Daglige konflikter gjør at idrettslag trenger gode råd

Bekymringsmeldinger om digital mobbing, bildedeling, foreldre som krangler, styremedlemmer som opplever mobbing, uenigheter om hallfordeling, mulige brudd på arbeidsmiljøloven.

Denne lista tegner et bilde på hvilke bekymringsmeldinger idrettskretsen mottar ukentlig fra idrettslag.

- Mange av disse sakene er en påkjenning for mange medlemmer og tapper energien ut av idrettslagene, forteller Roar Bogerud, styreleder i Viken idrettskrets. 

Idrettskretsen er ikke profesjonelle på håndtering av etikk og moral, eller saker hvor lovbrudd ikke kan dokumenteres i tilstrekkelig grad. Vi blir ofte en part i saken og det er på tide at idrettslag får et verktøy til i verktøykassa når medlemmer er i en fortvilet situasjon.

Administrasjonen i Viken idrettskrets og styreleder tok nylig kontakt med konfliktrådet for å høre hvordan de legger til rette for konfliktløsninger – også for idrettslag!

Idretten løser konflikter hver dag

Konfliktrådet er en statlig tjeneste, en gratis tjeneste til alle landets borgere. Det ikke alle er klar over er at dette også er et lavterskeltilbud som gjelder for idrettslag.

Berit HA.jpgBerit Hagen er seniorrådgiver i Konfliktrådet. Berit er i tillegg trener i Greipstad IL og har blant annet sittet i forbundsstyret til Håndballforbundet. Hun forteller:

– Først må jeg si at idretten generelt er gode på konflikthåndtering. Trenere og ledere løser store og små konflikter hver eneste dag! Men så er det slik at noen av dem eskalerer og idrettslag trenger bistand. Da er vi en nøytral instans som kan kontaktes med mål om å gjenopprette tillitt, fortsetter hun.

Fratakelse av medlemskap

I 2015 kom muligheten for idrettslag å frata medlemmer medlemskapet i inntil et år i særlige tilfeller. Denne hjemmelen har ikke blitt benyttet mange ganger av idrettslag, og kan ha hatt en forebyggende effekt for eskalering av ulike konflikter. NIFs lov har også sanksjonsbestemmelser som idrettslag kan benytte seg av for brudd på idrettens regelverk, vedtak eller alminnelig god oppførsel.

Regelverk er ofte til hinder for å finne riktig løsning

- Vi bruker ikke lovverk og tolkninger av regler, men menneskelige kompetanse i gjenopprettende prosesser. Det er viktig å få snakket om alvorlige saker, ta ansvar for det man har gjort eller sagt. En menneskelig prosess har også en forebyggende effekt. Vi må selvsagt ha lover og regler, men man utestenger også med regelverk. Regelverk kan være til hinder for å finne riktig løsning. Å hoppe på rettslige prosesser gjør det verre å starte forsoning, forteller Berit Hagen. Dette avhenger selvfølgelig av alvorlighetsgraden, legger hun til.

Reintegrering og gjenopprettelse av tillitt

Konfliktrådet behandler daglig saker som har vært innom rettsapparatet. Det gjelder skadeverk til smånasking, vold og trusler. 

– Vi mottar ofte saker som har vært til behandling i rettsapparatet. Påtalemyndighetene overfører enkeltsaker til behandling i konfliktrådet. Vi inviterer til en samtale som ender godt på begge sider. Dette er ingen fasit, og det kan bli brudd i de avtalene som det enes om i møtene, men jeg har vært i samtaler med gjengmedlemmer, store, sterke karer med tatoveringer over hele kroppen som puster lettet ut, feller tårer og tar en forsonings-øl etterpå. Det er ofte tøffere å ha møte i konfliktrådet enn å få en bot.

Hva kan idrettslag gjøre?

Idrettskretsen opplever en stabil pågang av saker som omhandler motstridende interesser i idrettslag og bekymringsmeldinger om pågående overtredelser av gjeldende regelverk. Det er idrettslagene selv som eier disse problemene, og de opplever at det er vanskelig å finne riktig inngang.

- Dersom dere får inn en sak fra et idrettslag om for eksempel digital mobbing eller krangling i styrerommet, hvordan ville dere gått frem?

  • Drøft saken med oss først! Ring oss og fortell og spør så vurderer vi sammen. Vi har også en hjemmeside hvor man kan melde inn saker.
  • I slike sivile saker på litt lavere nivå bruker vi mye tid på introduksjonsfasen. Det er også frivillig å møte med oss. Det er viktig å få snakket med alle berørte. Berørte parter må enes om å møte.
  • Så setter vi oss sammen, ikke for å mekle, men for å bryte ned sosiale murer og løse ting på lavest mulige nivå. Det kan være at man trenger mer enn ett møte.

Alvorlighetsgraden har en del å si på prosess. Når konfliktrådet mottar saker kan det ofte skyldes reelle straffbare forhold med ønske om forsoning, men også misforståelser, forskjellige oppfattelser av hendelser, mangel på informasjon, nabokrangling med mer. 

- I en nabokrangel er det mye rimeligere å bruke konflikrådet enn advokater. Krever derimot saker en besluttende institusjon har vi et samarbeid med blant annet forliksrådet, sier Berit Hagen.

Idrettslag må ha konfliktrådet på agendaen

I dag har konflikter i idrettslag store ringvirkninger på personlig nivå. Idrettskretsen opplever at medlemmer føler seg ekskludert eller mobbet ut av idrettsmiljøer. Dette kan ha sterk innvirkning på et lokalsamfunn fordi idretten ofte er sterkt knyttet til identiteten til mange medlemmer. Derfor er det uhyre viktig å ha en plan når krisa er ute.

- Jeg ser et stort potensiale i å ha konfliktrådet med på laget som en del av konflikthåndtering for idretten. Dette må frem på agendaen og spesielt med fokus på reintegrering. Vi ser daglige oppslag rundt utfordringer som rasisme og diskriminering i idretten og ser oss nødt til å feste grep om gode verdier og etiske retningslinjer for grasrota. Vi må ikke lenger snakke om gode verdier, men etterleve dem! sier Roar Bogerud, Viken idrettskrets.

Konfliktrådet er med på en fremtidsløsning som er bra for partene og for de aktive lokalsamfunnene. Dette er en mye rimeligere måte å løse konflikter på enn bruk av advokater, restriksjoner og straff. Faktisk helt kostnadsfritt.

Fakta:

  • Konfliktrådet er en statlig tjeneste til alle.
  • 12 konfliktråd med 22 kontorer over hele landet (Viken: Oslo/Akershus, Buskerud og Østfold)
  • Konfliktrådet har både straffesaker og sivile saker. 550 meklere bidrar til løsning med fokus på gjenopprettende prosesser ved bruk av menneskelig kompetanse.
  • Nettside: www.konfliktraadet.no