Idretten har lenge vært skeptisk til måten fylkeskommunen ønsker å gjennomføre det grønne skiftet for kunstgress på.
Idretten har lenge vært skeptisk til måten fylkeskommunen ønsker å gjennomføre det grønne skiftet for kunstgress på.

Idrettskretsen er skeptisk til gummigranulatvedtak

Fylkeskommunen ønsker å være først ute med kunstgressbaner uten gummigranulat. Idretten ønsker å bruke innfyll hvor 99,2 % av gummien er tatt vekk. Det er ikke bra nok for fylkeskommunen. Lørdag møtes de ulike synspunktene til debatt som Romerike blad streamer via Amedias tjeneste Direktesport.

Undersøkelse viser at det stort sett er idretten som må betale det grønne skiftet til tross for støtte fra Viken fylkeskommune.

I et vedtak fra 28. oktober 2021 har Viken fylkeskommune gjort det vanskeligere å få spillemidler til kunstgressbaner som har gummigranulat. Idretten har lenge vært skeptisk til måten fylkeskommunen ønsker å gjennomføre det grønne skiftet for kunstgress på.   

–Vi ønsker at samfunnet bygger bærekraftige idrettsanlegg for å skape mangfoldige aktivitetsmuligheter. Men vi må klare å ha tre tanker i hodet samtidig. Hvordan påvirker miljømessige krav den sosiale og den økonomiske siden ved en sak? Her mener vi at det nå er så stor ubalanse at vi må si ifra, sier styreleder Roar Bogerud. 

Opphetet debatt om kostnader og funksjonalitet 

Kostnadene og spillegenskapene ved å bytte type innfyll har vært en av de mest debatterte idrettspolitiske sakene de siste årene. Det er spesielt banenes funksjonalitet på vinteren som har vist seg å være utfordrende. Banene blir isete og ikke mulige å spille på, ifølge flere fotballklubber.  

Samtidig er det ikke forbud mot å bygge, eller motta spillemidler til kunstgressbaner med gummigranulat. Fylkets vedtak handler kun om at de prioriterer slike søknader lavest. Men fylkeskommunen har ikke anledning til å forby gummigranulat. 

– Det er intet forbud mot å anlegge baner med granulat i Norge, og vi ser allerede breddeklubber som ser på finansiering uten spillemidler for sine prosjekter. Og når alternativet innebærer dårligere egenskaper for spillerne er ikke det så rart, sier styremedlem Pål Thomassen 

Nytt innfyll skaper dyrere og isete baner - gammelt innfyll er ikke forbudt 

At fotballklubber nå vurderer å bygge kunstgressbaner med gummigranulat handler først og fremst om hvilke spillegenskaper banene får, men faktisk også om kostnader.  

Fylkeskommunen har satt av en pott på tre millioner for å gjøre overgangen enklere for idretten. Alternativt innfyll er dyrere, men hvor stor er forskjellen mellom å bygge en kunstgressbane uten spillemidler og en med ny type innfyll?  

En kostnadsanalyse Viken idrettskrets har gjennomført viser at hvis et idrettslag velger å bygge en kunstgressbane uten å søke om spillemidler, vil det fortsatt være billigere enn om de velger en med kork som innfyll.  

Det vil koste omtrent 2,6 millioner å investere i en kunstgressbane med korkinnfyll,etter at en har fått spillemidler. En vanlig kunstgressbane med gummigranulat koster, uten spillemidler, 2,7 millioner. En bane med korkinnfyll vil imidlertid være dyrere i drift, så sluttsummen, ifølge kostnadsanalysen til idrettskretsen, viser at etter ti år vil det faktisk være omtrent 400 000 kroner dyrere å velge kork som innfyll. 

–Vi ser jo at en bærekraftig utvikling ofte innebærerøkte kostnader. Idretten har samtidig et press på seg fra samfunnet om å senke kostnadene. Da må vi som samfunn lage løsninger som ikke innebærer økte kostnader for idretten, sier Bogerud. 

Idrettskretsen har pekt på at et akseptabelt innfyll er såkalt bioflex-innfyll. Det er sand med gummi rundt hvert sandkorn. Det har 99,2% mindre gummi enn gummigranulat. Det er dyrere enn gummigranulat, og det koster mer å drifte. Men den oppleves av spillere som et bedre alternativ.  

Dette alternativet vil bli prioritert lavest i Viken fylkeskommune i fremtiden.  

Hva skjer når fylkeskommunens penger er slutt? 

Spørsmålet er også hva som skjer når fylkeskommunens ekstramidler er slutt. Står idretten igjen med dårlige og dyrere alternativ? 

–Hva skjer når de tre millionene fra fylkeskommunen er slutt? Må idrettslagene ta alle kostnader alene? Vi mener at vedtaket rett og slett er fattet altfor tidlig, ettersom reelle alternativer egentlig ikke eksisterer, avslutter Bogerud. 

Viken idrettskrets ønsker en bedre løsning 

«Viken idrettskrets ønsker å bidra til utviklingen av bærekraftig anleggsutvikling.   

VIK vil derfor vurdere alle mulighetene for å påvirke politisk slik at de konsekvensene vedtaket i Viken Fylkeskommune den 28.10.2021 vil ha for folkehelsen, idretten generelt og fotballen spesielt blir synliggjort for beslutningstakerne.   

Målsettingen med en politisk påvirkning er at ikrafttredelse av vedtaket om ikke å prioritere spillemidler til baner med granulat utsettes, helst til det etableres nasjonale regler, men en utsatt ikrafttredelse til eksempelvis 1.1.2025 vil i første omgang redusere de negative konsekvensene.» 

 

Inviterer til paneldebatt – streames av Romerike blad 

Pressen inviteres til paneldebatt eller til å følge streaming (via Amedias tjeneste Direktesport) lørdag 26. mars klokken 11.30 – 12.30  

 

Sted: ThonHotell Arena, Nesgata 1, Lillestrøm 

Disse stiller i debatten: 

Turid Kristensen - Stortingsrepresentant, Høyre
Kathy Lie - Stortingsrepresentant, SV
Cecilie Agnalt - Leder av kulturkomitéen i Viken fylkeskommune, Arbeiderpartiet
Kjell Arne Hermansen - Kommunepolitiker i Drammen, Høyre
Per Nygren, Lillestrøm idrettsråd
Pål Thomassen - Leder av anleggsutvalget i Viken idrettskrets
Kim Gabrielli - Direktør i UN Global Compact Norge

Debattleder: Andreas Selliaas, idrettspolitikk.no 

 

Mer informasjon om anleggskonferansen og paneldebatten https://www.idrettsforbundet.no/idrettskrets/viken/kalender/anleggskonferanse-lillestrom/