Et fritidskort skal bidra til å gi like muligheter for deltakelse. Det er viktig fordi samfunnet tjener på at prisen for å delta ikke blir for høy. Forskning viser at barn og ungdommers ulik deltakelse i fritidsaktiviteter har økonomiske årsaker. Det er unge fra lavere sosiale lag som slutter først. I tillegg viser en rapport fra OsloMet at det er fem ganger større risiko at unge fra lavere sosiale lag aldri har deltatt i idretten. En bærekraftig idrett innebærer at få med så mange som mulig. For folkehelsen er det også bra at unge tidlig får identitet som fysisk aktiv. De som har sluttet å trene i idrettslag er oftere mer fysisk aktive senere i livet, enn de som aldri har deltatt i idretten. Statistikk fra SSB viser at 8,4 % av barna i Viken levde i familier med vedvarende lavinntekt i 2013, i 2018 var tallet 10,9 %.
I 2016 signerte regjeringen, KS og organisasjonene i Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge «Fritidserklæringen». Idretten er en av organisasjonene som signerte. Fritidserklæringen bygger på barnekonvensjonens artikkel 31 om barns rett til deltakelse i fritidsaktiviteter. Erklæringen sier at «alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, [må] ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.»
Idretten klarer ikke å løse denne utfordringen alene. Det kreves innsats fra alle nivå i samfunnet. Sammen med flere andre organisasjoner står idretten bak konseptene BUA og Alle med. Idretten utvikler en digital lommebok som er en god løsning for en anonymisert økonomisk overføring.