Vikenidretten påføres drøyt 14 millioner i ekstra kostnad – fordi kommunene sover

Viken idrettskrets har gått igjennom spillemiddelfordelingen for i år, og funnet ut at kommunene gir idrettslag dårligere kår enn nødvendig. Idretten i Viken påføres i overkant av 14 millioner ekstra i unødige rentekostnader.  

–I Norge har vi relativt gode vilkår for å bygge og realisere idrettsanlegg, men det er noen forbedringspunkter vi ønsker å få til. Et viktig punkt er å få lavere kostnader for finansiering av nye anlegg. Vi ser at kostnadene er unødig store, og at løsningen er overraskende enkel, sier styreleder Roar Bogerud. 

Økonomiske barrierer i idretten – anlegg er kostnadsdrivere 

Kostnadene i idretten blir med jevne mellomrom diskutert. En av de nyeste undersøkelsene har Oslo Economics gjennomført. Der har en undersøkt hva det koster å delta i idretten. Konklusjonen peker på at for høye kostnader er en barriere for deltakelse, samtidig som det også finnes andre årsaker til at en slutter. Et spørsmål er hvorfor det koster så mye. Kamper, trenere og utstyr er tre kostnadsdrivere som ofte blir nevnt. Kostnaden for å bygge og vedlikeholde anlegg vil kanskje bli sett på i fremtidige undersøkelser.  

Fra gammelt av pleier en å si at spillemidlene skal dekke en tredel av kostnaden for å bygge anlegg. En tredel skal kommunen betale, og den siste tredelen skal idrettslaget bidra med i dugnad. Dette var fra den tiden da idrettslaget kunne bidra med dugnad ved byggingen. Nå er det reelt sett ikke mulig, eller lov å bygge anlegg på dugnad. Idrettslaget har dermed blitt en av tre finansielle partnere for å realisere idrettsanlegg.  

Det skaper naturlig nok flere utfordringer for idrettslagene. En er åpenbar, idrettslaget må ta opp et lån i banken for å bygge anlegget. Hvis en i tillegg ønsker å starte opp før en har fått utbetalt spillemidler, må en i tillegg ta opp ytterligere et lån inntil en får utbetalt spillemidlene. Disse to lånene skaper store kostnader for idrettslaget. Idrettskretsen kan med en ny undersøkelse vise at dette påfører idretten i Viken en ekstra kostnad på 31 millioner. (Se tabell 1.). 

Ligger løsningen hos kommunen? 

Idrettskretsen har lenge vært en pådriver for at kommunene skal forskuttere spillemidler til de idrettslag som må mellomfinansiere. Kommunen har nemlig tilgang til relativt sett billigere lån enn markedslån. De kan henvende seg til Kommunalbanken. Der er renten omtrent tre prosent lavere enn hva en kommersiell bank kan tilby. For at dette skal være mulig for idretten må kommunen stille som garantist for lånet.  

– Det er klart at slike løsninger lett kan oppleves tekniske, men de er i bunn og grunn svært enkle. Alle kommuner har anledning til å ta opp lån i Kommunalbanken. Dette er lån som alltid har lavere rente enn markedet. Det koster ikke kommunene noe mer, og når idretten får lavere kostnader er det enklere for idretten å tilby billigere aktiviteter – til gavn for alle medlemmer, forklarer Roar Bogerud. 

Ventetiden hvor en må mellomfinansiere anleggsbyggingen pleier ofte bli kalt «etterslep». Hvor langt etterslepet er varierer mellom 3 - 4 år. Det er den økonomiske kostnaden for idrettslagene, som oppstår på grunn av denne ventetiden, kommunene kan bidra til å minimere. Roar Bogerud mener at det burde være en enkel sak for kommunene å møte idretten i denne saken. Samtidig avslutter han med å fortelle om idrettens virkelige store utfordring innenfor anlegg. 

– Den største utfordringen, når det gjelder anlegg, at det er for få anlegg der hvor folk bor. For alle i Norge, men spesielt i Viken og Oslo, har ikke samme mulighet til å delta i idretten. Det er for store anleggsforskjeller i landet vårt. Mange snakker om etterslepet for anlegg. Det er et ord en kan bruke for de som venter på utbetaling av spillemidler. Det er en stor kostnad for idretten. Men det verste er de som ikke har råd til egenandelen og derfor ikke søker spillemidler eller selvfølgelig ikke bygger anlegg i det hele tatt, sier Roar Bogerud. 

Viken idrettskrets har tatt frem en skjønnsmessig vurdering av anleggskostnadene for å bygge anlegg. Vurderinger har følgende forutsetninger: Et lån i kommersiell bank har 4 % rente. Lån i Kommunalbanken har en rente på 1%. Det kan finnes lokale forskjeller.  

Tabell 1. viser kun idrettslagenes kostnader i respektive kommune, ikke besparelsen.  

Tabell 2 viser idrettens besparelser per kommune. Beløpene og mulige besparelser er hentet fra spillemiddelsøknaden for 2021. 

Besparelsen oppstår i det kommunene inngår avtale om forskuttering av spillemidler og når kommunen kan bidra med å være garantist for lån i Kommunalbanken. For 2022 vil besparelsen være omtrent 14,5 millioner.  

Tabell 1: Vikenidrettens byggekostnader 2022.  

Tabell 2: Mulige besparelser for idretten per kommune.