ballek.jpg

Idretten – den aller viktigste ikke-lovpålagte oppgaven for en stortingspolitiker?

Idretten er normalt ikke et stort og viktig område for en politiker. Hvert eneste idrettsråd har hørt en politiker si at idretten ikke er en lovpålagt oppgave. Samtidig peker statistikk og samfunnsutfordringer på at idrett i form av fysisk aktivitet, er en stadig viktigere oppgave. Hvordan kan stortingspolitikere legge til rette for at idretten får gode kår også i fremtiden?

Viken idrettskrets brukte sommerens styreseminar sammen med fire politikere, som alle har håp om å være en del av Norges lovgivende forsamling, Stortinget, etter valget. De hadde fått en hjemmelekse – å diskutere eller presenter sitt syn på ulike sider ved idrettens posisjon i samfunnet.

Med på seminaret var også Idrettsforbundets nyvalgte andre visepresident Sondre Sande Gullord.

–Det er alltid interessant å være sammen med Viken idrettskrets. Dere har skaffet dere en viktig stemme i norsk idrett, fortalte Sonde Sande Gullord, som kom direkte fra en orienteringskonkurranse til hjemmekontoret, for å delta på idrettskretsens seminar.

 

Dialog og debatt for å bedre rammevilkårene for idrettslag

Idrettens samfunnsansvar er å tilby fysisk aktivitet og idrettsglede på en faglig god og forsvarlig måte, mens idrettens viktigste samfunnsbidrag er å påvirke til et mer fysisk aktivt samfunn. Styreleder i Viken idrettskrets Roar Bogerud innledet med å fortelle at helgens seminar er én del av mange måneders møter, diskusjon og dialog med politikere.

– Seminaret er en oppfølging av de siste månedenes dialog og samtaler med regionale og nasjonale politikere. Alt for å fortelle det vi vet at mange idrettslagsledere føler – idrett er ikke bare idrett. Idrett er alltid noe mer enn selve aktiviteten. Jeg ønsker at alle politikere skulle få vite hvor alvorlig vi tar vår visjon om «Idrett for alle i Viken». Samtidig ligger det en utfordring der til oss selv. Hvordan kan idretten virkelig legger til rette for aktivitet for alle – hele livet?

Idrettskretsen har det siste året etablert nettverk og møteplasser med fylkets politikkerer. I tillegg gjennomfører idrettskretsen møter med samtlige partier før høstens valg til Stortinget. Og om ikke lenge deltar Viken idrettskrets på Arendalsuka.

–I alle våre møter med politikere formidler vi alltid at idretten har en viktig samfunnsutviklerrolle. At vi bidrar til dialog, samskapning og samarbeid, som er viktige funksjoner i et levende demokrati, forteller styreleder Roar Bogerud.

 

Idrettens posisjon i samfunnet – hinder eller mulighet? 

Seminaret dekket områder som finansiering, aktivitetsråd og idrettsråd, reversering av regionsreformen og hvordan skal en eventuell ny regjering finansierer én time fysisk aktivitet hver dag i skolen. Men først ut var Roar Bogerud. I sin innledning formidlet han det mange sier. Idretten er en av de største hindringer som finnes for å skape et mer fysisk aktivt samfunn.

–Jeg husker det Reidar Säfenbom sa på en Tverga-konferanse en gang. At idrettens største problem er at den ikke gjør det den sier den skal gjøre. I tillegg har Lasse Heimdal, Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, sagt at idretten er ett av fem hinder for et mer fysisk aktivt samfunn. Det satte en støkk i meg. Kan det være sant?

Anders Røberg-Larsen fra Idrettsforbundet viste til flere hindringer idretten står overfor:

–Blant de viktigste hindringene vi i idrettsforbundet ser, er forholdet mellom egenorganisert idrett, mosjonsaktivitet og toppidrett. Videre vet vi ikke helt hvordan idretten skal klare å stimulere til økt frivillighet, og balansegangen mellom idrettsforbundets som en ideell og frivillig organisasjon, som samtidig har kommersielle interesser. Alt dette er områder og problemstillinger som skaper utfordringer for idretten.

Tage Pettersen, som både er president for Ishockeyforbundet og stortingsrepresentant for Høyre, pekte på ytterligere én utfordring for idretten. At idretten sier at den er demokratisk.

–Det er et paradoks at idretten sier den er en demokratisk organisasjon. Den er det for oss som er med, men klarer vi å løfte stemmen til de som ikke er med?

 

Nøkkelen til idrettsrådenes legitimitet er å åpne døren

Styremedlem i Viken idrettskrets og Idrettsforbundet, Erik Unaas, leder idrettsforbundets komité for å bedre idrettsrådenes legitimitet. Dette var inngangen til Tage Pettersens innlegg.

–Det enkle svaret er at relevans øker legitimitet. Det er ikke noe som staten klarer å gi idrettsrådene, det handler om at idrettsråd kjenner til hvilke politiske utfordringer og muligheter idretten har i egen kommune. Da vil muligheten til å påvirke øke. Kompetente idrettsråd som er i stand til å legge til rette for mest mulig aktivitet, hvor samarbeid med andre er viktig for å lykkes, innledet Tage Pettersen.

Å åpne døren for flere stemmer og organisasjoner vil gjøre idrettsrådene viktigere. I Fredrikstad er det nå to råd i kommunen: idrettsrådet og et aktivitetsråd. De skal begge legge til rette for mer fysisk aktivitet for befolkningen. Det har skapt utfordringer lokalt.

–Idrettsrådene må få flere stemmer inn i sitt styre. De må ta et utvidet syn til hvem de er til for. For å ha to råd som har omtrent den samme oppgaven er ikke bra. Jeg tror det kan bli spennende å få en ny stemme inn i et nytt og utvidet idrettsråd, forteller Tage Pettersen som har fulgt utviklingen i Fredrikstad nøye.


Tage Pettersen

Utfordringene som idretten står overfor, er at idrettens egenverdi blir utfordret av politikere. Med større bevilgninger er det flere politikere som mener at idretten beveger seg over til å bli et virkemiddel for politiske mål, som ikke nødvendigvis sammenfaller med idrettens mål.

–Alle snakker om idrettens egenverdi, at idretten er et mål i seg selv. Det mener jeg blir utfordret av myndighetene nå. De stiller stadig større krav når de bevilger midler til idretten. Det sentrale målet for idrettspolitikken er at en skal skape et variert tilbud. Idretten skal være mangfoldig og inkluderende. Det mener jeg at idretten ikke kan levere godt nok på i dag, sier Tage Pettersen. 

Avgrensningen mellom egenorganisert og idrettslagsorganisert idrett er et tema som til stadighet er oppe til debatt. Hvilken posisjon skal idretten ta i debatten? Ifølge Tage Pettersen er dette grensedragninger og en debatt som idrettskretsen har tatt opp på en god måte. Videre er det mange som tar til orde for at anleggsbevilgninger i større grad bør være behovsprøvde. Da åpnes det opp for flere nye problemstillinger.

Balansegangen mellom langsiktighet og behov kan være vanskelig å forholde seg til, mente idrettskretsens styremedlem Lise Christoffersen. Tage Pettersen var enig:

–Idretten må bli dyktigere til å beskrive behov for hele samfunnet. Vi må komme vekk fra en køordning. Jeg tror at idrettskretsene sammen med fylkeskommunene må bli flinkere å prioritere mellom kommune. Det kan ikke være opp til en kommune alene hvor idrettsanlegg bygges. Større anlegg blir det viktigere å se i et større perspektiv. Jeg mener at fylkeskommunen sammen med idrettskretsen bør sterkere inn i disse prioriteringene.

Tage Pettersen viste til idrettskretsens forslag til et regionalt anleggsfond, og mente at det er et viktig og riktig bidrag til løsning.

–Idrettskretsene har en viktig oppgave i å belyse dette, og vi må flytte tankesettet fra køordning til behov. Det største problemet er at det ikke er økonomisk mulig å imøtekomme alle ønsker. Ventetiden øker fordi det er for lite penger i ordningen, avsluttet Tage Pettersen.

 

Vil lisensiering av utenlandske spilleselskaper gi bedre rammebetingelser til idretten?

Med bakgrunn i Frps partiprogram, hvor det står at «Frp ønsker å oppheve enerettsmodellen og innføre en lisensordning for sports- og underholdningsspill på lik linje med våre naboland.», ble stortingsrepresentant Erlend Wiborg invitert for å si noe om hvordan dette ville skape bedre rammebetingelser for idretten.

–For det første er oppdemming mot utenlandske selskaper utopisk i en digitalisert verden, og ressurser for å oppnå dette er bortkastet. Undersøkelser viser også at det høyere spilleavhengighet i land med spillemonopol enn i land med en lisensmodell. Når Finland og Norge slår negativt ut i undersøkelser om spilleavhengighet må vi gjøre noe med det.

Diskusjonen om Norge skal innføre en lisensordning eller ikke har vært en het potet lenge. Nå nylig presenterte kulturminister Abid Raja en lov som skal gjøre det forbudt for nordmenn å delta i reklame for utenlandske bettingselskaper, som retter seg til det norske markedet. Mange tror den vil ende opp i retten.

Erlend Wiborg

Erlend Wiborg avsluttet med at han ikke mener noe om hvordan lisensordningen skal være, men at han ment at også Norge må få en lisensordning.

– Lisensordningen må ikke være slik eller sånn, men jeg mener Norge må ha en lisensordning. Ved å innføre en lisens kan vi sette vilkår for spillselskapene. Og jeg mener at lisensiering av flere spillselskaper vil skape økte skatteinntekter og dermed også økte inntekter til idretten.

 

Idrettens bidrag kan skape nye muligheter for skolen

Én time fysisk aktivitet i skolen er et stortingsvedtak fra 2017. Det er fortsatt debatt om vedtaket er gjennomført eller ikke. Regjeringen lanserte en veileder. Idrettskretsen har tidligere pekt på at det ikke er nok.

Jorodd Asphjell

– Fedmeutviklingen i Norge er alarmerende og denne utfordringen  koster samfunnet mange milliarder årlig. Vi er rett og slett for lite aktive. Norske 15-åringer er nå mindre aktive enn 70-åringer. Én times daglig fysisk aktivitet i skolen har lenge vært en viktig politisk sak for idretten, og her mener jeg at idretten må være tydelige i den kommende idrettsmeldingen, innleder stortingspresresentant for Ap, og tidligere idrettsstyremedlem, Jorodd Asphjell.

En utfordring er at saken i stor grad har blitt et spørsmål om metode og lærernes autonomi, istedenfor å gripe fatt i gjennomføringen.

–Å ivareta læreres autonomi er viktig, men en må ha noen sentrale føringer. Fysisk aktivitet er en god samfunnsøkonomisk investering, og det finne mange muligheter for å kombinere fag og aktivitet. Kroppsøvingsfaget må bli viktigere, og det må være godt utdannet lærere. Vi må finne de gode løsningene sammen med lærerorganisasjonene.

Jorodd Asphjell peker på Pandefri og Aktive lokalsamfunn som viktige innslag for hvordan et samarbeid kan se ut.

–Jeg tror at samarbeid mellom idretten og skolen kan gi svar på utfordringene, og jeg er opptatt av å se hvordan idretten og skolen kan samarbeide og styrke hverandre, avsluttet Jorodd Asphjell.

 

Splittes Viken idrettskrets opp etter valget?

En av de sakene som rører opp følelser er den såkalte regionsreformen. Her har Senterpartiet sagt at alle tvangssammensatte fylker skal oppløses, hvis de vinner valget. Dette vil da samtidig bety at idrettskretser i de samme fylkene også må tvangsoppløstes. Senterpartiets Kjersti Funderud, som har andreposisjon for Sp i Østfold valgdistrikt, hadde fått i oppgave å belyse idretten og regionsreformen, og på hvilken måte idrettens rammevilkår vil forbedres av en tvangsoppløsning av Viken.

–Mitt utgangspunkt er at Senterpartiet vil legge til rette for størst mulig frivillig engasjement både i idrett, friluftsliv og kulturliv. Størrelser, geografi, selvbestemmelse og lokalkunnskap tilsier oppløsning av Viken, noe jeg mener vil slå positivt ut for idretten.

Å slå sammen både fylket og idrettskretsen har tatt mye tid og kostet mye penger, noe som ble berørt fra flere av idrettskretsens styre. Samtidig pekte de på at idrettskretsen nå kan jobbe annerledes med å tilrettelegge for idretten enn en kunne i de tidligere kretsene, men at det er for tidlig å se resultatene tydelig enda.

–Jeg mener at en i etableringsfasen har lagt til grunn en forsiktig pengebruk nettopp med tanke på oppløsning, avsluttet Kjersti Funderud.

Kjersti Funderud