Planlegging av god livskvalitet må gjøres enklere og raskere!

Planlegging av god livskvalitet må gjøres enklere og raskere!

Antiklimakset med Fredrik II og flerbrukshallen tilrettelagt for friidrett på Greåker er tegn på en systemfeil med hensyn til hvordan Norge planlegger og bygger idrettsanlegg. Nå må vi ta drastiske grep eller så ender vi opp med ny skuffelse om ti år.

2011 var Barack Obama president. En tsunami i Japan førte til den verste atomkrisen siden Tsjernobyl. Her hjemme ble en «Innsalgsplan for interkommunale anlegg og grunnleggende basisanlegg i Østfold» lagt frem. Den var starten på ti år med arbeid for å minimere forskjellene i anleggsdekning.  

Det som har skjedd med flerbrukshallene ved Fredrik II og på Greåker viser med tydelighet hvor sårbart system Norge har for å etablere flere idrettsanlegg.
Det kunne ha vært en suksesshistorie basert på mange år med interkommunalt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen og idretten. Det som blir husket nå er en arkitektkonkurranse, hvor vinneren leverer et konsept som var mer enn dobbelt så dyrt som opprinnelig beregning. T
i år med planlegging og venting krones med et antiklimaks. 

Skuffelsen hos idretten er stor fordi Fylkesråd Siv Henriette Jacobsen uttalte i forbindelse med kostnadsoverskridelsene «at begge hallene må skaleres ned, til beløpene som Viken, Sarpsborg og Fredrikstad var enige om i fjor.». Nå risikerer vi at ikke bare kostnadene bare blir skalert ned, men at begge idrettshallene blir lagt på is. 

Idretten ønsker trenings- og aktivitetsflater, ikke praktbygg. 
Idretten kommenterte kostnadsoverskridelsen i en kronikk (5. November 2020) i Fredrikstad Blad, og påpekte da at idretten risikerer å bli den store taperen. Dessverre ser vi ut til å få rett.  

Men saken handler om noe mer enn at Sarpsborg og Fredrikstad nå må vente ytterligere ti år på en videregående skole og to idrettshaller. Den viser med tydelighet at Norge må forandre måten vi planlegger idrettsanlegg på. Idretten er ikke bare en lek. Den er i stor grad en organisert måte å tilrettelegge for folkehelse. Vi ser dessverre at både kommuner og fylkeskommuner søker spillemidler til idrettsanlegg hvor idrettens behov ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt. Det blir ofte for dyrt, for upraktisk eller for sent.  

Idretten må få en større plass i byplanlegging. 
Det er ikke kun i Norge en bygger for få idrettsanlegg i byer. I Sverige mener “Stockholms idrottsförbund” at en av årsakene til dette er at politikerne ikke er kjent med den reelle samfunnsverdien til et idrettsanlegg. I Sverige har en vist til at også de som ikke benytter seg av et idrettsanlegg mener at det er god bruk av skattepenger. Det tror vi at folk i Sarpsborg og Fredrikstad også mener.  

Idretten mener at det må legges til rette for mer aktive møteplasser hvor en klarer å tilgodese egenorganisert aktivitet. Men det er neppe slik at økt egenorganisert aktivitet vil være nok for å dekke det norske folks behov for fysisk aktivitet. Viken idrettskrets har akkurat lansert en kommuneindeks som med tydelighet viser at Fredrikstad og Sarpsborg har behov for flere idrettshaller. Og en skal ikke underslå at starten på et aktivt liv begynner i idrettslaget. Det er naturligvis mer enn anlegg som skal til for å få til det til. Idrettskretsen jobber aktivt for å etablere «Aktive lokalsamfunn» som nærmiljøer der idrettslaget har tatt et utvidet ansvar for å styrke tilhørigheten, fellesskapet og aktivitetsnivået blant innbyggerne. Det tror vi er en god start. 

Men en forutsetning for å lykkes er anleggene. Og nå er forskjellene i anleggsdekningen allerede for stor. Flere statlige rapporter og en nylig rapport fra Oslo economics viser at det er de tettbebodde områdene som har lavest dekning. Nå må vi forandre noe. Vi kan ikke forvente annerledes resultater med samme politikk.  

Det er tydelig at Norge trenger et behovsbasert anleggsløft i områder med liten tilgang på idrettsanlegg.
Fylkeskommuner må få en større rolle i regional anleggsutvikling. En forutsetning er at fylkeskommunen etablerer et regionalt fond for delfinansiering av spesielt viktige anlegg, som for eksempel disse idrettshallene. Idrettskretsen må ha en koordinerende funksjon for å kunne samordne behovene fra idrettslag, idrettsråd og særidretter. Idrettskretsen ønsker en forpliktende samarbeidsprosess med fylkeskommunen. Da vil idrettens kompetanse på området bli brukt, og idrettens behov blir ivaretatt. Det må bli enklere å etablere flere idrettsanlegg. 
 

Planlegging av god livskvalitet skal ikke måtte ta et helt liv å gjennomføre!  

Signert 
Pål Thomasen, leder anleggsutvalget Viken idrettskrets  
Pål Christian Evensen, styreleder Østfold friidrettskrets 
Pål Tønnesen, styreleder Sarpsborg idrettsråd 
Stefan Løkse, daglig leder Fredrikstad idrettsråd 

Dette har idretten gjort av arbeid: 

Tidslinje:              
2011- en «Innsalgsplan for interkommunale anlegg og grunnleggende basisanlegg i Østfold» 

2012 - Idrettspolitisk konferanse 2012, satt dagorden for interkommunale anlegg, politisk vilje. 

2014 – Høring - ØIK gir innspill til skolebruksplanen 

2014 – Skolebruksplan del 1 – vedtatt 
«En helhetlig skolebruksplan ble vedtatt, der de vedtatte prinsippene ifm idrettsanlegg var en rammefaktor for planen. Innsalgsplan for interkommunale anlegg og grunnleggende basisanlegg i Østfold, ble «solgt» inn av idretten underveis i disse prosessene» 

2015 – Skolebruksplan del 2 – vedtatt «behov, der fylkeskommunen skulle realisere idrettsanlegg. Behovsvurderingene skal belyses i politiske saker!»

2015 – mai ØIK kontakter fylket med idrettens behov-idrett inn med en stemme (innsalgsplanen) 

2016 - Skolebruksplanen del 3 -vedtatt 

2016-17 – Mulighetsstudie for interkommunale anlegg i Fredrikstad og Sarpsborg 

2017-2019 Samarbeid i idretten for å få politiske vedtak om interkommunale anlegg 

2019 – juni Fredrikstad og Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune, vedtak om å delta i det interkommunale samarbeidet om idrettsanleggene. 

2019 - Fylkestinget vedtar en tilskuddsordning for å stimulere til interkommunalt samarbeid, utover de 30 prosentene som ligger i «bestemmelsene» Det settes av 32 mill. kr. på den fylkeskommunale ordningen. 

2019-2020 – Idretten deltatt i brukermedvirkningsmøter i Sarpsborg og Fredrikstad.

2020 – oktober - kostnadsoverslag for de interkommunale anleggene legges frem av fylkeskommunen.

2020 - november - Viken IK anmoder om møte med fylkesråd Siv Jacobsen for å få info om kostnadsoverslagene ved de interkommunale anleggene.

2020 – november – møte - enighet om at Viken idrettskrets og fylkeskommunen (Siv Jacobsen) skal se på medvirkningsmodell for fremtidige skole/idrettsanleggs prosjekter i 2021, fylkeskommune nedsetter arbeidsgruppe for å kutte kostnader ved skoleprosjektene. 

2020 – desember - Viken ik – anmoder fylket om at idretten får delta i arbeidsgruppe, dette gis det ok for. 

2020 – mai - De interkommunale anleggene på prioriteringslisten til NIF – strategisk viktige anlegg/større trenings og konkurranseanlegg. 

2021 – jan-mars Viken IK deltatt i arbeidsgruppe med fylkeskommunen for å skjære kostnader ved de interkommunale idrettsanleggene. Viken IK har i sammen med idrettsråd og friidrettskrets hatt en egen gruppe som har koordinert innspill til først nevnte arbeidsgruppe. 

2021 –april - Viken IK ber om møte for å få en avtale på plass vedrørende fremtidige skole/idrettsanleggsutbygginger – medvirkningsmodell. 

2021 - mai Fylkesråden innstiller til fylkestinget at skoleutbygging/interkommunale idrettshaller ikke blir prioritert før mot slutten av 2030! 

2021 – 16. juni fylkestinget behandler sak og skolestruktur og finansiering/prioritering.