Nå skal Idrettsstyret arbeide for at «årsmøtene i idrettsrådene kan vedta å disponere inntil fem prosent av lokale aktivitetsmidler til drift og felles tiltak for idretten i sine kommuner.»
Nå skal Idrettsstyret arbeide for at «årsmøtene i idrettsrådene kan vedta å disponere inntil fem prosent av lokale aktivitetsmidler til drift og felles tiltak for idretten i sine kommuner.»

Nå er det idrettsrådenes tur!

Idrettstinget vedtok i helgen en sak som vil være begynnelsen på en annerledes hverdag for idretten lokalt. Nå skal Idrettsstyret arbeide for at «årsmøtene i idrettsrådene kan vedta å disponere inntil fem prosent av lokale aktivitetsmidler til drift og felles tiltak for idretten i sine kommuner.»

Først - hva er et idrettsråd?  

I hver kommune finnes det et idrettsråd. Det består av idrettslagene fra den kommunen, og det eksisterer for å samle idrettslagene. Det skal være en brobygger mellom idrettslagene og kommunen, og etablere viktige relasjoner til kommunens administrasjon og politikere.  

Norsk idrett har organisert idrettsråd i mange tiår, men de er nok det organisasjonsledd som færrest kjenner til. Også internt i idretten. Samtidig må en spørre seg hvordan det lokale idrettslivet ville sett ut uten idrettsråd?  De jobber for å få på plass gode idrettsanlegg, de fremmer ofte samarbeid mellom idrett og skole, og på mange plasser er idrettsrådet den organisasjonen som binder sammen de ulike lokale frivillige lagene og foreningene.  

Viken idrettskrets har lenge jobbet for å løfte idrettsrådene, fordi vi ser kraften som ligger i sterke idrettsråd.   

Hva betyr idrettstingets vedtak? 

Idrettstingets vedtak betyr at Viken idrettskrets’ arbeid inn mot tinget har resultert i at idrettsrådenes betydning har blitt løftet. Idrettskretsene har lenge jobbet for en styrket posisjon for idrettsrådene. Det har vært en lang kamp. Flere tiår faktisk, og vi er fortsatt ikke helt i mål 

For la oss være ærlige: Det finnes flere uromomenter ved vedtaket. Det vil nå være opp til idrettslagene på årsmøtet i idrettsrådet å beslutte om en ønsker å bruke midler til drift og felles tiltak. Pengene vil komme fra de enkelte idrettslagene, og det kan derfor bli en kime til et dårligere samarbeidsklima. Ikke en start til bedre forhold for idrettsrådene. Det vil sannsynligvis også gjøre det vanskeligere for idrettsrådene å tenke langsiktig. 

Vi velger likevel å konstatere at idretten har fattet et vedtak som styrker idrettsrådenes posisjon.  

For vedtaket er historisk. Mange vil nok si at dette er første gangen idretten har gjort noe i det hele tatt for idrettsrådene. Samtidig åpner vedtaket for mulighet til å etablere skikkelig gode idrettsråd. Det som skjedde i helga var at vi fant nøkkelen, og vi åpnet døra. Men bare litt. Det vil nå delvis være opp til den lokale idretten, idrettsrådene og idrettslagene, til å vise hva som finnes på innsiden av den døren. Vi hadde ønsket vi hadde kommet lengre.  

Nå kan idrettsrådene vise seg frem 

Vi har et kommunevalg i 2023. Det vil på mange måter være en første lakmustest for om idrettsrådene har fått og tatt en annerledes posisjon i egen kommune. Idrettsrådene har med andre ord litt under to år på seg for å rigge seg for suksess.   

Vi i Viken idrettskrets kommer til å jobbe sammen med idrettsrådene gjennom hele 2022 og helt frem til september 2023, for å forberede dem på det kommende kommunevalget. Vi kommer til å lansere en kommuneindeks som vil belyse idrettens rammebetingelser lokalt. Vi kommer til å invitere idrettsrådene til politiske verksteder. Vi kommer til å ta med oss stortings- og fylkespolitikere på en idrettsturné gjennom Viken, for å diskutere og løfte frem idretten som en viktig lokal aktør for både mer aktivitets- og idrettsglede. 

For i 2022 og 2023 er det idrettsrådenes tur!