Ambisiøs og forutsigbar anleggsplanlegging
Behovsplanen for idrett og friluftsliv har blitt et godt verktøy for planlegging av idrettsinvesteringer i Oslo kommune. Planen gir en god oversikt over status for anleggsdekning og fremtidige behov. Handlingsprogrammet i planen følges opp med avsetninger i økonomiplanen.
Spørsmål 1:
Vil partiet videreføre dagens plansystem og sikre forutsigbarhet og fremdrift for anleggsutviklingen i byen?
- Ja.
Spørsmål 2:
Vil partiet videreføre satsingen på lokale idrettsanlegg med en årlig avsetning på minimum 1. mrd. kroner per år i perioden 2020 – 2023?
- Ja, vi vil opprettholde nivået i økonomiplanen, men ønsker samtidig at vi skal ta vare på det vi allerede har.
Støtte til anleggsprosjekter i regi av idrettslag
Ordningen med støtte til anleggsprosjekter i regi av idrettslag har vært en suksess. I 2018 og 2019 er ordningen betydelig underfinansiert, og det er behov for å øke den årlige potten til fordeling.
Spørsmål 3:
Vil partiet sikre økt bevilgning slik at godkjente prosjekter ikke må vente på tildeling av kommunal støtte?
- I 2018 var det ingen anlegg som var klare (regulering osv) som fikk avslag, og i 2019 har vi ikke gjort noen tildeling enda, så vi er ikke sikre på at det er slik at ordningen er betydelig underfinansiert. I tråd med at vi høster erfaring fra denne ordningen vil vi også vurdere størrelsen på budsjettposten.
Byplanlegging for idrett og aktivitet
En sentral målsetting for Oslo Idrettskrets er at barn i Oslo skal kunne være idrettsaktive i sitt eget nærmiljø. Vi mener at idrettsanlegg er nødvendig sosial infrastruktur som kommunen må sikre arealer til gjennom god planlegging, på samme måte som for skoler og barnehager.
Spørsmål 4:
Støtter partiet målsettingen om at alle barn i Oslo skal kunne drive med idrett der de bor?
- Ja.
Spørsmål 5:
Hvordan mener partiet at målsettingen evt. kan nås?
- I partiprogrammet vårt sier vi at alle skal ha mulighet til å utøve en eller annen form for fysisk aktivitet i hverdagen. SV vil at alle skal ha tilgang til tilbud om organisert idrett. Det krever at kostnadene i ulike idrettsgrener må være så lave at de ikke ekskluderer noen. Vi ønsker å etablere småskala anlegg, som friplasser, klatrevegger og skateramper i lokalmiljøet. Så vil vi gjøre det billigere og enklere å være fysisk aktiv f.eks. ved at alle bydeler skal ha lokale utlånslager av idrettsutstyr. Vi ønsker velkommen ordninger som gjør at barn fra lavinntektsfamilier også får delta på fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn.
Filipstad planlegges for 2900 boliger og med en skole for 840 elever – men svært liten plass til nye idrettsanlegg. Samtidig vet vi at Frogner bydel allerede er det området med den svakeste anleggsdekningen i byen.
Spørsmål 6:
Er partiet enige med Oslo Idrettskrets i at barna som skal vokse opp på Filipstad og i Frogner bydel skal få mulighet til å trene og konkurrere i eget nærmiljø?
- Ja.
Spørsmål 7:
Hvis ja. Hvordan vil partiet sikre plass til arealkrevende idrettsanlegg, som for eksempel fotballbaner, i bydelen?
- Vi vil fortsette å legge behovsplanen til grunn og sette av områder til idrett når nye områder utvikles for boligbygging. Det skal være mulig å leve hele livet sitt på Filipstad med alle nødvendige fasiliteter. Det skal derfor legges til rette for flere tusen boliger, tusenvis av nye arbeidsplasser, hotell, servicetilbud, forretninger, restauranter, skole og barnehager, havnepromenade, kulturtilbud, flerbrukshall, i tillegg til to store parker og sjøbad. Vi ønsker selvsagt at vi skal få plass en ishall på Frogner stadion og flerbrukshall i bydelen.
Gratis adgang til kommunale anlegg
Det er svært viktig at idrettsanleggene stilles gratis til disposisjon for idretten. Dette er et prinsipp som med noen få unntak er gjeldende i Oslo. Gratis anleggstilgang er et vesentlig bidrag som gjør det mulig for idrettslagene å holde deltageravgiften på et rimelig nivå.
Spørsmål 8:
Vil partiet sikre at kommunale anlegg fortsatt skal være gratis for barn og unge i Oslo?
- Ja.
Økonomiske barrierer og organisasjonsunderskudd
Oslo er kommunen i Norge med flest fattige barn, og mange av dem har minoritetsbakgrunn. Barn og ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn andre. Fattigdom fratar både barn og voksne muligheter for deltagelse som fører til at de ekskluderes fra sosiale fellesskap. I Oslo er det tydelige forskjeller mellom ulike deler av byen i levestandard, og sammenhengen mellom levestandard og deltagelse synes godt i idrettens medlemsregister. Oslo Idrettskrets ser med bekymring at idrettslagene flere steder i byen sliter med ordinær drift, og at det er store forskjeller på aktivitetstilbudet omkring i byen. Oslo Idrettskrets har iverksatt et forsterket klubbutviklingsprogram for å løfte idrettstilbudet i deler av byen som trenger det. Samtidig ser vi at det er behov for å etablere en tilskuddsordning for hele byen, som gjør at barn fra fattige familier kan delta i idrettsaktiviteter.
Spørsmål 9:
Vil partiet støtte idrettskretsens arbeid med idrettsløft i bydelene?
- Ja.
Spørsmål 10:
Vil partiet innføre en byomfattende tilskuddsordning slik at barn fra fattige familier kan delta i idrettsaktivitet?
- Det viktigste for SV er å sørge for at alle barn og unge får mulighet til å delta i idrettsaktivitet uavhengig av foreldrenes inntekt. Her har idretten et selvstendig ansvar for å holde deltakerutgifter og utstyrsutgifter nede. Hvis en tilskuddsordning for fattige familier er det beste virkemiddelet vil SV støtte det. Det er samtidig viktig for SV å vise til at barns mulighet til å delta i idrettsaktiviteter også handler om barnefamilienes totale økonomi. Bare det siste året er prisene på buss, trikk og t-bane redusert for ungdom, det er innført halv pris for barn på Oslobadene og barnefamilier med barn i førsteklasse på aktivitetsskolen har fått gratisplass.