Da Viken idrettskrets møtte Helse- og omsorgsdepartementet denne uken, var budskapet klart: Idretten er klar til å ta vår del av ansvaret i samarbeid med andre. Men vi trenger forutsigbare, enkle og tillitsbaserte ordninger – ikke nye søknadsbyråkratier.
Statsbudsjettet for 2026 inneholder en gledelig nyhet: 60 millioner kroner til folkehelsetiltak drevet av frivilligheten. Samtidig minner en ny folkehelseutredning oss om at helse ikke bare handler om fravær av sykdom, men om mestring, mening og fellesskap. Nettopp der – i skjæringspunktet mellom folkehelse og frivillighet – står idretten klar.
Vi vet at idretten møter både utfordringer og løsninger på folkehelsens tre pilarer: aktivitet, fellesskap og samfunnsøkonomi. Også når det gjelder eldre.
Eldre – vår glemte ressurs
Eldre har i mange år stått på sidelinjen – som støttespillere og kakebakere. Nå er tiden inne for å gi dem plassen på banen. Lokale idrettslag har alt som trengs: arenaene, fellesskapet og frivilligheten. Her kan man finne nye venner – og gjenfinne gamle. Her kan erfaring og livskompetanse bli en ressurs for andre, samtidig som man får kjenne på mestring og aktivitetsglede.
En ny rapport fra Viken idrettskrets viser at omtrent hvert tiende idrettslag allerede har, eller ønsker å etablere, tilbud for eldre. I dag deltar over 24 000 personer over 60 år i idrettslag – og potensialet er stort: Ytterligere nær 4 000 kan bli med hvert år dersom det legges til rette. Og det er nok i underkant av hva idretten vil få til med et eldreløft. Det er et løfte!
For mange eldre handler ikke barrierene om vilje eller kapasitet, men om trygghet og forutsigbarhet. De fleste idrettslagene har lokaler, frivillige og organisasjonsevne – men mangler stabile driftsmidler for å kunne bygge opp tilbud som varer over tid. Derfor er en forutsigbar grunnfinansiering avgjørende om vi skal lykkes med eldreløftet.
Tillit og tempo – ikke tunge søknader
For at satsingen skal gi effekt, må midlene ut raskt – dit bevegelsen allerede finnes.
LAM-ordningen (Lokale aktivitetsmidler) har i to tiår vist hvordan målrettede midler til idretten gir konkrete resultater. Nå trenger vi et tilsvarende system over helsebudsjettet – enkelt, tillitsbasert og treffsikkert, men med eldre som målgruppe.
Systemet finnes allerede: Idretten fordeler årlig om lag 500 millioner kroner i lokale aktivitetsmidler via idrettsråd og idrettskretser – raskt og rettferdig. En slik modell kan enkelt utvides til et eldreløft, med øremerking for målgruppen 60+. Da kan effekten måles, utviklingen følges – og midlene treffe der behovet er størst.
For vi vet hva som virker: små midler, lokal frihet og tillit til frivilligheten. Og for en kostnad på rundt 1 500 kroner i året per deltaker kan idrettslag tilby et helsefremmende fellesskap som reduserer ensomhet, bedrer funksjonsnivå og avlaster helse- og omsorgstjenestene.
Slik kan eldreløftet også bli et økonomisk løft for samfunnet, der forebygging reduserer behovet for tyngre tjenester.
Fra arbeid til frivillighet – et nytt kapittel i livet
For mange markerer pensjonstilværelsen ikke slutten på engasjement, men begynnelsen på et nytt kapittel – der erfaring blir til fellesskap. I idrettslaget finner man både form og mening: å bidra, trene, le og være en del av noe.
Mange eldre ønsker å bidra med ferdighetene de har fra arbeidslivet, og opplever sterk mening i å overføre kompetanse til yngre eller bidra til fellesskapet. Dette gir en mental helseeffekt som forsterker verdien av fysisk aktivitet.
Vi ser det i Drammen og Asker, der idrettsråd, idrettslag og Pensjonistforbundet samarbeider om “Aktive lokalsamfunn 60+”. Her bygges broer mellom generasjoner – og frivilligheten får nytt liv. I tillegg samarbeider idretten nasjonalt med Folkehelseforeningen, Senter for aldersvennlig samfunn og Pensjonistforbundet – fordi samarbeid er nøkkelen til varig effekt.
Idretten som forebyggende samarbeidspartner
Idretten skal ikke erstatte helsevesenet – men styrke samfunnet før helsevesenet må trå til. Vi kan bidra utenfor inngangen til innsatstrappen, der aktivitet og fellesskap forebygger behovet for helsetjenester. Det gjør idretten til en naturlig partner for kommunene i møte med eldrebølgen.
Idretten er klar
Eldrebølgen trenger ikke bli en kostnad. Den kan bli en kraft. Men da må vi investere i det som virker: fellesskap, fysisk aktivitet – og frivillighet.
Eldre i bevegelse er ikke bare et godt tiltak for folkehelsen. Det er kanskje Norges mest bærekraftige investering i fremtiden.