Juridiske konsekvenser for idretten som følge av koronaviruset

Den 12.mars 2020 fattet Helsedirektoratet, med hjemmel i smittevernloven § 4-1 andre ledd, vedtak om forbud mot/stengning av blant annet idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs, samt treningssentre, se her.

Vedtaket gjelder fra 12. mars 2020 kl. 18:00 og til og med 26. mars 2020 med mulighet for forlengelse. Dette innebærer at idrettens kjerneaktivitet er forbudt, og at overtredelser kan straffes med bot eller fengsel.

Riksadvokatembetet arbeider nå med å utarbeide nasjonale retningslinjer for hvordan ulike brudd på smitteverntiltak skal håndteres strafferettslig, men har allerede varslet at eventuelle straffbare brudd på smittevernloven vil bli tatt på største alvor av påtalemyndigheten, se her.

For NIFs organisasjonsledd er det derfor svært viktig å overholde vedtaket og ikke selv organisere idrettsaktivitet, eller medvirke til at andre organiserer idrettsaktivitet, i strid med vedtaket.

Virusutbruddet innebærer at både idretten, og andre, vil få problemer med å gjennomføre inngåtte avtaler på den måten, eller til den tid, som partene avtalte eller forutsatte ved avtaleinngåelsen.

Nedenfor har vi derfor utarbeidet noen generell råd til organisasjonsleddene.

Det er styret, som høyeste myndighet mellom årsmøter/ting, som er ansvarlig for å vurdere konsekvensen av koronavirus-situasjonen og de tiltak som må iverksettes.

Dersom det er nødvendig med vedtak fra årsmøtet, må styret innkalle til et ekstraordinært årsmøte. Dette kan, som følge av den ekstraordinære situasjonen avholdes digitalt, og NIF vil utarbeide informasjon om hvordan dette kan gjennomføres.

Les mer om gjennomføring av årsmøtet her.

De fleste organisasjonsledd har inngått mange ulike avtaler. Noen av avtalene pålegger organisasjonsleddet selv plikter, mens andre avtaler pålegger andre plikter overfor organisasjonsleddet. 

Eksempler på slike avtaler kan være:

• Utleie av anlegg, eller leie av anlegg
• Arbeidsavtaler og oppdragsavtaler
• Samarbeidsavtaler/sponsoravtaler
• Levering av varer og tjenester til organisasjonsleddet

Ikke alle avtaler påvirkes negativt av koronaviruset, men noen kan det.

Når avtalene gjennomgås, bør man lage en liste over de avtalene som er gjennomgått, for å få en god oversikt over dette. Dersom man ikke finner en avtale, må man kontakte avtaleparten og be om kopi. Det er i begge parters interesse at mulige negative konsekvenser av koronavirus-situasjonen blir klarlagt og håndtert.

Til hver avtale på listen bør det knyttes noen kommentarer til hvilke mulige problemer koronaviruset har skapt eller kan skape for oppfyllelsen av avtalen. Husk at organisasjonsleddet kan være den som er forpliktet til noe, men at det er like viktig å sjekke også der organisasjonsleddet har rettigheter som kan bli påvirket av koronavirus-situasjonen.

Til hver avtale bør det fremgå:

• når avtalen ble inngått
• hva partene har forpliktet seg til
• når partene skal levere det de er forpliktet til
• hvilke problemer koronavirus-situasjonen har skapt, eller kan skape,
• hvilken mulighet organisasjonsleddet selv og den andre parten har til å gjennomføre avtalen
• når disse problemene oppsto, eller vil kunne oppstå
• og hvilket omfang problemene har fått, eller kan få, for eksempel hvilke økonomisk tap som kan oppstå ved mangelfull oppfyllelse av avtalen.

Etter gjennomgangen, bør de mest kritiske utfordringene løses først. Har man ansatte, er det f.eks. viktig å vurdere ev. permittering.

Kjøp av varer og tjenester vil være omfattet av alminnelig lovgivning, som vil få betydning dersom f.eks. en vare ikke kan leveres iht. avtalen som følge av koronasituasjonen. Dette skriver NHO om lovregler og korona, på sin hjemmeside.

Undersøk vilkårene i avtalen:

• kan avtalen sies opp?
• kan man foreta en avbestilling?
• kan man utsette oppfyllelse av avtalen?
• har avtalen regulert frister for oppsigelse, avbestilling, eller for å melde fra når det oppstår forhold som får betydning for muligheten til å oppfylle forpliktelsene etter avtalen?
• har avtalen regulert om det er bestemte formelle krav til en oppsigelse osv.?
• har avtalen regulert konsekvensene av at en av partene ikke kan gjennomføre sin forpliktelse etter avtalen?

Husk at alle parter i et avtaleforhold har en generell plikt til å redusere sitt eget tap i en situasjon der en avtale misligholdes av en av partene.

Dersom man ser at en fremtidig oppfyllelse av en avtale kan bli forhindret, bør man ta kontakt med motparten for å diskutere situasjonen.

Utgangspunktet i norsk rett er at partene er forpliktet til å oppfylle avtalens forpliktelser til den tid som er avtalt og at manglende oppfyllelse kan medføre erstatningsansvar. Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet, og det er åpenbart at koronapandemien kan være et slikt unntak. Det betyr imidlertid ikke at et organisasjonsledd kan vise til pandemien og mene seg helt fritatt fra de forpliktelsene organisasjonsleddet har påtatt seg. Idrettslag som har avtaler som påvirkes av koronapandemien, må vurdere hver enkelt avtale konkret, og kontakte juridisk bistand ved behov.

Nedenfor gis det en generell gjennomgang av force majeure og hvilken betydning det kan få for oppfyllelse av en eksisterende avtale.  

Med «force majeure» menes ekstraordinære og upåregnelige omstendigheter utenfor partenes kontroll, som partene ikke kan avverge, og som partene heller ikke kunne forutsatt på avtaletidspunktet. Eksempler på dette er krig, naturkatastrofer, opprør og liknende.

Etter norsk rett kan force majeure frita en part fra å oppfylle kontraktsforpliktelsen og erstatningsansvar så lenge situasjonen vedvarer.

Virusutbruddet har utviklet seg i flere faser, fra det første tilfellet ble konstatert i Kina 31.12.2019, til 11.03.2020 da Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte at utbruddet er en pandemi.

Offentlige myndigheter har innført en rekke tiltak og gitt anbefalinger som berører den idrettslige aktiviteten. Den 12.03.2020 vedtok Helsedirektoratet med hjemmel i smittevernloven § 4-1 andre ledd et eget forbud som spesifikt er rettet mot idrett. Fra og med 12. mars 2020 kl. 18:00 er det etablert et forbud mot/stengning av blant annet idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs, samt treningssentre. Vedtaket gjelder fra nevnte tidspunkt og til og med 26.mars 2020 med mulighet for forlengelse. Dette innebærer at idrettens kjerneaktivitet er forbudt, og at overtredelser kan straffes med bot eller fengsel.

Om viruset er en force majeure-situasjon som kan påberopes, og i så fall fra hvilket tidspunkt, er det ikke mulig å gi et generelt svar på. Som nevnt må dette alltid vurderes konkret.

Et nasjonalt vedtak som forbyr all organisert idrettslig aktivitet som følge av en pandemi, vil i utgangspunktet utgjøre en force majeure-situasjon for avtaler som ble inngått før vedtaket ble fattet og som forutsetter gjennomføring av idrettsaktivitet.

Der det et inngått avtaler som forutsetter gjennomføring av idrettsaktivitet i perioden der det foreligger et nasjonalt forbud mot dette, vil organisasjonsledd kunne vise til force majeure som grunnlag for å kunne utsette levering, og/eller unntas for erstatningsansvar.

Ikke alle avtaler vil påvirkes av virusutbruddet og myndighetenes pålegg, og det er viktig at det vurderes konkret for den enkelte avtale om virusutbruddet eller Helsedirektoratets vedtak faktisk utgjør en force majeure situasjon som vanskeliggjør eller umuliggjør gjennomføringen av avtalen.

For avtaler med oppfyllelsesdato før Helsedirektoratets vedtak ble fattet, kan det også ha vært fattet vedtak av lokale myndigheter som påvirket partenes mulighet til å gjennomføre avtalene.

Man må undersøke avtalen for å se om en slik klausul finnes, eller om force majeure-situasjoner er beskrevet på annen måte. Det er derfor viktig å gjennomgå avtaledokumenter eller i standardvilkår som dere har fått tilsendt, eller som ligger på nett, eller i avtaledokumenter eller standardvilkår dere selv har utarbeidet.

Dersom avtalen har en force majeure-klausul, kan denne regulere ulike forhold. Partene kan f.eks. på forhånd ha bestemt at noe skal, eller ikke skal, utgjøre force majeure. Det kan også være avtalt frister en part må overholde for å varsle motparten om forholdene, og det kan være avtalt hva partene skal kunne kreve av hverandre dersom det foreligger force majeure. Dette kan være f.eks. begrensninger i adgangen til å kreve erstatning.

Virkningen av at det er inntatt en force majeure-klausul vil derfor kunne variere avhengig av typen avtale som er inngått (f.eks. kjøpekontrakter, husleieavtaler, entreprise-kontrakter, tjenestekjøp etc.), om det foreligger lover som regulerer force majeure innenfor den aktuelle avtaletypen.

Nei, force majeure er også et generelt avtalerettslig prinsipp som vil kunne påberopes selv om det ikke er regulert i avtalen. Uavhengig av om kontrakten inneholder et vilkår om force majeure eller ikke, vil en pandemi og konsekvensene av denne som gjør det umulig å oppfylle kontrakten, normalt være en slik hendelse som innebærer at det foreligger force majeure.

Det kan også være at slike tilfeller er regulert i lovgivning knyttet til den aktuelle avtaletype, eller at det på annen måte er regulert hvilke konsekvenser det har at en av partene er forhindret fra å oppfylle sin del av en avtale.

For eksempel har kjøpsloven, som gjelder for alle kjøp med mindre annet er fastsatt i lov, regulert hvordan en selger kan fritas for plikten til å oppfylle avtaler. Etter kjøpsloven § 23 har en kjøper rett til oppfyllelse av avtalen, med mindre det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller for så vidt oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller.

I situasjonen der Helsedirektoratet har nedlagt forbud mot organisert idrettsaktivitet som følge av pandemien vil det foreligge force majeure for avtaler som ikke kan gjennomføres som følge av forbudet.

Det er viktig at organisasjonsledd holder seg oppdatert på eventuelle nye vedtak fra Helsedirektoratet, og eventuelle vedtak fattet av lokale myndigheter, slik at en er kjent med når idrettslaget kan gjenoppta normal aktivitet.

Selv når det ikke lenger foreligger et forbud etter smittevernloven, kan det fremdeles foreligge råd fra offentlige helsemyndigheter om å ikke drive idrettsaktivitet som følge av pandemien. Dette vil kunne medføre at medlemmer, frivillige og publikum ikke ønsker å delta på idrettslig aktivitet, og pandemien vil derfor fremdeles kunne være til hinder for at organisasjonsleddet kan oppfylle sine forpliktelser etter inngåtte avtaler.

Dersom organisasjonsleddets egen ytelse blir påvirket av en force majeure- situasjon, må man si fra til den andre avtaleparten så raskt som mulig, slik at denne kan begrense sitt eget tap. Deretter må man gå i dialog med avtaleparten for å se om det er mulig å bli enige om en annen løsning. Hvis pandemien vil påvirke en annen parts ytelse overfor organisasjonsleddet, bør man også ta kontakt med den andre parten for å forsøke å løse situasjonen.

Dette varierer fra de forskjellige avtaletypene. F.eks. har kjøpsloven og husleieloven regler som regulerer virkningene av en force majeure-situasjon. Som generell hovedregel vil en part som blir forhindret fra å oppfylle en avtale pga. pandemien, bli fritatt for plikten til oppfyllelse helt eller delvis. I hvor stor grad avtaleparten kan komme seg ut av forpliktelsene etter avtalen, eller få utsatt eller redusert sine plikter vil avhenge av eventuell lovgivning, hva som står i avtalen og den konkrete situasjonen. Det er derfor viktig å lese avtalen og få oversikt over leveringsvilkår, oppsigelsesvilkår mm. Ved behov bør en engasjere advokat. Dersom en avtalepart kunne forutsett problemene som pandemien skaper, vil det tale mot at parten blir fritatt for ansvar. Dette kan være tilfelle dersom avtalen ble inngått på et tidspunkt der det allerede var kjent at det var omfattende spredning av viruset i Norge. 

Først og fremst må det vurderes om det er mulig å oppfylle en fremtidig avtale, eller om det er en risiko for at avtalen ikke kan oppfylles som følge av pandemien. Er dette usikkert, er anbefalingen å vente med å inngå kontrakten. Force majeure kan ikke påberopes i en situasjon der den ekstraordinære situasjonen og konsekvensene av denne er kjent på avtaletidspunktet. Blir kontrakten likevel inngått, må det inntas en oppsigelsesadgang ev. også tas et eksplisitt forbehold knyttet til problemer som koronapandemien kan medføre. Avtalepartene bør diskutere dette spesifikt og sikre at avtalen er tydelig på både hva som skal utgjøre en hindring, når og hvordan en slik hindring kan gjøres gjeldende, og hva konsekvensene av en hindring skal være.

Dette vil være regulert ulikt i forsikringsavtaler. Skaff derfor oversikt over organisasjonsleddets forsikringer og undersøk om force majeure eller andre lignende omstendigheter, er omtalt. Dersom organisasjonsleddet selv eier anlegg ev. gjennom datterselskaper, må også forsikringsavtalene knyttet til anlegget vurderes. Dersom idrettsanlegg må stenges og organisasjonsleddet derfor taper inntekter, må det avklares om det finnes en avbruddsforsikring som kan dekke deler av tapet. Det samme gjelder dersom arrangementer må avlyses.  

Dersom pandemien påfører et organisasjonsledd store tap er det viktig at det tas særskilte grep for å beholde oversikt over økonomien til organisasjonsleddet. I slike tilfeller er det helt avgjørende å skaffe seg en full oversikt over den økonomiske situasjonen til organisasjonsleddet. Dette omfatter en oversikt over likviditeten. Hva har man i banken? Har man ufakturerte beløp, eller beløp som er fakturert, men ikke betalt? Lag også en oversikt over gjelden. Når er neste lønnsutbetaling? Hvor mye skal betales i MVA, hva skylder man leverandørene, og når forfaller gjelden? Lag et likviditetsbudsjett som går minst 90 dager frem i tid.

Det er viktig å redusere kostnader. Dette kan omfatte permittering av ansatte. Har organisasjonsleddet banklån, er det viktig å snakke med banken. Banken vi i en slik situasjon trolig være positiv til avdragsfrihet.

Dersom styret ser det ikke vil være mulig å dekke all usikret gjeld med tilgjengelige eiendeler, må det vurderes å fryse betaling av eksisterende gjeld og kun foreta kontante innkjøp inntil man har full oversikt. Kreditorer bør kontaktes for å vurdere om det er mulig å avtale utsatt betaling.  Er situasjonen kritisk nok bør man også forhandle med banken om fritak eller utsettelse av betaling av renter.

Dersom organisasjonsleddet kommer i en situasjon hvor det ikke kan betale sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, må det søkes bistand fra noen med nødvendig kompetanse knyttet til hvilke plikter man har ved betalingsvansker. I første omgang bør organisasjonsleddets revisor eller regnskapsfører bes om råd, alternativt kan man snakke med noen med økonomikompetanse. I verste fall kan det være riktig å begjære konkurs.  Før et idrettslag gjør dette, må idrettskretsen kontaktes.

Forskjellen mellom betaling av medlemskontingent/treningsavgift i en medlemsorganisasjon, og betaling for deltakelse i kommersielle trenings-/ idrettsaktiviteter.

Det er en stor forskjell mellom et idrettslag og et kommersielt treningssenter. Dette påvirker blant annet adgangen til å kreve tilbakebetalt kontingenter og treningsavgifter som allerede er innbetalt.

Et idrettslag er en forening med personlige medlemmer som har til formål å drive idrett. Det er medlemmene selv, som gjennom idrettslagets organer, beslutter hvilke aktiviteter idrettslaget skal drive, og nivået på kontingenter og avgifter. Medlemmene er derfor selv ansvarlige for hvordan lagets aktiviteter finansieres og organiseres. Det viktigste bidraget av økonomisk verdi er imidlertid den frivillige innsatsen fra medlemmene. Dette innebærer at selv om idrettslagets medlemmer betaler kontingenter og avgifter, vil dette normalt ikke være tilstrekkelig til å realisere idrettslagets formål uten medlemmenes frivillige innsats.

Medlemmene inngår normalt ingen avtale med idrettslaget som spesifiserer hvilket idrettslig tilbud medlemmene kan delta i, men medlemmene får rettigheter og plikter knyttet til den idrettslige aktiviteten gjennom sitt medlemskap i idrettslaget, og gjennom de vedtak medlemmene fatter.

Disse særtrekkene ved et medlemskap i et idrettslag, skiller seg fra et kundeforhold i f.eks. et kommersielt treningssenter som er en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, der den næringsdrivende har fortjeneste til formål.

Selv om medlemmer krever tilbakebetaling av kontingenter/avgifter, og mener at idrettslaget er juridisk forpliktet til dette, innebærer ikke det at styret av den grunn har adgang til å tilbakebetale. Dersom idrettslaget er i en situasjon der det ikke har midler til å betale regninger og andre forpliktelser, vil verken styret eller årsmøtet kunne beslutte å prioritere tilbakebetaling til medlemmer på bekostning av andre kreditorer.

Styret er dessuten ansvarlig for en forsvarlig drift av idrettslaget, også fremover. Styret må derfor vurdere hvilke konsekvenser myndighetenes forbud har for virksomheten, og hvordan en tilbakebetaling vil kunne slå ut for idrettslagets økonomi og de forpliktelser som påhviler idrettslaget, f.eks. eventuelle ansatte. Dersom kontingenter/avgifter ennå ikke er utfakturert, bør styret vurdere om dette skal utsettes til den idrettslige aktiviteten er i gang igjen.

Dersom styret ser at driftsstansen samlet sett vil gi en besparelse for idrettslaget, vil det være opp til et årsmøte å vurdere hvordan et overskudd i idrettslaget skal disponeres. Det kan være at medlemmene ikke ønsker at overskudd skal benyttes til tilbakebetaling av kontingenter/avgifter, men at de for eksempel skal benyttes til å redusere fremtidige kontingenter/avgifter eller til nedbetaling av lån.

Styret må sørge for å holde medlemmene informert om de vurderinger som gjøres og de tiltak som iverksettes. Dersom enkeltmedlemmer likevel krever tilbakebetaling, må disse fremme dette for årsmøtet.