Næringsutvikling, verdiskaping, velferd – og idrett

Idretten er ikke bare aktivitet og fritid. En fersk rapport fra Oslo Economics viser at idrettens samlede økonomiske fotavtrykk i Viken er på størrelse med reiselivsnæringen i regionen. Verdiskapingen er beregnet til rundt 11,5 milliarder kroner årlig når klubbdrift, anleggsinvesteringer og sportsbransjens leveranser ses under ett. De samlede sysselsettingseffektene anslås til cirka 3 800 årsverk.

 

– Idrettens virkninger for inkludering og folkehelse er godt dokumentert, men idrettens bidrag til økonomien er i mindre grad kjent – og helt ukjent i Viken, forteller Eirik Nøren Stenersen fra Oslo Economics.

Politisk ramme: en underfinansiert samfunnsbygger

Rapporten ble presentert under den idrettspolitiske konferansen «Idretten – en underfinansiert samfunnsbygger», der politikere, forskere og idrettsledere stilte spørsmålet:

"Hva betyr egentlig idretten for fellesskap, folkehelse og lokal utvikling - og hvorfor samsvarer det så sjelden med virkemeidlene vi har?"

Konferansen satte søkelys på gapet mellom idrettens samfunnsbidrag og de økonomiske rammevilkårene.

Ifølge analysen står idretten for 1,2 prosent av all verdiskaping i Viken – og 1,8 prosent når frivilligheten inkluderes. Det setter idretten på høyde med næringer som overnatting og servering. 

– Ifølge vår analyse står idretten for 1,2 prosent av all verdiskaping i Viken – og 1,8 prosent når frivilligheten inkluderes – altså på høyde med overnatting og servering, sier Nøren Stenersen.

 

For å illustrere størrelsesordenen viser rapporten at de økonomiske ringvirkningene alene kan sammenlignes med verdien av over 4 000 butikkjobber eller 3 700 barnehageårsverk.

 

– Det er tydelig at idretten er mer enn fritid, kos og dugnad. Den er en ukjent, men viktig del av økonomien, sier Kjetil A. Bakke, styreleder i Viken idrettskrets.

 

Idretten er motoren som setter igang interessen for fysisk aktivitet som så skaper disse økonomiske ringvirkningene. 

 

Analysen beskriver idretten som en «maskin»

Tre tannhjul driver både økonomi og samfunn:

• Idrettslag og frivillighet: 5,7 mrd. kroner i årlig verdiskaping. Verdien av dugnadsinnsatsen alene anslås til 4,1 mrd. kroner – mer enn all årlig bygging av idrettsanlegg i regionen.
• Bygg og anlegg: Rundt 1,7 mrd. kroner i året, fordelt på entreprenører og leverandører som stål, betong og elektro.
• Sportsbransjen: Ca. 4,1 mrd. kroner i årlig verdiskaping knyttet til utstyr og klær som holder aktiviteten i gang.

Til sammen utgjør dette en stor økonomisk motor som både skaper jobber her og nå, og som utløser ringvirkninger hos leverandører i hele Viken.

 

Rapporten peker også på den langsiktige gevinsten av økt aktivitet. Ifølge Helsedirektoratets modell kan det å få inaktive over i aktivitet gi en helsegevinst tilsvarende 10,8 gode leveår og en samfunnsverdi på om lag 20 millioner kroner over ti år. Omvendt er en økning i fysisk inaktivitet beregnet å koste samfunnet 1,7 milliarder kroner ekstra over samme periode.

 

– Det er kjent at idretten og fysisk aktivitet skaper helsegevinster, men vi funderer kanskje ikke på hvorfor vi nordmenn er såpass aktive relativt sett mot andre. Jeg tror det har med at så mange en gang har vært medlem av et idrettslag. Det er den enorme dugnaden som gjennomføres der som bidrar til at vi er så aktive senere, sier Bakke.

Fakta: Nøkkeltall fra analysen

• Total verdiskaping (Viken): ca. 11,5 mrd. kr årlig
• Klubb/Frivillighet: 5,7 mrd. kr
• Anlegg/Bygg: 1,7 mrd. kr
• Sportsbransjen: 4,1 mrd. kr
• Sysselsettingseffekt: om lag 3 800 årsverk
• Andel av regional verdiskaping: ca. 1,2 % (opptil 1,8 % inkl. frivillighet)
• Helseøkonomi: +10,8 gode leveår og ca. 20 mill. kr i samfunnsverdi over ti år når inaktive blir aktive (modellberegning)

Kilde: Viken idrettskrets / Oslo Economics; helseanslag etter Helsedirektoratets modell. Lenke kommer snart.