| 1. Økonomiske barrierer skaper et deltakelsesgap |
- Kostnadene for barne- og ungdomsidrett øker, og flere familier har ikke råd til at barna deltar. Ifølge Oslo Economics er økonomi en reell barriere for deltakelse, spesielt i lavinntektsområder.
- Foreldrefinansiering dekker en stor del av idrettslagets utgifter, men dette skaper ulikhet mellom idretter og regioner.
- Økte levekostnader (“dyrtid”) påvirker både idrettslag og deltakere, noe som gjør det vanskeligere å holde treningsavgiftene lave.
|
| 2. Skjev fordeling av idrettsanlegg |
- Oslo Economics og Riksrevisjonen har påpekt at anleggsdekningen er vesentlig svakere i byer og tettsteder sammenlignet med andre regioner.
- Mange områder med sosioøkonomiske utfordringer har dårligere tilgang til idrettsanlegg.
- For dårlig statistikk på idrettsområdet gjør det vanskelig å planlegge anleggsutbygging og målrette tiltak.
- Lav reell medvirkning mellom idrett og kommune, samt dårlig kommuneøkonomi, fører til at idrettens behov ofte ikke prioriteres i kommunale beslutninger.
|
| 3. Økt juridisk kompleksitet og nye reguleringer |
- Idretten blir i økende grad påvirket av komplekse statsstøtteregler, EU/EØS-reguleringer og juridiske tolkninger av konkurransevilkår.
- Flere kommuner vurderer hvordan støtte til idretten kan påvirke private aktører, noe som skaper usikkerhet rundt finansiering av idrettsanlegg og driftstilskudd.
- Grensen mellom kommersielle og frivillige idrettstilbud utfordres, særlig av treningssentre, e-sport og private aktører i barneidretten.
- Økt regulering og krav til rapportering gjør det mer krevende å drive idrettslag kun med frivillige.
|
| 4. Også idretten påvirkes av samfunnets klima- og miljøutfordringer, men har få støtteordninger |
- Idrettslag ønsker å investere i energitiltak, men får kun begrenset med støtte fra Enova.
- Overgang til mer bærekraftige anlegg krever betydelige investeringer som idrettslagene ikke kan bære alene.
- Viken idrettskrets har frontet at Enova må ha tilpassede støtteordninger for idretten.
|
| 5. Må idretten favne også eldre for å fortsatt være en bred folkebevegelse? |
- Innen 2040 vil antallet personer over 80 år øke med 250 000, noe som øker behovet for forebyggende helsearbeid.
- Demografiske endringer kan utfordre finansieringen av en idrett som i dag hovedsakelig er rettet mot barn og unge.
- Folkehelseinstituttet dokumenterer at samfunnsøkonomiske gevinster raskest oppnås ved å øke aktivitetsnivået blant eldre.
- Idretten bør utvikle flere lavterskeltilbud for seniorer, men har per i dag få insentiver og støtteordninger for dette.
|
| 6. Klarer idretten å fortsatt være en stor frivillig folkebevegelse? |
- Det er vanskelig å rekruttere og beholde frivillige, spesielt til styrer og langvarige verv.
- Økte administrative krav og mindre tid i hverdagen kan gjøre at færre engasjerer seg i idrettslag.
- Samfunnet blir mer profesjonalisert, og frivilligheten konkurrerer med betalte tjenester.
- Det er utfordrende å finne finansiering for idrettsråd, noe som gjør det vanskeligere å jobbe idrettspolitisk i kommunene.
- Ikke alle kommuner og fylkeskommuner har en frivillighetsstrategi – utviklet sammen med frivilligheten.
|
| |