I forskriften for denne kompensasjonsordningen er det definert en nedre terskel på 25.000 kroner for å kunne søke. Det er kun tap av billettinntekter, deltakeravgifter og enkelte merutgifter som vil bli kompensert i denne omgang. I arbeidet med å finne nye og treffsikre tiltak må inntektsmodellen for norske idrett legges til grunn.
Frivillig arbeid bringer livsviktige inntekter til klubbkassa
Norsk idrett omsetter årlig for ca 18 milliarder kroner. Av dette er kiosksalg, parkeringsavgifter, utleie av idrettsanlegg, sponsorinntekter, innsamlingsaksjoner og treningsavgifter typiske inntekter som for mange idrettslag er selve bærebjelken i klubbøkonomien. I tillegg utføres 58 millioner dugnadstimer, tilsvarende 34.000 årsverk, årlig for norsk idrett. Dette har ifølge Statistisk sentralbyrå (2018-tall) en egenverdi på ca 17,3 milliarder kroner.
Bortfall av disse livsviktige inntektene får ikke idrettslagene kompensert gjennom arrangementsordningen som nå er etablert. Bortfallet av nettopp slike inntekter representerer nå den største økonomiske trusselen for aktivitetstilbudet i våre 11000 idrettslag og for mange tusen arbeidsplasser i norsk idrett. Forbudet mot idrettsarrangementer frem til 15. juni har gjort situasjonen for norsk idrett enda mer krevende.
Systematisk påvirkningsarbeid
NIF jobber målrettet, i god dialog med nasjonale og lokale myndigheter, samt næringslivet, for å finne treffsikre støtteordninger som dekker norsk idretts samlede behov:
- Kompensasjonsordningen for arrangementer må videreføres utover 30. april, som følge av forbudet mot idrettsarrangementer.
- Større deler av frivilligheten og idretten må bli en del av den etablerte kontantstøtteordningen som i utgangspunktet er rettet mot næringslivet.
- Det må etableres en likviditetspakke for idretten og frivilligheten i revidert statsbudsjett. Denne kan ta utgangspunkt i et beløp tilsvarende full momskompensasjon basert på årene 2018 og 2019, og vil gi et umiddelbart likviditetstilskudd til klubbkassene på over 300 millioner kroner.
- Idrettslagene må få gratis halleie, og det må gis rentekompensasjon for lån som idrettslag har tatt opp for egeneide anlegg og som nå ikke kan benyttes.
- Mange kommuner har allerede kommet på banen med økonomiske støttetiltak lokalt til idrettslagene. Det er særdeles viktig og ønskes velkommen.
- Næringslivet kan bidra med sårt tiltrengte penger inn i klubbkassene, eksempelvis gjennom innsamlingsaksjoner, stipender, og gaver fra fond og stiftelser. Mange initiativ er allerede godt i gang.
I sum vil slike tiltak gi et betydelig likviditetsbidrag til grasrota i norsk idrett, og samtidig bidra til å redusere idrettslagenes faste kostnader.
Norsk idrett må finne de riktige og treffsikre støttetiltakene for å lege sårene norsk idrett allerede er påført, men samtidig berede grunnen for en ansvarlig gjenåpning av idrettsaktivitet.
Den viktigste redningspakken er å komme i gang med aktivitet
Ingen redningspakker er imidlertid viktigere enn at idretten kan komme i gang igjen med sine aktiviteter i lokalmiljøene. Den dagen norsk idrett ble stengt, forsvant det viktigste lokale aktivitetstilbudet og en av de viktigste sosiale møtearenaene for barn og unge i hele landet. NIF er, og skal fortsatt være, et konstruktivt kontaktpunkt for helsemyndighetene for å legge kunnskapsbaserte premisser til grunn for en gradvis gjenåpning som er i samsvar med smittevernsreglene. Her vil helsen trumfe alle andre hensyn! Vi skal bidra til å finne de riktige løsningene for de ulike idrettene på riktig tidspunkt.