En ny undersøkelse fra Norstat viser at seks av ti eldre kan tenke seg å delta i fysisk aktivitet i regi av et idrettslag – dersom tilbudet passer for dem. Interessen er høy både blant kvinner og menn, og gjelder både de mellom 60 og 70 år og dem over 70. Særlig på Vestlandet er andelen høy.
Undersøkelsen, som er gjennomført for Viken idrettskrets, gir et klart signal til norsk idrett: Eldre vil delta – hvis vi gir dem muligheten.
Ifølge undersøkelsen svarer 17 prosent «ja, absolutt», og 42 prosent «kanskje – hvis tilbudet er interessant». Bare 41 prosent svarer nei. Det betyr at godt over halvparten uttrykker reell interesse.
– Dette er ikke en utfordring. Idretten har ressursene – kanskje er det vi som samfunn som må se på hvordan vi bruker dem bedre. Dette er et signal til oss i idretten, sier Hilde Stokke, leder for folkehelseutvalget i Viken idrettskrets.
– Jeg vil fortsatt bidra
Stokke er 68 år, pensjonist – og fortsatt frivillig i idretten.
– Jeg har vært med i idrettslag i over 50 år. Jeg vil fortsatt bidra. Jeg vil fortsatt delta. Jeg vil være en del av fellesskapet – ikke stå utenfor.
Viken idrettskrets fremmer seniorforslag på Idrettstinget
På Idrettstinget denne helgen fremmer Viken idrettskrets forslaget Aktiv hele livet. Forslaget ber Idrettsstyret om å opprette et nasjonalt utvalg som skal vurdere idrettens rolle i folkehelsearbeidet for eldre.
Det handler om å gi idrettslag mulighet til å utvikle lavterskel, sosialt forankrede aktivitetstilbud – finansiert gjennom midler fra helsebudsjettene, ikke gjennom omfordeling fra dagens idrettsbevilgninger.
Forslaget er forankret i Idretten vil (2023–2027), som slår fast at idretten skal gi tilbud til alle – uavhengig av alder – og at det bør settes av midler fra helsebudsjettene til folkehelsefremmende idrett og mosjon.
Hva skal til for å få flere eldre med?
Norstat-undersøkelsen gir et tydelig svar:
- 44 prosent vil ha aktiviteter tilpasset eget fysisk nivå
- 45 prosent ønsker at aktivitetene foregår nær der de bor
- 25 prosent etterspør lav terskel og sosialt fellesskap
De mest populære aktivitetene er bevegelighetstrening (56 %), styrketrening (41 %) og yoga (19 %). Ski, løping og orientering nevnes også – og mange har skrevet inn egne forslag.
Allerede i gang – og det sprer seg
Drammen og Asker var tidlig ute. Nå har også Ullensaker og Kongsberg etablert seniortilbud i samarbeid med kommunen. Flere kommuner planlegger lignende initiativ.
– Dette virker. Flere eldre møter opp, blir med i idrettslag, og opplever mestring, tilhørighet og fellesskap, sier Stokke.
Politisk støtte for forebyggingsløft
På et Stortinget faglunsj i regi av Folkehelseforeningen 14. mai, uttrykte både Kristoffer Robin Haug (MDG) og Erlend Svardal Bøe (H) støtte til å få frivilligheten tettere inn i det forebyggende helsearbeidet.
– Det hadde vært fantastisk hvis idretten gjorde dette til et prioriteringsområde. Da er det opp til oss politikere å følge opp, sa Haug (MDG).
Til spørsmålet om idretten kan få friske midler til en satsing var begge politikerne samstemte.
– Absolutt. Skal vi få til løsninger må vi ivareta frivilligheten på en bedre måte, svarte Svartdal Bøe (H).
Idretten har det som trengs
Idretten har allerede det som trengs for å bidra i folkehelsearbeidet: lokal tilstedeværelse, kompetanse, frivillighet og fellesskap.
Gjennom idrettslag i hele landet finnes en etablert og tillitsskapende struktur. Idretten har kompetente trenere og ledere som kan tilrettelegge for ulike behov, og et sterkt frivillig engasjement – også blant eldre. Mange av dem som nå er over 60 har selv vært en del av idretten tidligere.
De kjenner idrettens fellesskap. Den sosiale verdien av å være en del av noe – å bli sett, savnet og støttet – er avgjørende i møte med ensomhet og inaktivitet.
– Fysisk aktivitet virker. Det forebygger sykdom, gir bedre livskvalitet og reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester. Dette vet vi fra forskning – og vi ser det i praksis i idrettslagene, sier Stokke.
Bygg videre på det vi allerede gjør
– Vi foreslår ikke å endre idrettens formål. Vi foreslår å gjøre mer av det vi allerede har vedtatt – å gjøre idretten relevant også for fremtidens behov.