Oslo opplever en historisk sterk vekst i folketallet og trenger et betydelig anleggsløft de kommende år, først og fremst for å sikre barn og unges oppvekstvilkår. Og vi har store forventninger til at det vil skje.
Forståelsen for idrettens betydning for fremme av god helse, integrering og sunn oppvekst er sterkt økende i samfunnet. Flere tar til orde for at det er like nødvendig med anlegg for fysisk aktivitet som det er å ha barnehager, skolefritidsordninger og skoler. Ja, det må ses i sammenheng. Et stillesittende samfunn skaper ikke god læring. Barn som er fysisk aktive gjør det gjennomgående også best på skolen.
Sliter med gjennomføringen
God forståelse for idrettens situasjon og utfordringer er ikke nok. Vi har også lært at gode vedtak i bystyret ikke alltid fører frem. Vedtak må gjennomføres. Noen ganger har nok vedtak vært urealistiske og møtt veggen i møte med den kompliserte virkeligheten. Samtidig har dessverre Oslos gjennomføringskraft på idrettsområdet ikke alltid vært like god. Fortsatt er det slik at bortimot 10 år gamle vedtak om utbygginger ikke er realisert.
For å møte befolkningsveksten, bygges det skoler og annen infrastruktur som aldri før. Det samme har dessverre ikke skjedd når det gjelder idrettsanlegg. Ser vi bort fra den nødvendige utbyggingen av Holmenkollanleggene, har de årlige investeringene i idrettsanlegg i Oslo det siste tiåret ligget på 150–200 millioner kroner. Når vi vet at det i Oslo i dag er vanskelig å få bygd en fleridrettshall for under 100 millioner kroner, forstår alle at et slikt nivå er altfor lavt dersom vi skal møte utfordringene fremover.
På riktig vei
Rett skal være rett – det investeres nå mer i anlegg enn i tidligere år. I fjor beløp anleggsinvesteringene seg til rundt 300 millioner kroner, og årets budsjett nærmer seg 700 millioner. Det går den riktige veien, men det er ikke nok. Beregninger viser at de årlige investeringene i idrettsanlegg de neste fire år må ligge på rundt 1 000 millioner kroner.
Ambisjonsnivået i forslaget til behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet tegner et bilde av en kommune som tar idretten på alvor. Og med etablering av et nytt eiendomsforetak for idrettsbygg, aktiv bruk av økonomiplanen og smarte strategier for gjennomføring, skal kommunen ha verktøy for å sette flere planer ut i live.
Nye idretter gir mangfold
De over 1300 idrettslagene i Oslo har totalt 330.000 medlemskap, og aktiviteten øker. Idretten angår mange. Den store innvandringen til Oslo har ikke redusert interessen. Svært mange med innvandringsbakgrunn deltar i idretten. Nye idretter gir stort mangfold, men også stort press på tilgjengelige arealer og anlegg. Flere anlegg vil gjøre det lettere å være idrettslag for alle, og gi grunnlag for inkludering og sosialt fellesskap i nærmiljøet. Vi ser frem til en valgkamp i Oslo der idretten kommer høyt opp på dagsordenen.
- Les også: - 7 spørsmål til de politiske partiene i Oslo
Artikkelen sto på trykk i Aftenposten 29.juni 2015.