner om at idretten på alle nivåer – i særforbund, idrettskretser og idrettslag – skal ta ansvar for sin miljø- og klimapåvirkning. Denne miljøhåndboka skal være til hjelp for alle idrettslag som ønsker å bidra til å ta vare på miljøet.

Miljøhåndbok for norsk idrett

Søknad om mva kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Nå kan det søkes om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. 

Søknadsfristen er 1. mars hvert år.

Søknader leveres elektronisk på eget søknadsskjema via Lotteri- og stiftelsestilsynets hjemmesider.

Alle som skal søke om kompensasjon bør merke seg følgende to punkter:

• Ordningen omfatter alle som søker om spillemidler og oppfyller vilkårene for å motta spillemidler gjennom Kulturdepartementets tilskuddsordninger for bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet, med unntak av kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak. Spillemiddelsøknaden må være i formell orden før søknad om kompensasjon kan innvilges.
• Anlegget må være ferdigstilt før det kan søkes om kompensasjon. Regnskapsskjema og revisorrapport skal inngå som vedlegg til søknaden og må oversendes innen søknadsfristen.

Regelverket og ytterligere informasjon fra Kulturdepartementet: 

Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettslag.

Informasjon om søknadsrunde 

Spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg
Norsk Tippings overskudd fordeles til idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Fra 2015 utgjør idrettens andel 64 prosent hvorav rundt halvparten vil bli gitt som tilskudd til idrettsanlegg.

I spillemiddelsammenheng finnes det tre anleggskategorier som idrettslag kan søke om midler fra:

• Ordinære anlegg (idrettsanlegg)
• Nærmiljøanlegg
• Nasjonalanlegg

I tillegg finnes det en egen ordning for anlegg for friluftsliv i fjellet og ved kysten. Denne ordningen er forbeholdt foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) eller lignende organisasjoner.

Det er Kulturdepartementet som forvalter spillemiddelordningen. De fastsetter regelverk og tilskuddssatser. Regelverket revideres årlig og nytt regelverket offentliggjøres 15. juni hvert år.

Det kan søkes om tilskudd både til bygging av nye og til rehabilitering av eksisterende anlegg.

Les mer om spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg