Viken idrettskrets tar grasrota inn i europeisk idrettspolitikk

Grasrotens rolle i europeisk idrettspolitikk
EU løfter frem egenorganisert fysisk aktivitet som en viktig del av et moderne bevegelsessystem, særlig for tilgjengelighet og folkehelse. Viken idrettskrets støtter dette, men understreker at egenorganisert og organisert aktivitet må ses i sammenheng – som to deler av samme helhet.

– For oss handler høringen om å se helheten. Frivillige idrettslag og egenorganisert aktivitet utfyller hverandre. Vi trenger en modell der klubbene gir rammer og fellesskap, og der gode nærmiljøer gjør det mulig å være aktiv på egne premisser gjennom hele livet, sier Kjetil Bakke, styreleder i Viken idrettskrets.

Forskning viser at organiserte idrettslag ofte gir høyere og mer stabilt aktivitetsvolum enn egenorganisert aktivitet (Lagestad et al., 2019; Owen et al., 2022), samtidig som egenorganisert aktivitet spiller en viktig rolle for kontinuitet og mestring når ungdom forlater den organiserte idretten. Ungdata-undersøkelser fra NOVA/OsloMet dokumenterer at ungdom som har deltatt i organisert idrett forblir mer aktive over tid enn dem som aldri har deltatt. Europeiske studier (bl.a. Rittsteiger et al., 2021; Engell et al., 2024) viser at strukturerte, frivillighetsbaserte miljøer og tilgjengelige lokalmiljøer sammen gir størst effekt for dem som står lengst unna.

– Vi støtter EUs arbeid for å styrke den europeiske sportsmodellen fordi den bygger på de samme verdiene som norsk frivillighet. Det handler om deltakelse, fellesskap og et sterkt grunnplan, sier Kjetil Bakke, styreleder i Viken idrettskrets.

Arbeidet vårt i Europa – gjennom ISCA
Viken idrettskrets deltar aktivt i europeisk idrettsarbeid gjennom medlemskapet i International Sport and Culture Association (ISCA). ISCA samler over 130 organisasjoner fra hele verden og arbeider for å styrke fysisk aktivitet, inkludering og livslang aktivitetsglede.

– Gjennom ISCA får vi en direkte kanal inn i europeisk idrettspolitikk. Når vi deltar på Move Congress og i ISCA-nettverket, ser vi hvordan norsk frivillighet blir lyttet til – og

hvordan vi kan bidra med perspektiver som styrker både fysisk aktivitet, inkludering og livslang bevegelseskompetanse, sier Hilde Stokke, nestleder i Viken idrettskrets.

Hvorfor dette betyr noe for norsk idrett
EUs arbeid på idrettsfeltet påvirker rammene for frivilligheten også i Norge. Statsstøtteregler, anleggspolitikk, sosial inkludering og livslang fysisk aktivitet er områder hvor europeiske beslutninger får praktiske konsekvenser for kommuner, fylker og frivillige lag.

– GBER er i praksis EUs regelverk som gjør at kommuner og fylker kan gi støtte til idrettsanlegg og frivillighetsbasert aktivitet uten å måtte søke EU om godkjenning,» sier Per-Rune Eknes, leder av anleggsutvalget i Viken idrettskrets. «Det er unntaket fra statsstøttereglene som gjør norsk idrettspolitikk gjennomførbar. Uten GBER ville hver investering i idrettsanlegg blitt en tung og tidkrevende prosess – og mye av den lokale utviklingen vi tar for gitt, hadde stoppet opp.

Eknes fremhever hvordan dette slår ut i hverdagen for norske kommuner:

– Kommunene bygger og drifter størstedelen av idrettsanleggene våre. Når regelverket gir dem mulighet til å handle raskt og forutsigbart, gjør det at både nærmiljøanlegg og flerbrukshaller faktisk kan realiseres. Det er slik vi sikrer aktivitet og tilgjengelige anlegg for hele befolkningen.

Ved å delta i høringen synliggjør Viken idrettskrets behovene til norske idrettslag og bidrar til at europeiske rammer styrker, ikke svekker, den frivillige modellen som ligger til grunn for norsk idrett. Dette handler både om sosial bærekraft, fysisk aktivitet gjennom hele livet og muligheten til å utvikle aktiv identitet for alle.