Utnytter vi anleggene godt vil det ha en positiv effekt på levealder og helse.
Utnytter vi anleggene godt vil det ha en positiv effekt på levealder og helse.

Mer bruk gir mer bærekraft

I et livsløpsperspektiv vil en fysisk aktiv person (person som tilfredsstiller myndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat daglig fysisk aktivitet) i gjennomsnitt forventes å leve 3,25 år lengre enn en inaktiv person.

Tallene er hentet fra Helsedirektoratets rapport om "Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet". Det gir altså en stor helsegevinst for deg, men en kjempegevinst samfunnsøkonomisk. Det lønner seg derfor å utnytte de eksisterende anleggene best mulig.

I Gullvaffel-podden snakket vi om funnene i den nye anleggsrapporten

i Arendal presenterte Vista Analyse, v/professor Steinar Strøm resultatene av den nye anleggsrapporten. Vista Analyse lener seg på sin egen og andres forskning som har vist at en time økt hard trening per uke per individ sammenfaller med 19 flere minutter arbeid årlig (Vi har analysert levekårsdata fra SSB)

- Tallene er små men statistisk signifikante, forteller professor Steinar Strøm, Vista Analyse. Husk at dette er knyttet til hele generasjoner av folk, korrigert for frafall i deltakelse og intensitet i treningen, og da blir det store tall av det.

Helsedirektoratet har anslått vunne kvalitetsjusterte leveår ved endret aktivitetsnivå gjennom livet (QALY)

  • Inaktiv til delvis aktiv: 3,77 QALY
  • Inaktiv til aktiv:7,83 QALY
  • Aktiv til svært aktiv: 7,55 QALY
  • En QALY verdsettes til 1,5 mill kr ved slutten av livet
  • Vi har et konservativt lavt anslag på hva fysisk aktivitet i vår analyse betyr for økt QALY
  • Horisonten i analysen er frem til 2108

Overordnede konklusjoner og forutsetninger fra anleggsrapporten:

  • Én milliard kroner investert i idrettsanlegg gir en samfunnsøkonomisk gevinst på tre milliarder kroner. Dette inkluderer både en arbeidsgevinst (folk står lengre i arbeid) og en helsegevinst. Nyttegevinsten er fratrukket drifts- og investeringskostnader.
  • Investering i anlegg bidrar til økt fysisk aktivitet blant ungdom også senere i livsløpet. Nye investeringer er ikke bare nødvendig for å dekke etterspørselen, men det er nødvendig for å sikre bred rekruttering blant barn og unge.
  • Det er viktig at det investeres i en bred anleggsportefølje. Desto større variasjon det er i typer anlegg, desto mer fysisk aktivitet driver ungdommene med.
  • For å inkludere flest mulig trenger man de store volumanleggene i nærheten av der folk bor, og investeringene må kunne tilrettelegge for nisjeaktiviteter for å sikre et bredest mulig aktivitetstilbud.
  • De gode og riktige investeringene i idrettsanlegg fører til mer bruk, bedre rekruttering og mer fysisk aktivitet.

Les hele rapporten: «Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet. En samfunnsøkonomisk analyse av virkninger på folkehelse og produktivitet.»

Les et kortere sammendrag av rapporten her.

Følg Gullvaffel-Podden og nyeste episde om anleggsutvikling og sosial bærekraft her: