I sommer ble Regjeringens plan for økt fysisk aktivitet lansert. I den kan en lese at Regjeringen «vil legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet.» Når planen ble lansert så fortalte Helse- og omsorgsminister Bent Høie hvordan han så på fysisk inaktivitet:
– Det er en urovekkende utvikling, som vi må ta på stort alvor.
Likevel setter regjeringspartiene nå målet til side. Det er overraskende, fordi Venstre vil legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving. KrF ønsker å innføre en time fysisk aktivitet hver dag i skolen, og Høyre vil ha mer fysisk aktivitet i skolen. Det skriver de selv i sine partiprogrammer.
Regjeringen mener nå at en aktivitetsbank som skal inspirere både lærere og elever til mer og bedre aktivitet er det samme som Stortingets oppfordringsvedtak fra 2017 om 60 minutter daglig fysisk aktivitet for alle elever i den norske grunnskolen.
Det har lenge vært et fokus å få mer fysisk aktivitet. Senter for fysisk aktiv læring i Sogndal (SEFAL) og Hortenskolene, inspirert av nestorene Geir Kåre Resaland og Ole Petter Hjelle, har vært to av foregangsmiljøene for dette. Det vil overraske oss om de mener dette statsbudsjettet er et steg i riktig retning.
Viken idrettskrets ser på forslaget med bekymring
-Vi har nå en litt spesiell parlamentarisk situasjon med en mindretallsregjering som argumenterer mot egne partiprogrammer og et Stortingsvedtak. Jeg kunne ha humret litt over det, hvis resultatet ikke hadde vært at barn ble litt mindre aktive med alle de konsekvenser dette medfører, sier Roar Bogerud, leder i Viken idrettskrets.
Bilde: Roar Bogerud, styreleder i Viken IK
Det er mye som tyder på at fysisk aktivitet i skoletiden har klar effekt på elevenes fysiske og psykiske helse. Samtidig er det kjent at vi mennesker er genetisk programmert til å spise og hvile når vi kan. Våre indre signaler til å stoppe og spise og til å bevege oss er langt svakere. Slik sett blir vi rammet av vår økende velstand.
– Det er konsensus i Norge om at vi trenger å styrke folkehelsa. Vi ser at det er økende inaktivitet, overvekt og at sosiale helseforskjeller truer den norske helse- og velferdsmodellen. Da er det betenkelig at regjeringen trekker tilbake den foreskrevne medisinen og nøyer seg med å anbefale oss å gjøre egne vurderinger, sier Hilde Stokke leder av Viken idrettskrets folkehelseutvalg.
For 16 år siden var det KrF som hadde helseministeren. Dagfinn Høybråten maktet da å sikre det endelige gjennombruddet for den såkalte røykeloven. I dag er vi rimelig samstemte om at loven ikke ble innfridd ved påklistring av røde varseltrekanter eller skremselspropaganda. Endringen kom ved et reelt forbud.
Ved effektueringen av loven røkte hver fjerde nordmann. Nå røyker en av ti.
– Det er ikke mengden kunnskap det kommer an på. Fordi vi vet at over 80 prosent av norske ungdommer mellom 11 og 17 år driver med så lite fysisk aktivitet at det er skadelig for helsen. Det betyr ikke at ungdommen har begynt å røre på seg, fortsetter Hilde Stokke.
Kan løsningen finnes i samarbeid?
Tydelige insentiver for å skape forandring kan fungere også for fysisk aktivitet. Drammen kommune gjorde et lokalt vedtak om å innføre 60 minutter fysisk aktivitet i grunnskolen høsten 2014. Plutselig ble skolen, ubehagelig nok, målt på ytterligere et kriterium. Det åpnet døren for et samarbeid mellom skolene og de lokale idrettslagene. Under fanen «Aktive Lokalsamfunn» har de forent seg om å gi en trygg og aktiv oppvekst til barn og unge i sine nærmiljøer.
Aktive lokalsamfunn er nå noe Viken idrettskrets, godt støttet av Sparebankstiftelsen, jobber for å lansere i flere kommuner. Vi har begynt jobben i Lillestrøm og Sarpsborg, og i Asker jobber idrettsrådet allerede så bra at de ser ut til å kunne bli en ny foregangskommune.
– Det vi har erfart er at skolene har fått drahjelp av ressurser som brenner for å formidle sin egen bevegelsesglede til andre. Idrettslagene har fått utvidet sitt perspektiv og fått et vindu ut mot de barna som i mindre grad deltar i den ordinære idretten. Derfor er vår oppfordring til Regjering og Storting å snu. Det er fortsatt mulig å fortsette på den linjen en har begynt på, og som gjør Norge litt mer aktivt og friskere. Fordi som psykolog Van der Meer fra NTNUI har sagt «Barnas hjerner utvikler seg i takt med fysisk aktivitet», avslutter Roar Bogerud.
Presse bes om å ta kontakt med Roar Bogerud for ytterligere kommentarer.
E-post: roar.bogerud@idrettsforbundet.no
Telefon: 91 69 30 61